Varmere hav kan sette en stopper for torskegytingen i sør

Det kommer frem i en ny internasjonal studie, med Havforskningsinstituttet (HI) i spissen.

Torsken i Irskehavet er også i faresonen, men det vil ta lengre tid før temperaturen i havet når «smertegrensen» der.

Gyter ikke om det blir for varmt

Torsk har en streng øvre temperaturgrense forbundet med gyting.

Det har havforskerne funnet ut, både med torsk i oppdrett og ved å merke frittsvømmende torsk.

I den nevnte studien fant man at selve gytesyklusen i morfisken stopper opp når det blir for varmt.

– Om det er for varmt, mer enn cirka 10 °C på gyteplassen, får torsken store problemer med å formere seg. I områder der temperaturen blir for høy, vil dermed torskebestandene kunne bli sterkt påvirket, forteller HI-forsker Olav Sigurd Kjesbu.

Nordsjøen: Mindre mat gir dårligere overlevelse

I den noe kjøligere Nordsjøen vil ikke temperaturøkningen være en like stor trussel for torskegytingen på samme måte som lenger sør. Men klimaendringer og varmere hav vil likevel ramme torsken – spesielt i ung alder.

Torsk på larvestadiet er svært sårbar. Selv i en «normal» situasjon har torskelarver en tøff kamp for å overleve. Få larver vokser opp til yngel og voksen fisk.

Og skal bestanden holde seg stabil, må to egg fra hver torsk klare seg til voksen alder.

– Det betyr at selv små endringer i antall torskelarver som overlever, kan få stor innvirkning på torskebestanden i et område, sier Kjesbu.

For larvene er det avgjørende å få nok og riktig mat til rett tid. Det kan bli vanskeligere i et varmere hav.

– Torskelarver er avhengig av å spise dyreplankton, og spesielt viktig er larver fra krepsdyret raudåte. De produseres på vårparten, samtidig med torskegytingen. Når vannet i sør blir varmere, vil planktonet flytte seg nordover. Da er det mindre mat for torskelarvene i Nordsjøen, spesielt i den sørlige delen. 

Skreien bruker mer energi

Barentshavet er blitt varmere de senere tiår. Dette har gjort at skreien kan benytte en større del av området til næringsvandring, helt opp til 80 grader nord i visse tilfeller.

De arktiske artene er samtidig kommet under et betydelig press fra arter som vandrer nordover.

Les mer: Se hvordan fiskesamfunn flytter seg mot nordøst i Barentshavet 

Les mer: Har klimasjekka 39 fiskeribestandar 

– Nedsida for skreien er at den må vandre fra Barentshavet og helt ned til kysten for å gyte. Desto lenger nord den oppholder seg om høsten, desto lenger blir det å vandre til norskekysten, som «Yttersida» og Lofoten. Skreien i Barentshavet må altså belage seg på lengre, men også raskere gytevandringer, sier Kjesbu.

Konsekvensene av dette for skreien er ikke endelig klarlagt, men det er all grunn til å tro at denne lange vandringer vil koste skreien mer energi, og at tiden for gytesesongen kan endes.  

– Undersøkelsene vi har gjennomført viser at klimaendringene vil påvirke flere av de store torskebestandene, men på ulike måter avhengig av hvor torsken holder til, sier Kjesbu.

Referanse

Kjesbu,O.S., Alix,M., Sandø,A.B., Strand,E., Wright,P.J., Johns,D.G., Thorsen,A., Marshall,C.T., Bakkeplass,K.G., Vikebø,F.B., Skuggedal Myksvoll,M., Ottersen,G., Allan,B.J.M., Fossheim,M., Stiansen,J.E., Huse,G., & Sundby,S. 2023. Latitudinally distinct stocks of Atlantic cod face fundamentally different biophysical challenges under on-going climate change. Fish and Fisheries, 24. Lenke:  https://doi.org/10.1111/faf.12728