Haisommeren – ti brugder er merket og to fjorårsmerker funnet

Saken er oppdatert 20. juli 2023. 

Nummeret til «hai hotline» er 55 23 85 60.

20. juli: Den store merkejakten

Helt etter planen løsnet et av fjorårets tre satellittmerker fra brugderyggen 2. juli og kom til overflaten. «Her er jeg, finn meg» var beskjeden fra merket.

Det lå midt i hjertet av Nordsjøen. 

Hvordan i alle dager skulle «haiteamet» få tak i det? 

De hadde dårlig tid – for satellittmerket hadde toppen to uker batterikapasitet, før signalet ble stilt. Om merket sloknet, ville det være tapt. 

– Det er sjelden vi har måtte la et slikt merke flyte av sted. Det hørtes ut som en umulig oppgave å få tak i det, men det er utrolig hva som går an, sier havforsker Otte Bjelland. 

Havforskerne satte i gang en omfattende logistikk-manøver – med danske forskere, tyske forskningsfartøy og til slutt Kystvakten. 

I det tiden var i ferd med å renne ut og kulingen bygde seg opp på havet, startet henteoperasjonen.

• Les saken om den store merkejakten her.

10. juli: Så flere brugder på to uker enn på 40 år

I nesten en måned har «haiteamet» vært på sjøen – på utsikt etter brugder de kan merke, og i tillegg har de tatt DNA-prøver og planktonprøver. 

– Dette har vært en tidkrevende innsats med 12-timers dager på sjøen. Men det finnes verre steder å være enn her i Lofoten i fint vær, sier Ingrid Marie Bruvold, overingeniør hos HI.

De siste to ukene har Sjøtjenesten vært med på brugde-laget med fartøyet sitt «Rind». Det var ekstra nyttig da uhellet var ute: 

– I løpet av første uken har merketeamet på Arroneten merket brugder, så knakk den ene merkestanga og merket sank til bunns. Heldigvis hadde Sjøtjenesten en ROV om bord, slik at de kunne hjelpe oss å finne det igjen, sier Ingrid fornøyd. 

Hvert eneste satellittmerke er kostbart i seg selv, og dataen det registrerer når det er festet på brugderyggen er uvurderlig.  

Inspektør i Sjøtjenesten Jørgen Ree Wiig beskriver «Sharks on the move»-prosjektet som å lete etter «verdens største nål i verdens største høystakk». 

– Vi syns det er fint å kunne bidra til forskning, og det er jo ekstra stas når det er ikoniske dyr som brugden. 

Han har jobbet i Sjøtjenesten i ti år, men har aldri sett «den vennlige kjempen» før sommerens haieventyr utenfor Lofoten. 

Skipper Palmar Knardal har vært noe heldigere i sitt liv på havet – men i løpet av de siste 40 årene har han bare sett brugde en gang. Nå har falkeblikket hans fanget opp to brugder de siste to ukene. 

– De er vanskelige å finne, så det gjelder å følge med for å se haifinnen som utmerker seg i vannoverflaten, sier Jørgen. 

3. juli: Ti brugder er merket

Til nå har haiteamet merket 10 brugder, og de har sett langt flere. Haitelefonen ringer døgnet rundt – fiskebåter, ferger og folk slår alle på tråden. 

– Otte har stått med haitelefonen til øret i to uker. Fredag kveld kom det ti telefoner på samme haien, sier en strålende fornøyd Keno Ferter. 

– At flere ringer inn om samme fisk, viser at vi har veldig god dekning langs land. 

På det raskeste rekker haiteamet å være på stedet på noen få minutter, men det kan også ta dem opptil to timer å nå fram – da har innringerne tilbydd seg å følge haien slik at forskerne klarer lokalisere den. 

Haidugnaden leverer langt over forventningene: 

– Jeg var ganske overbevist om at vi hadde kjempeflaks i fjor, da vi fikk merket tre brugder. Jeg trodde vi var heldige om vi klarte samme mengde i år, så dette er fullstendig overveldende. 

1. juli: Første satellittmerke fra fjorårets merking dukker opp

Første satellittmerke fra fjorårets merkearbeid er funnet! Merket dukket opp utenfor Lofoten, så haiteamet var raskt på stedet for å fiske det opp av vannet. 

Merket har vært festet til en brugde i et helt år, og rommer nå et hav av data. Denne dataen skal Antonia Klöcker analysere til doktorgradsarbeidet sitt, der hun skal undersøke langdistanse-migrasjonen til brugde og håbrann. Hvor blir egentlig brugdene av i løpet av året?  

