Hold utkikk etter «havets småkryp»

Krepsdyr er tallrike og finnes overalt i sjøvann. De er uunnværlige som mellomledd mellom alger og større dyr, som mat for rovdyr og for å holde sjøbunnen ren og frisk. 

Krabbearter er blant de største krepsdyrene og varierer veldig. Noen er bare noen millimeter store, og andre er så store at det kan brukes meterstokk for å måle dem! Det er mye variasjoner i form og farger også. Noen fargerike, og andre totalt kamuflert.   

Sommeren er høysesongen for observasjoner i havet. I Dugnad for havet har vi i år ekstra fokus på krabber og krepsdyr – både kjente og ukjente. 

Kjendisene 

Også i krabbeland er det superkjendiser – noen krabber du alltid ser. 

Strandkrabber som navnet tilsier, liker seg best på grunt vann – vanligvis grunnere enn fem meter, og er en vanlig fangst for barn som leker på stranda. Arten er ikke så kresen når det kommer på verken temperatur eller saltinnhold i vannet, og tilpasser seg stor variasjon.  

– Vår europeiske strandkrabbe er en av verdens mest beryktede invasjonsarter. Den er en skikkelig tøffing, sier havforsker Gro van der Meeren. 

Og det vises, for strandkrabbens utbredelse kan spores over fem kontinenter. Den haiket seg helt fra Europa til Nord-Amerika, Sør-Amerika, sørkysten av Australia og til og med Japan! Som en ekte pirat, har den klart å komme seg så langt ved hjelp av skip, i ballasttanker eller i groen på skroget.

• Her kan du lese mer om hvordan strandkrabben er havbunnens Cæsar

Ungdyrene kan være fascinerende å se, særlig de som har fantastiske farger og mønstre. Når de vokser opp, blir alle grønne eller rødbrune. 

Taskekrabber lever vanligvis litt dypere enn strandkrabber, men om sommeren kan de også finnes på fjellsider i tidevannssonen når de spiser rur og blåskjell ved høyvann.  

Kjønnsmodne taskekrabber skifter skall sent på sommeren, og paring skjer rett etter at hunnene har skiftet skall. Hunnene lagrer spermpakker fram til november-desember, og befrukter eggene midtvinters når de gytes. Det gir hunnene tid til å spise næringsrik mat og forberede seg til utviklingen av eggene, som samles i en ball under halen. Etter gyting ligger hunnen halvt nedgravd uten å spise noe. Det tar seks til åtte måneder før eggene klekkes. 

Når taskekrabber skifter skall om sommeren, tror mange feilaktig at de tomme skallene er tegn på en død krabbe.  

– Både taskekrabber og strandkrabber blir funnet stadig lenger nord i landet. Observasjoner av krabber med utrogn eller sammen i par vil være nyttig for å kartlegge hvor langt de har bredt seg nordover, sier van der Meeren 

Visste du at strandkrabber kan gyte opp mot 500 000 egg og en stor taskekrabbe opp mot 3 millioner egg? 

De usynlige 

Det er interessante kjendiser i krabbeland, men det finnes også spennende introverte. 

Svømmekrabber er i familie med strandkrabber. De finnes sjelden helt oppe på stranda, og er derfor ikke ofte sett, men bare fem til ti meter dypere er de langt fra sjeldne! 

Svømmekrabber er omtrent samme størrelse som strandkrabber, og er erfare svømmere. Siste beinparet på svømmekrabber er formet enda flatere og rundere enn strandkrabber. Beinparet ser ut som to padleårer, og gjør at krabben kan hoppe opp og svømme vekk når det trenges.  

Disse dyktige svømmerne er også gode jegere, og kan blant annet fange små fisk.  

Pyntekrabber skiller seg ut med sin pæreformede kropp, smale hode og runde bakkropp.  

Det er to arter pyntekrabber i Norge, som er gitarpyntekrabbe og mandolinpyntekrabbe. De er vanskelig å skille, særlig når de er helt nedgrodde.  

Klørne er små, og det er ikke alltid de blir gjenkjent som krabber. Som ekte divaer, pynter de seg nemlig med alger, svamper og skjell over hele kroppen, og ender opp med å se ut som saktegående steiner mer enn en krabber.  

Små krabbearter 

Her finner du kongene av introverte, som liker å gjemme seg godt! 

Ertekrabben blir ikke større enn en ert, og lever i symbiose med blåskjell. Der er den trygg inne i skjellet, uten å skade verten. 

Stankelbenskrabben kan se litt klønete ut med sine lange ben, som kan minne om en edderkopp. De er ofte algebevokst, og er bare 2 til 3 cm store.  

