Gå til hovedinnhold

Nye kvoteråd for reker, kysttorsk, vassild, uer og sei


sortering av fisk

Kvoterådene for reker, kysttorsk, uer og sei i 2024 er klare.

Fotograf: Leif Nøttestad/Erlend Astad Lorentzen/Havforskningsinstituttet

Kysttorsken i Midt-Norge er overfisket og forskerne anbefaler et kraftig kutt, med en kvote på opptil 1926 tonn i 2025.

Rådene ble lagt fram av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) 7. juni.

For de fleste artene er den anbefalte kvoten en nedgang fra forrige råd, men for vassilda er det en markant økning. 

Utvid boksene for å se kvoterådene:

foto av en fisk som ligger i hendene til en person
Økt minstemål skal la flere kysttorsker rekke å gyte. (Foto: Eivind Senneset / Havforskningsinstituttet)

Den tilrådde kvoten er 29 prosent lavere enn de kommersielle fangstene i fjor. I tillegg kommer et fritidsfiske som trolig er betydelig.

For første gang har forskerne hatt gode nok data til å anslå status til kysttorskbestanden mellom Stad og Helgelandskysten (62-67 grader nord). 

Det er nye år med toktdata og en revisjon av "regnemetoden" forskerne bruker som har gjort det mulig. (Se faktaboks.)

De nye anslagene er fortsatt usikre, men viser at bestanden har vært og er overfisket.

Er langt på vei ned

Det internasjonale havforskningsrådet ICES gir derfor råd om å ikke fiske mer enn 1926 tonn.

Fisket etter kysttorsk reguleres gjennom tekniske reguleringer, ikke fartøykvoter. Kvoterådet fra ICES gir likevel en indikasjon på om reguleringene bør strammes inn eller lempes på.

– Det ble landet 2726 tonn torsk kommersielt i 2023. Vi antar at fritidsfisket står for et minst like stort uttak i denne regionen, men tallene er veldig usikre, sier havforsker Brian Stock.

Uansett blir det altså fisket langt mer torsk enn hva bestanden tåler over tid. Bestanden er på 42 prosent av hva som er optimalt for det forskerne kaller et "maksimalt langtidsutbytte".

Torsken rekker ikke å gyte

– Vårt råd til myndighetene er å redusere fisketrykket kraftig. Det nye minstemålet på 55 centimeter hjelper, fordi kysttorsken blir kjønnsmoden når den er rundt 55-65 centimeter, sier Stock.

Med andre ord vil det høyere minstemålet la en større andel av torsken gyte før den havner på tallerkenen.

For å styrke vernet av kysttorsk nord for 62 grader, har myndighetene innført flere begrensninger på det kommersielle fisket i tillegg til økt minstemål.

Dette gjelder blant annet strengere begrensninger på antall garn per fartøy ved torskefiske innenfor fjordlinjene. Les mer hos Fiskeridirektoratet.

Småskalafiskeri

Mellom 62-67 grader nord er det kommersielle torskefisket av liten skala. Det foregår primært fra båter under 15 meter med garn, snurrevad og juksa.

Regionen har mange turistfiskebedrifter – som bidrar til at fritidsfisket trolig står for et relativt betydelig uttak i regionen.

For i å kunne gjennomføre en bestandsberegning, har forskerne lagt til grunn at fritidsfisket står for over halvparten av fisket kysttorsk i dette området. Men antakelsen er svært omtrentlig (se faktaboks).

HI jobber med å skaffe bedre tall for fritidsfisket, med Møre og Romsdal som fokusområde i år. Det vil si noe om uttaket av torsk gjennom fritidsfiske i regionen.

Fakta: Kvoterådgivning på torsk mellom 62 og 67 grader nord

  • Forvaltningsmessig skilt fra torsken nord for 67 grader siden 2021
  • Har vært en såkalt "datafattig" bestand, fordi forskerne ikke har hatt lange nok serier med tokt og annen data.
  • Kvoteråd ble tidligere gitt på bakgrunn av fangstdata og fangster i HI sin kystreferanseflåte.
  • Forskerne gikk gjennom tidligere og nyere år med data i en såkalt metoderevisjon i 2024.
  • Ny bestandsberegning er basert på HI sitt kysttokt og HI sitt garn- og rusetokt som går tilbake til henholdsvis 2003 og 2013.
  • Beregningen er fortsatt usikker, men begge toktene viser en parallell nedgang i fangstene de siste ti årene, og aller lavest er det de siste tre årene.

