Luseforebyggende tiltak og ny teknologi til oppdrett til havs

Under NASF-konferansen skal seniorforsker Frode Oppedal oppsummere kunnskapen og hva vi har erfart om luseforebyggende tiltak og teknologi i akvakultur.

– Vi vet at luselarvene liker seg nær overflaten. Det kan vi utnytte med teknologi til å skape en barriere mellom laksen og lakselusen, sier seniorforsker Frode Oppedal.

Tirsdag 7. mars skal han blant annet forklare effektene av både skjørt, snorkel og nedsenkede merder. I tillegg skal Oppedal snakke kort om forskningsarbeidet sitt rundt oppdrett til havs.

Skjørt, bobler og vannkvalitet

Et skjørt er enten en tett presenning eller en plankton-duk som strekkes rundt merden. Forsøk viser at den kan redusere lakseluspåslag  mellom 30 til 70 prosent om skjørtet brukes riktig.

– En av utfordringene med å bruke skjørt er å opprettholde god vannkvalitet. I prinsippet kommer det mer vann igjennom plankton-duken enn presenningen, forklarer Oppedal.

Men plankton-duken vil gro med blant annet alger, som igjen kan påvirke vannkvaliteten. Et godt alternativ for å opprettholde god vannkvalitet i merden, slik at fisken får nok oksygen, er å blåse inn luftbobler i merden. 

– Dersom merden er lokalisert på en strømsterk lokalitet kan imidlertid deformasjoner være utfordrende, og da kan skjørtet bli dradd opp slik at vannet og lusen likevel kommer inn til laksen, sier han.

1/3

Bruker snorkelen til å etterfylle svømmeblæren

En snorkelmerd (også kjent som en tube), er en nedsenket merd med åpning mot overflaten som er beskyttet av et skjørt. Snorkelen gjør at fisken kan svømme opp til overflaten og etterfylle svømmeblæren. Ved riktig bruk ser havforskerne en lusereduksjon på opp til 80 prosent.

– Det kan bli dårlig miljø i snorkelen, men forsøk viser at dersom vi bruker lys og fôrer nede i merden, så vil laksen holde seg mest der nede. Da holder miljøet seg bedre i snorkelen, sier Oppedal.

Snorkelmerden har vært testet i småskala, og det finnes en rekke vitenskapelige publikasjoner på hvordan prinsippet med å skille laks og lus fungerer. 

– En av hovedutfordringene med snorkelmerden er deformasjoner. Dette kommer typisk når vi har tetthetsforskjeller, eksempelvis når vi henter vann som er lengre nede, som er tyngre enn vannet lenger oppe i overflaten, forklarer Oppedal og legger til:

– Bruk av snorkelmerd krever også mer og kraftigere utstyr for håndtering. Avlusing med brønnbåt kan fort bli mer krevende. Derfor blir bruk av snorkelmerd ofte en balanse mellom beskyttende effekt og økt arbeidsinnsats.

1/3

Luftkuppel til å etterfylle svømmeblæren på dypet

En nedsenket merd er nettopp det – en merd som er senket under overflaten til en dybde lakselusen ikke trives i. Men fisken kan ikke bare senkes ned uten at det går ut over dyrevelferden.

Forsøk viser at laksen ender med både snuteskader fordi den vil opp, og utmattelse fordi laksen ikke får etterfylt svømmeblæren. Etter to-tre uker i en nedsenket merd er svømmeblæren tom.

– Langtidsforsøk viser at dersom laksen får en egen luftkuppel i den nedsenkede merden, så trives den like godt i dypet som i en merd i overflaten. Men dette er lokalitetsbestemt og krever at det er et godt miljø i dypet, påpeker Oppedal.

For selv om laksen adferdsmessig håndterer å leve i en nedsenket merd, så kan det på noen lokaliteter være tidvis kaldere og dårlig oksygen i dypere vannlag. Det kan føre til dårligere tilvekst på fisken, mer sykdom og dårligere velferd.

1/3

Offshore er alt større – men er det bra for fisken?

I tillegg til forebyggende tiltak øverst i vannmassene, har det skjedd mye med teknologien rundt de nedsenkede merdene de siste årene. Oppedal og flere andre havforskere jobber nå med å se hvordan fisken egentlig trives til havs.

– Det vi har sett er at oksygennivåene i merdene avhenger av hvor mye oksygen som tilføres fra friskt vann som renner inn i merden, og hvor mye fisken bruker. En stor biomasse av fisk kan bruke opp oksygenet, sier Oppedal og fortsetter:

– Oksygenopptaket til laksen er økende med temperatur og hastigheten fisken svømmer på. Men viktigst er det mange laks på rad og rekke i store merder «bruker opp vannet» før det har strømmet gjennom merden.

Derfor har de sett på typisk vannstrøm i havet og modellert hvordan oksygennivået er gjennom ulike merdstørrelser.

– Når vi modellerer vannstrømmen og oksygenmiljøet, ser vi at det tidvis blir oksygennivå som gir dårlige kår for fisken. En av havoppdrettets utfordringer er å finne mer velferdsmessige merder for oppdrett til havs. Ikke bare større merder som tåler mer eksponert miljø, konkluderer havforskeren.