Menneskelig aktivitet har større påvirkning på kysten i sør enn i nord

– Det vi ser, er at det er høyere risiko for at økosystemene i sør blir påvirket negativt av menneskelig aktivitet enn økosystemene i nord.

Det sier havforsker Johanna Myrseth Aarflot om den ferske studien som har sett på den samlede menneskelige påvirkningen på økosystemene langs norskekysten. Helt konkret har forskerne sett på fire forskjellige områder: Karmøy til Sotra på Vestlandet, Nordhordland til Stad på Vestlandet, Lofoten og Vesterålen og Vest-Finnmark.

– Når vi skal forvalte kysten vår, må vi tenke på hele økosystemet. Det er samspillet mellom organismene som lever langs kysten vi ønsker å ivareta, forteller hun.

Litt mer risiko fra fiskeri i nord

I de to områdene på Vestlandet, som i trafikklyssystemet for fiskeoppdrett er det samme som produksjonsområde 3 og 4, er det mye akvakultur og høyere menneskelig tilstedeværelse.

– Hovedgrunnen til at det er større risiko for økosystemene i de to områdene på Vestlandet, er påvirkning fra akvakultur samt fra turisme og rekreasjon. Det er den store forskjellen, forklarer havforskeren.

Fra transport er risikoen ganske lik mellom områdene.

– Når det gjelder fiskeri, er det litt høyere risiko for påvirkning i nord, men forskjellen er ikke så stor, sier Aarflot.

Versjon 2 av risikokartet for kysten

Den nye studien er på mange måter en versjon 2 av risikokartet for kysten, som ble lansert i 2022.

– I den første versjonen så vi på hvordan ulike sektorer varierer fra nord til sør, mens her går vi mer i detalj, sier Aarflot.

Funnene er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Ocean & Coastal Management, og er kanskje spesielt interessant for folk som jobber med forvaltning.

– Dette er det første fagfellevurderte arbeidet fra Norge hvor alle sektorer er vurdert samlet, sier havforskeren om studien.

Mye data i en komplisert modell

Den nye økosystemstudien bruker den samme metoden som HI-forskere bruker på alt annet arbeid på samlet påvirkning på økosystemene.

Det vil si at det er en komplisert, konseptuell modell der forskerne mater inn de ulike komponentene i økosystemet, altså alt av organismer fra plankton til blåhval. Så legger de inn alt mulig av menneskelig aktivitet, som akvakultur, turisme, skipstrafikk, fysiske inngrep og mye, mye mer. Deretter ser forskerne på hvor komponentene fra økosystemet overlapper med den menneskelige aktiviteten i tid og rom.

– Og så vurderer vi hvor sensitive økosystemkomponentene er til den menneskelige påvirkningen. En fiskelarve er for eksempel mer sensitiv for miljøgifter enn for undervannsstøy, sier Aarflot.

Trenger mer kunnskap om marin transport

Når forskerne jobber med slike modeller, må de gjøre en del antagelser.

I den vitenskapelige artikkelen med resultatene er de derfor veldig åpne om vurderingene de gjør og hvor sikre de er på de forskjellige vurderingene.

– For eksempel, så er marin transport en sektor der vi er veldig usikre på vurderingene, og der trenger vi mer informasjon, sier Aarflot.

– Skipstrafikk er utbredt i kystsonen og har potensielt mange påvirkninger som undervannsstøy, driftsutslipp fra olje og miljøgifter, men det er lite kunnskap om hvor utbredt disse påvirkningene er, legger hun til.

Når det gjelder vurderingene knyttet til fiskeri og akvakultur, er forskerne sikrere i vurderingene sine.

– Der ligger det mer forskning og kunnskap til grunn allerede, sier havforskeren.

Vil gjøre modellen enda bedre

Men forskerne legger ikke fra seg modellen med det første.

– Vi vil utvikle metoden videre, sånn at den treffer enda bedre i fremtiden, sier Aarflot.

Referanse

Aarflot, Johanne Myrseth, V. R. Bjørdal, K. M. Dunlop, M. Espinasse, B. Hussan, U. Lindstrøm, F. Keulder-Stenevik, K. Ono, A. Siwertsson og M. Skern-Mauritzen. «Ecosystem risk from human use of ocean space and resources: A case study from the Norwegian coast». Ocean & Coastal Management (2024). Lenke: https://doi.org/10.1016/j.ocecoaman.2024.107299