Gå til hovedinnhold
Havforskningsinstituttet HI Åpne/Lukke hovedmeny
English <- Tilbake

Har vurdert hvor sårbar naturen i havområdene våre er

Dykker i tareskog

Dykker i tareskog. 

Fotograf: Erling Svensen/HI

Havforskerne har sett på hvordan fisk, andre dyr og marin natur påvirkes av ulike typer menneskelig påvirkning. 

Publisert: 19.10.2022 Oppdatert: 02.11.2023 Forfatter: Stine Hommedal

– Denne rapporten er nok mer et oppslagsverk, enn en rapport man leser fra perm til perm, smiler forsker Cecilie Hansen ved Havforskningsinstituttet (HI).  

– Det er en murstein av en rapport, men så har vi også gjort et omfattende arbeid. 

Mildt sagt. 44 ledende eksperter, 36 av dem fra HI, sammen med forskere fra Norsk Polarinstitutt, Cefas, NINA, Forsvarets forskningsinstitutt og NIVA, har vært med. 

De har vurdert hvor sårbare 9 hovedgrupper av miljøverdier er for 17 forskjellige typer menneskelig påvirkning.

Ekspertene har vurdert sårbarheten generelt for norske havområder, men også for hvert enkelt foreslått «SVO» - som betyr særskilt verdifulle og sårbare område.

Puh. 

fiskefartøy i bølgete sjø forbi høye nakne fjell
Hvor sårbar er naturen for de ulike menneskelige påvirkningene? Det har forskerne gått i dybden på. Foto: Paolo Cipriani/HI 

Ønsket å se på påvirkningene samlet 

Målet har vært å lage et solid kunnskapsgrunnlag for god forvaltning, og for å kunne se på påvirkningene samlet. 

– Det vi mennesker holder på med, både til havs og på land, gjør arter og natur mer utsatt. Så vi har vurdert dette for hver enkelt gruppe, i ulike områder, forklarer Hansen. 

– Det vi ser, er at noen arter er mer sårbare enn andre, og at noen områder er mer utsatt for negative effekter enn andre. 

Forskerne har vurdert hvor sårbare de ulike artene og områdene er for ulike typer påvirkninger, som for eksempel oljesøl - de har ikke undersøkt om det er oljesøl i det aktuelle området. 

Ni ulike hovedtyper miljøverdier har blitt vurdert: 

Isbiota, planteplankton, dyreplankton, tang, tare og ålegras, mesopelagisk fauna, fisk, bunnsamfunn, sjøfugl og sjøpattedyr, i tillegg til næringsnett (hvem som spiser hvem) som viser sammenhengen mellom ulike organismer i et økosystem.

Det er første gang næringsnett har blitt vurdert på denne måten, og metoden for å gjøre det er utviklet i arbeidet med denne rapporten. 

Flere av hovedtypene er delt opp i underkategorier, og totalt har forskerne totalt vurdert hvor sårbare 21 ulike miljøverdier er. 

Forskerne har målt sårbarheten for hver enkelt miljøverdi for 17 forskjellige typer påvirkninger: 

Fysiske barrierer, bifangst, elektromagnetiske felt, fiske og fangst, forstyrrelser, forsøpling, forurensning, forurensning fra olje, fysisk påvirkning, fremmede arter, næringsstoffer, nedslamming, tap av habitat(forsegling), undervannsstøy, uthenting av ikke-levende ressurser, utilsiktet tap, og klimaendringer.

Sårbarheten har blitt vurdert på en skala fra ingen sårbarhet, via lav, middels og høy – til positiv respons, og det er ikke tatt hensyn til om en gitt påvirkning er tilstede i den foreslåtte SVO-en. 
 


Tromsøflaket: Sårbare koraller og bunnfauna 

Et eksempel er Tromsøflaket. Havområdet ligger i den nordøstlige delen av Norskehavet. 

Tromsøflaket er en del av «motorveien» for fiskeegg – og larver, som driver fra gyteområdene i Lofoten og Vesterålen og nord til oppvekstområdene i Barentshavet.

Liv på havbunnen: Aktive krabater fanget på film fra videokartleggingen av Tromsøflaket i 2018. Foto: Mareano/HI 

Her finnes det også sjeldne kaldtvannskorallrev og bløtbunnsområder med rikt dyreliv.

Både bunndyr og koraller er sårbare for bunntråling, bifangst og andre typer fysiske påvirkninger. 

Den midtatlantiske ryggen: Utredes for dypvannsgruver, har sårbar natur 

I flere foreslåtte SVO-er, men spesielt Den midtatlantiske ryggen går diskusjonen om man skal åpne for mineralutvinning på dypet, såkalte dypvannsgruver. 

Mangfoldet på den midtatlantiske ryggen er stort, men området er lite kartlagt og det er store kunnskapshull om området. 

Forskerne vurderer at sårbarheten for negative konsekvenser av menneskelige påvirkninger er høy, fordi det er særegne naturtyper her.

Men forskerne vurderer konfidensnivået som lavt. Konfidensnivå sier noe om hvor sikker man er. Ettersom området er lite kartlagt, så blir usikkerheten knyttet til risikovurderingen større. 

Nordsjøen: Tobisen er kresen – og sårbar 

Tobisen er alles favorittmiddag i Nordsjøen, noe forskerne ofte kaller en nøkkelart. Mindre tobis betyr mindre mat for andre fisk og dyr, og en nedgang i bestanden vil kunne få alvorlige konsekvenser for strukturen i økosystemet.

Den er også en kommersielt viktig art for oss mennesker. 

I Nordsjøen har tobisen gyte- og leveområder, og den er en stedbunden type som vet hvordan den vil ha sjøbunnen, som den gjerne graver seg ned i.

Tobisen er derfor sårbar for fysiske endringer rundt seg. Tidlig i livet, når den er en larve som driver i sjøvannet, tåler den dårlig forurensning. 

tobis stikker hodet opp av sanden
Titt, titt, tobis: Med hodet opp av sanden. Foto: Erling Svensen/HI 

Klimaendringene: Noen taper – men andre kan vinne 

I hele den omfattende rapporten er det bare en påvirkning forskerne finner at kan «slå begge veier». 

Alle de andre måtene vi mennesker påvirker havet på, slår ut utelukkende negativt for økosystemene våre. 

Men så ikke med menneskeskapte klimaendringer.

De kan også få positive følger – for noen. Enkelte arter vil kunne breie seg ut i et varmere hav, gå lengre nord der det er mindre is og mer mat. Eksempelvis torsken, som har god toleranse for temperatur og er tilpasningsdyktig, kan få større leveområde. 

Det er selvsagt ikke udelt positivt, likevel. For noen vinner – men mange vil også tape, som de arktiske artene, med et liv tilpasset is og kulde. 

Se video: Hovedfunn fra FNs klimapanel sin sjette rapport, AR6 Climate Change 2022: Impacts, Adaptation and Vulnerability .
Forskningssjef ved HI, Mette Skern-Mauritzen og HI-forsker Knut Yngve Børsheim er medforfattere på rapporten.

Referanse 

Hansen, Cecilie, Hjøllo, Solfrid Sætre, Ottersen, Geir og Skern-Mauritzen, Mette (red. 2022) «MILJØVERDIERS SÅRBARHET I NORSKE HAVOMRÅDER. En gjennomgang av sårbarhet til ulike typer påvirkninger i foreslåtte særlig verdifulle og sårbare områder i norske havområder». Rapport fra havforskningen 2022 – 33.