Kartlegger sjøbunnen i Ytre Hvaler nasjonalpark

– Målet er en detaljert oversikt over hva som lever hvor i den marine nasjonalparken, sier forskningsleder Frithjof Moy.

Får tilført vann fra alle himmelretninger

Ytre Oslofjord, med både Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker, er foreslått som et nasjonalt «sårbart og verdifullt område». Store, grunne sletter, det dype Hvalerdypet og vann fra mange kilder, skaper grunnlag for rik produksjon og høyt biologisk mangfold i området som nå skal kartlegges.
 
– I akkurat dette området møtes utrolig mye forskjellig vann fra ulike områder. Det er med på å danne grunnlaget for variasjonen som finnes her, sier Moy og ramser opp:

– Det kommer vann fra Atlanterhavet via Norskerenna. Dette blir blandet med ferskvann fra store elver, og vann som kommer ut fra Kattegat og Østersjøen. Og ikke minst kommer det nordsjøvann opp langs vestkysten av Danmark, og alt vannet møtes her i Hvaler-området.

Tareskog og sjøkreps

– I Hvaler er det grunne, bølgeeksponerte områder med rik tareskog og bratte vegger som stuper nedover og ender i Hvalerdypet 460 meter under overflaten, sier Moy.

– Nasjonalparkene har også store, sammenhengende bløtbunnsområder der reke og sjøkreps trives, forteller Moy.

Kombinasjonen av miljøforhold og produktive bestander danner grunnlaget for et tradisjonsrikt fiske i denne regionen. Men det stilles mange spørsmål til dagens tilstand i Oslofjorden, og miljømyndighetene har laget en tiltaksplan for Oslofjorden.

Skal undersøke korallrev

Tislerrevet med øyekorall og hornkorall ble oppdaget i 2002, nå skal både dette og rev som ligger ved Søsterøyene og Fjellknausene i Ytre Oslofjord undersøkes.

– Vi vil blant annet finne ut hvor store revene er og i tillegg undersøke hvor store deler av revet som kan anses som friskt. I tillegg skal vi se på om noen deler av revene er skadet av menneskelig aktivitet, sier Moy som heller ikke utelukker at det kan bli funnet noen nye og til nå ukjente rev.

Korallrev består naturlig av både levende og døde koraller:

– Korallene vokser mot strømmen, dermed er korallene på strømsiden som oftest de levende. De vokser på gamle korallskjelletter og koraller som er blitt brutt ned til korallgrus, forklarer han.

Lager kart over naturen

Målet med disse undersøkelsene som gjøres sammen med Kartverket og Norges geologiske undersøkelse, er å lage kart over naturen og naturverdier i nasjonalparken og området som er foreslått som SVO Ytre Oslofjord. Kartdataene inngår i de marine økologiske sjøkartene som lages for nasjonalparkene.  

Kartleggingen gjennomføres i regi av Frisk Oslofjord-prosjektet.

– Frisk Oslofjord-prosjektet har stort fokus på formidling, og vi håper bilder og video av dyrelivet i dypet som skal vises på nasjonalparkens besøksentra, besøkssenteret for Oslofjorden og i skoleundervisningstilbudet, kan vekke allmenn interesse og nysgjerrighet, og skape bevissthet om livet under de blå flater, sier Frithjof Moy.

Frisk Oslofjord-prosjektet er finansiert av Sparebankstiftelsen DnB, Klima- og miljødepartementet, Viken Fylkeskommune, Vestfold og Telemark Fylkeskommune, samt egenfinansiering fra de sju samarbeidende institusjonene.