Hårkrabben og marmorkrabben er mestere i kamuflasje. Hårkrabber er dekket av hår, mens marmorkrabber har forskjellige farger og mønstre som gjemmer begge krabbene tilnærmet perfekt på havbunnen.  

Dypvannskrabber  

Etter at teinefiske etter sjøkreps er blitt vanlig, har det vist seg at det er flere dypvannskrabber i Norge som ikke er så sjeldne som antatt.  

Her finnes rombekrabben der hannen er gjenkjennelig med sine lange klør, og krabben Geryon trispinosa som er lett å få øye på med sine kraftige tagger på skallkanten.

Den rødlige og mer knortete heksekrabben lager ikke trylledrikker, men prøver hvert fall å forsvinne ved å bruke krokene formet av bakbeina til å løfte løse tareblad eller til og med søppel, over ryggen som kamuflasje.  

Men også snøkrabben er en relativ ny art i norske farvann. Det ser ut til at denne arten naturlig har beveget seg inn i Barentshavet.  

Fremmede krabbearter 

De følgende artene hører egentlig hjemme utenfor Europa, men har funnet veien hit enten gjennom målrettet utsettelse eller som blindpassasjerer på båtskrog og i ballastvann. 

Den røde kongekrabben er mest kjent, selv om den faktisk ikke er krabbe. Den hører til sammen med eremittkreps og trollhummer. 

Den ble satt uti Barentshavet på 1960-tallet for å etablere et nytt fiskeri. Derfra har den spredd seg østover og vestover langs kystlinjen, nå sør til Troms. 

Kongekrabben er en gigant, og kan veie opptil 8 kilo, og måle 23 cm i skjoldlengde. Den trives i kaldt vann og kan leve på dyp fra noen få meter til 500 meter. Hver vår på grunt vann legger hunnkrabben mellom 100 000 og 400 000 egg, som klekkes etter 11 måneder. 

Penselkrabbe og asiatisk strandkrabbe er to arter som stammer fra Asia, og trives med litt varmere vann enn våre vanlige strandkrabber.  

De har allerede invadert europeiske strender opp til Danmark, og kan påvirke lokale arter og økosystem negativt. Begge artene er funnet i Oslofjorden og på Sørlandet siden 2020.  

Begge artene er typisk firkantet i skallet og har tre pigger på hver side. Hunkrabbene kan være vanskelig å skille fra hverandre. Penselkrabbehanner har en liten hårdusk innerst i kloa mens de asiatiske strandkrabbene har en liten kul på samme sted. 

Ullhåndskrabben er en av de hundre mest invasive artene i verden. Den har fått navnet sitt på grunn av hannens klør som er dekket av pels. 

Det er en krabbe som liker både salt og ferskvann. Den tilbringer størstedelen av livet i ferskvann, men går ut i saltvann om sensommeren for å pare seg. Hunnene tilbringer vinteren på dype steder i sjøen og kommer til elvedeltaene om våren for å gyte, mens larver og unge krabber holder til i saltvann der de gradvis beveger seg oppover elven. 

Den har blitt sporadisk sett, ved utløpet av Glomma, men også i Drammensvassdraget. 

Dørstokkarter 

En dørstokkart er en fremmed art som ennå ikke har blitt funnet i Norge eller ikke har etablert faste bestander her ennå. Det finnes blant annet to kjente arter som tilhører denne kategorien i Norge.  

Den amerikanske steinkrabben likner mye på våre egne taskekrabber. Den har blitt observert på Island og noen funn er også gjort i Nordsjøen, men den er ennå ikke sett med sikkerhet i Norge.  

Basert på temperaturforholdene i artens naturlige utbredelsesområde, kan den mulig etablere seg langs hele Norges kystlinje.  

Den amerikanske hummeren ligner den europeiske hummeren, og DNA-identifisering er den eneste sikre metoden til å skille de ut fra hverandre. 

Den kan finnes fra strandsonen til 700 meters dyp, og kan veie opptil 20 kg!  

Parring skjer også i forbindelse med skallskifte, og hunnene kan oppbevare spermen og befrukte eggene årene etter parringa. Avhengig av temperaturen, kan det ta ni til 16 måneder før at eggene klekkes.    

De har blitt sluppet løs eller rømt fra levendelagring flere steder i Sør-Norge. Færre har blitt rapportert de siste årene etter at forbudet mot import av levende amerikanskhummer tredde i kraft. 

Om du ser en krabbe eller krepsdyr som ser annerledes ut rapporter gjerne gjennom Dugnad for Havet.