Fiskeriforvaltning bevarer marin natur

Norge er part i konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) fra 1993.

I 2022 vedtok landene som har sluttet seg til denne FN-konvensjonen et globalt rammeverk for biologisk mangfold. 

Et av 23 delmål her – som ikke er rettslige forpliktelser - er at 30 prosent av verdens kyst- og havområder skal være bevart innen 2030.

Dette kan skje gjennom marine verneområder eller via andre typer av forvaltningstiltak, som fiskerireguleringer. 

Men hva betyr egentlig det i praksis, for de som skal forvalte vår langstrakte kyst, dype fjorder og store havstykker her i Norge? 

Fiskeritiltak kan telle med «i bevaringsprosenten» 

Marin bevaring kan skje på to måter: Via egne verneområder; som de fire marine nasjonalparkene vi har i Norge; Ytre Hvaler, Færder, Jomfruland og Raet, og de andre marine verneområdene langs kysten.

Eller via «andre effektive arealbaserte bevaringstiltak», forkortet OECM. Det er et nyere begrep for ulike arealbaserte forvaltningstiltak og reguleringer som har positive bevaringseffekter for natur. 

 – Hovedpoenget med dette begrepet er at også slike tiltak skal kunne regnes med i «bevaringsprosenten», sammen med de marine verneområdene, sier forsker Alf Håkon Hoel ved Havforskningsinstituttet (HI). 

Har vurdert hvorvidt ulike tiltak kan «telle med» 

Hoel har ledet Havforskningsinstituttet sin del av arbeidet med en ny rapport der forskere og forvaltere vurderer tiltak i fiskeriforvaltningen som kan sies å ha en slik bevarings-effekt. 

Havforskningsinstituttet (HI), Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet har samarbeidet om vurderingen, der ulike tiltak har blitt delt inn i tre kategorier: 

Grønn kategori: Tiltak og tilhørende områder som kan defineres som OECM-tiltak. 

Forbud mot fiske i områder i fiskevernesonen og territorialfarvannet ved Svalbard er i denne kategorien. Det er også forskriften som gjør korallrev til forbudsområde. 

1/3

Gul kategori: Tiltak og tilhørende områder som ikke uten videre oppfyller kriterier for OECM, men som kan være relevante gitt endringer i reguleringene, eller et bedre informasjonsgrunnlag. 

Her havner blant annet forbudet mot å fiske kysttorsk på gytefelt fra Mandal til svenskegrensa i perioden januar til april. Grunnen til at tiltaket ikke kan settes som grønt, er at områdene åpnes for fiske etter 30. april, og dermed er beskyttelsen for svak. 

Rød kategori: Tiltak og tilhørende områder som ikke oppfyller kriterier for OECM. 

Det gjelder mellom annet forbudssone for badebehandling (for å fjerne lakselus i oppdrettsanlegg) og begrensninger i bruk av småmasket trål. 

Reguleringene av norske fiskerier bevarer natur 

– Hovedkonklusjonen vår er at en rekke av reguleringene som gjelder for norske fiskerier, bidrar til å bevare natur og biologisk mangfold, sier Hoel.   – Reguleringene begrenser påvirkningen fiske har på natur. 

Noen av reguleringene har nettopp bevaring som formålet, mens andre tiltak har bevaring som en bieffekt. Men som rapporten viser, ikke alle tiltak har god nok bevaringseffekt til å regnes som OECM. 

– Det er likevel mange tiltak i den gule kategorien som kan bli grønne om de justeres litt på. Da kan vi få flere tiltak som medvirker enda mer til å ta vare på den marine naturen vi har i Norge. 

Referanse  

Alf Håkon Hoel mfl.: Andre effektive bevaringstiltak. Gjennomgang av noen norske arealbaserte fiskeriforvaltningstiltak og deres bidrag til bevaring av marin natur. Rapport fra havforskningen, 2023