Gå til hovedinnhold

Bergenskloakken: Har funnet 1580 ulike bakterier som er resistente mot antibiotika


En forsker i hvit labfrakk og blå plasthansker er på labben. I hånden holder han en petriskål med prøver.

Forskar Nachiket Marathe leder prosjektet som tar prøver fra kloakken i Bergen.

Fotograf: Priyank Nimje

HI-forskere har funnet en ny type antibiotikaresistent E. coli-bakterie. Den føyer seg inn i en lang rekke av lignende funn i bergenskloakken.

– Denne E. coli-typen er aldri blitt sett før noe sted i verden, men nå har vi funnet den i Bergen.

Det sier havforsker Nachiket Marathe om den nye typen antibiotikaresistente E. coli -bakterien som han og forskerkollegaene fant i kloakken i Bergen.

Funnet er nylig beskrevet i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet «Journal of Global Antimicrobial Resistance».

Prøver fra 2020 til 2023

Mellom 2020 og 2023 tok HI-forskere jevnlig prøver av kloakk ved fem forskjellige kloakkanlegg i Bergen.

I løpet av de årene har HI-forskerne funnet 1580 ulike bakterier som er resistente mot minst én type antibiotika.

Kan drepe 39 millioner i 2050

Antibiotikaresistente bakterier er et stort problem på verdensbasis. En ny studie i Lancet anslår at 39 millioner mennesker kan dø av slike bakterier i 2050.

– I dag overvåkes antibiotikaresistens på norske sykehus, men vi trenger en systematisk overvåkning i miljøet og i befolkningen også, sier Marathe.

En ny EU-regulering sier også at det bør være overvåkning av sykdomsfremkallende bakterier og virus, og av resistens i kloakk.

Bæsj fra Bergen

Da Havforskningsinstituttet samlet inn kloakkprøver mellom 2020 og 2023, fikk forskerne inn prøver fra både den rensede kloakken og fra råkloakken.

– Fordelen med det er at dataene fra råkloakken forteller oss hva som finnes i befolkningen, mens den rensede kloakken sier noe om hva som går ut i miljøet og i havet, sier Marathe.

De fem kloakkanleggene dekker forskjellige områder i Bergen. All kloakken fra sykehusene i byen kom til det ene anlegget, mens kloakken fra flyplassen og cruisehavnen kom til et annet anlegg. De tre siste kloakkanleggene dekket kun den «vanlige» befolkningen.

– Dette har gjort at vi har mer data på bakterier og antibiotikaresistens i kloakk enn noen andre i Norge, forteller havforskeren.

Grå hall med rekkverk og stort basseng med brunaktig væske i midten.
Kvernevik renseanlegg er et av anleggene som HI-forskerne har tatt kloakkprøver fra. (Foto: Gunn Eklund Breisnes / Bergen kommune)

Sykehusbakterier ut i havet

Da forskerne så nøyere på hvilke bakterier som gikk igjen i de forskjellige anleggene, så de noe interessant.

– Vi har sett at noen E. coli-typer som er resistente mot antibiotikatypen karbapenem, helt konsekvent blir påvist kun i kloakk fra anlegget som får sykehuskloakken – både fra råkloakken og fra den behandlede kloakken, sier Marathe.

– Det tyder på at sykehuskloakk bidrar til spredning av sykdomsfremkallende bakterier i det marine miljøet, legger han til.

Referanse

Grevskott, Didrik H., F. Salvà-Serra, E. R. B. Moore og N. P. Marathe. «Escherichia coli novel sequence type 11873 harbours a new CTX-M-15–carrying multidrug resistance type 1/2 hybrid IncC plasmid». Journal of Global Antimicrobial Resistance (2024). Lenke: https://doi.org/10.1016/j.jgar.2024.08.008