Lite rømt laks i elvene, men underrapportering av antall rømlinger

– For villaksen blir de rømte oppdrettslaksene et problem dersom de dukker opp på gyteplassene i elvene, sier seniorforsker Vidar Wennevik.

De fleste oppdrettslaksene som rømmer «forsvinner» i havet og overlever ikke lenge nok til at de kommer seg opp i elvene for å gyte. Likevel er det en del som klarer overgangen til et liv i det fri og overlever fram til de blir kjønnsmodne og trekker mot ferskvann.

– Dersom rømlingene gyter med villfisken, kan det ha negativ innvirkning på villbestandene, sier Wennevik.

Nytt i år: estimerer antall rømte laks i elvene

I utgangspunktet rapporterer overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks andel, og ikke antall, av rømt oppdrettslaks basert på prøver fra sportsfiske, drivtellinger og høstundersøkelser. I årets rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet for rømt oppdrettslaks har forskerne sett nærmere på hvordan de kan beregne antallet rømt oppdrettslaks i elvene.

– Både tallene for andel og antall er heftet med usikkerhet, vi vet ikke nøyaktig antall fisk, og må gjøre en del beregninger, sier forsker Kjell Rong Utne som er en av de som har jobbet med å få på plass de nye tallene.

Nytt i år er at forskerne har beregnet antall laks som svømmer opp i de ulike elvene basert på tilgjengelig kunnskap. Dermed kan de også lage et estimat på antall rømte laks i de ulike elvene.

– Det er stor usikkerhet i slike estimater, men tallene tyder på at det rømmer flere oppdrettslaks enn det som rapporteres til Fiskeridirektoratet, sier Utne.

Antallet rømlinger kan være høyt selv om andelen er lav

Til tross for usikkerheten, gir opplysninger om antall rømlinger viktig informasjon:

– I elver med store villaksbestander, kan andelen rømt oppdrettslaks være svært lav – samtidig kan antallet være høyt. Dette er viktig å være klar over når forvaltningen skal vurdere tiltak, for eksempel utfisking, sier Utne.

Mye av den rømte oppdrettslaksen som tas ut av elvene, blir fanget i vassdrag som ligger innenfor produksjonsområde 3 og 4, altså på Vestlandet.

Samtidig viser estimatene av antall rømt oppdrettslaks at vassdrag innenfor flere produksjonsområder, for eksempel område 6 og 7, samlet sett kan ha minst like mange rømte oppdrettslaks som vassdrag innenfor produksjonsområde 3 og 4.

– I disse områdene er lakseelvene generelt store og flere har relativt store bestander av villaks. Da blir andelen rømt oppdrettslaks gjerne lav, samtidig som antallet rømlinger kan være høyt, sier Utne.

Dette tyder på at det kan være regionale forskjeller i hvorvidt rømt oppdrettslaks faktisk blir fjernet fra vassdrag. De nye analysene gir dermed forskerne en økt forståelse av hvordan antallet rømt oppdrettslaksen er fordelt langs norskekysten.  

Relativt lite rømt laks i elvene i fjor

Også i fjor var antallet elver med høyt innslag av rømt oppdrettslaks lavt.

– Av 189 undersøkte vassdrag, har vi vurdert at ni lakseelver har høye innslag av rømt oppdrettslaks, det vil si over 10 % innslag av oppdrettslaks, sier Wennevik.

Tre av disse elvene ligger i Vestland, tre i Møre og Romsdal, én i Trøndelag og to i Nordland fylke.

Totalt for alle de undersøkte elvene var den gjennomsnittlige andelen rømt oppdrettslaks i sportsfiskefangstene 0,6 prosent i fjor, det er den laveste andelen som er registrert siden overvåkningsprogrammet startet i sin nåværende form.

– Også i forsøksfisket om høsten, og drivtellingene utført av dykkere nær gytetiden var det lave andeler rømt oppdrettslaks i lakseelvene, sier Wennevik.

Samtidig viser tallene at det trolig kommer større eller mindre drypp med rømt fisk forholdsvis jevnt.

– Det er ikke en tydelig sammenheng mellom antallet rømt oppdrettslaks innenfor et produksjonsområde og registrerte rømmingshendelser, men vi finner rømt laks i alle disse områdene selv om det ikke er rapportert rømninger der det siste året, sier Utne.

Årsaken til dette kan for eksempel være underrapportering av rømt fisk, spesielt ved små hendelser, at den rømte laksen sprer seg over store områder eller at en del oppholder seg flere år i sjøen før den kommer til elvene.

Sportsfiskere samler viktige data

Mye av datagrunnlaget som brukes til å overvåke mengden oppdrettslaks i vassdragene, er hentet fra skjellprøver som sportsfiskere samler inn i elvene. Skjellene blir analysert hos institusjonene som samarbeider i overvåkningsprogrammet.

– At sportsfiskerne er flinke med å registrere fangstene sine og ta skjellprøver av fisken er svært viktig både for overvåkningsprogrammet og villaksforvaltningen generelt, sier Wennevik.

Må ha tilstrekkelig datagrunnlag for hver elv

Totalt er det tilstrekkelig datagrunnlag til å vurdere mengden rømt oppdrettslaks i 189 elver. I mange av elvene har forskerne tilgang på flere datakilder, noe som gjør at anslaget for andelen rømt oppdrettslaks blir mer presist.

– Innslaget av rømt fisk kan også endre seg gjennom sesongen, og ofte kommer den rømte oppdrettslaksen seinere opp i elva enn villaksen. Det er derfor viktig å overvåke innslaget gjennom hele oppvandringssesongen, sier Wennevik.

Referanse:

V. Wennevik, m.fl., Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2023  – Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet. Rapport fra havforskningen 2024-24

Vil du se nærmere på dataene som er brukt i både denne og tidligere rapporter? Da kan du sjekke ut den foreløpige web-løsningen: romtoppdrettslaks.hi.no.