Merke nummer to dukket opp på søndag, ute i Nordsjøen. Haiteamet bryner seg nå på logistikk-utfordringene med å få tak i merket. Klokka tikker, for merket sender bare signal i inntil to uker før det er tapt på det store havet.  

• Les mer om funnet og merkejakten her!

20. juni: Stor pågang på haitelefonen og fire vellykkede merkinger

– Haitelefonen har ikke vært stille. Det er så mange som har ringt oss, at vi tidvis har hatt kø på linja. Det er vi strålende fornøyde med, og takket være publikum har vi fått merket ikke mindre enn fire brugder i løpet av få dager. Det er helt fantastisk, sier merkeekspert Keno Ferter. 

Ferter sier at haitelefonen har levert over all forventning. I fjor merket havforskerne tre brugder, så fjorårets rekord er allerede slått.

– At folk ringer inn og varsler oss setter vi stor pris på, det gjør jobben vår så mye enklere. At vi allerede har fått merket fire brugder er fantastisk, sier Ferter.  

Hai-teamet er fortsatt ute i felt i området Lofoten og Vesterålen, og ønsker fortsatt tips om brugde og håbrann inn til haitelefonen. 

15. juni: HI lanserer egen «hotline» for hai

Haitelefonen til Havforskningsinstituttet (HI) skal bidra til at havforskerne får raskt beskjed når noen har sett en brugde eller håbrann i norsk farvann. Da kan nemlig «hai-teamet» rykke ut.

– I sommer skal vi satellittmerke brugde. Vi lyktes med å merke tre stykk i fjor. Denne sesongen håper vi på enda flere, forteller merkeekspert Keno Ferter.

Se video: Merker hai på 8 meter

Se bildene: Merker illsint hai

Med våren dukker haifinnen til brugda opp i kystnære strøk, mens den gomler på plankton.

Men norskekysten er utrolig lang, og derfor er havforskerne helt avhengige av hjelp fra publikum.

– Vi ber om at folk varsler oss med en gang de får øye på en brugde. Kommer vi raskt til stedet, er sjansen for at vi får merket den langt større, sier Ferter.

Gjennom å satellittmerking kan forskerne finne ut hvor haien forflytter seg og hvor den oppholder seg i løpet av ett år.

Over 300 observasjoner

I løpet av de siste fire årene har engasjerte observatører meldt inn vel 300 observasjoner av brugde.

Flest haier har blitt sett langs kysten fra Møre og Romsdal til Nordland, spesielt i området rundt Lofoten.

Tidligere har observasjonene blitt registrert gjennom folkeforskningsportalen Dugnad for Havet, samt gjennom e-post og telefon til enkeltforskere.

I år er håpet at folk ringer direkte fra båten eller fjæra – mens de ser haifinnen i vannskorpa.

– Vi håper at haitelefonen går varm i sommer. Om du ringer oss, er du avgjørende for at vi får merket hai, sier Ferter.

Merketeamet vårt oppholder seg i området utenfor Lofoten og Vesterålen fra midten av juni, men er fleksible om det kommer observasjoner fra andre deler av landet. Spesielt i områdene nord og sør for Lofoten.

Slik kan brugda se ut fra overflaten:

Den er ikke farlig…

Brugda er den største haien i norske farvann, og kan bli hele 12 meter lang. Den er ofte å se i overflaten nært land i sommermånedene.

Den observeres oftest i overflaten med et åpent gap på opp mot 1 meter. Da filtrerer den sjøvann for dyreplankton, som er det brugda har på menyen.

Satellittmerkene som ble festet til tre brugder i fjor, forventes å løsne i starten av juli.

– Da håper vi å få svar på hvor brugda vandrer og oppholder seg. Det øker sjansen for at vi får merket flere, slik at vi kan følge dem og lære mer om brugda, sier prosjektleder og haiforsker Claudia Junge.

Les mer om brugda, den vennlige kjempen

Om prosjektet «Sharks on the Move»

«Sharks on the Move: species distribution modelling of migratory sharks to inform ecosystem-based management under global change» og er finansiert av Norges forskningsråd.

Les mer om prosjektet: Haier på farten

Prosjektet ledes av HI og involverer 20 eksperter fra syv vitenskapelige partnerinstitusjoner i Norge og utlandet, samt nært samarbeid med Fiskeridirektoratet og Runde Miljøsenter AS. Deltakende institusjoner er HI, NIVA, NORCE, UiT, UiO, samt internasjonale partnere i Portugal og USA. Prosjektets rådgivende styre består av verdenskjente forskere på haiens bevegelsesøkologi fra Storbritannia og Frankrike, samt representanter fra Miljødirektoratet og Artsdatabanken.