Fakta: Om fritidsfiske i regionen

  • For å kunne gjennomføre bestandsberegningen, har forskerne lagt til grunn at fritidsfisket står for over halvparten av fisket kysttorsk i dette området.
  • Antakelsen er svært usikker. Den er blant annet basert på antall registrerte turistfiskebedrifter, tidligere antatte fangstverdier, nyere fangstdata for Troms, og torsk levert av fritidsfiskere til fiskemottak.
  • Forskerne jobber med å kartlegge fritidsfiske i Norge ved hjelp av et omfattende feltarbeid.
  • De har så langt dekket Troms, Hordaland og Oslofjorden. 
  • Les mer: Fritidsfiskere lander 2160 tonn torsk i Troms og 73 tonn i Hordaland per år

foto av reker som ligger på et bord
Dypvannsreker er kortlevde. Bestandssituasjonen kan derfor svinge fort. (Foto: Erlend A. Lorentzen / HI)

Nedgangen fra forrige råd skyldes svak rekruttering.

For dypvannsreke i Norskerenna og Skagerrak er forskernes råd å ikke fiske mer enn 4557 tonn i kvoteåret, som er perioden 1. juli 2024 til 30. juni 2025. 

Det er en reduksjon på 11 prosent fra forrige kvoteråd.

Større gytebestand, men eldrebølge

– Vi har beregnet en historisk lav rekruttering i 2023. I tillegg er mengden 1-3 år gammel reke nedadgående. Men vi regner at gytebiomassen, altså hunnreker på to år og eldre, har økt totalt sett, sier havforsker Guldborg Søvik.

Med andre ord har vi nå en høyere gytebestand sammenlignet med i fjor, men likevel et noe lavere kvoteråd på grunn av færre ungreker på vei inn i gytebestanden.

Like over kritisk nivå

Rekrutteringen i 2023 er den laveste beregnede i hele tidsserien (serie av beregninger som gjøres på samme måte), tilbake til 2006.

Gytebestanden har vært under kritisk nivå i 2011–2023, men er nå så vidt over det kritiske nivået. Den er fremdeles under føre-var-nivå.

Om kvoterådet blir fulgt, forventer forskerne at bestanden vil holde seg på samme nivå.

I 2022 ble forskerne i ICES enige om å endre metodene for hvordan de beregner rekebestanden. De bruker nå en kombinasjon av tre ulike bestandsmodeller, som har gitt langt sikrere anslag.


to torsker i havet
Foto: Erling Svensen / Havforskingsinstituttet

Årets kvoteråd for kysttorsk nord for 67°N ble revidert i mai, fra 26 612 tonn til 27 987 tonn. Rådet for 2025 innebærer en liten nedgang, sammenlignet med det reviderte rådet for 2024. Rådet er at fangsten i 2025 ikke bør overstige 26 672 tonn.

– Det ble fisket betydelig mer enn forventet i fjor, særlig av yngre fisk like under det nye minstemålet som trådte i kraft i januar 2024. Kort sagt er fiskepresset på kysttorsk fortsatt for høyt, sier bestandsansvarlig Johanna Fall.

Det nye minstemålet er ett av flere reguleringstiltak som er innført for å få ned fiskepresset på kysttorsken. (ekstern lenke). Disse reguleringene har ingen direkte kobling med nedgangen i årets råd.

– Vi har også gjort en evaluering av den nye høstingsregelen. Dette var gjenstående arbeid fra den opprinnelige evalueringen for to år siden, og innebærer at høstingsregelen nå kan brukes ved lavere gytebestandsstørrelser enn tidligere. Fiske i henhold til høstingsregelen er vurdert som bærekraftig for bestanden helt ned til den laveste gytebiomassen som er observert historisk – i underkant av 50 000 tonn. I årets bestandsvurdering ble gytebiomassen i 2024 anslått til cirka 61 000 tonn, forteller Fall.

Kysttorskrådet omfatter både yrkesfiskere og fritids- og turistfiske.


En stim med sei svømmer rundt
Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet

Kvoterådet for nordøstarktisk sei går ned sammenlignet med de siste årene.

I 2024 anbefalte ICES en kvote på 223 123 tonn. Det var en nedgang på to prosent fra rådet for 2023, som var høyeste rådet siden 2008.

For 2025 anbefales kvoten ikke å overskride 193 117 tonn.

– Siste over middels sterke årsklasse var 2016, som sammen med en sterk årsklasse i 2013 bidro til at gytebestanden vokste til nåværende nivå. Nå ser vi at bidraget fra disse årsklassene minker, og med lav eller gjennomsnittlig rekruttering de seneste årene er gytebestanden noe svakere, sier bestandsansvarlig Arved Staby.


Vassild
Kvoterådet for vassild går kraftig opp. Fotograf: Øystein Paulsen / HI

Den tilrådde kvoten er 76 prosent høyere enn kvoterådet for 2024.

ICES anbefaler at fangstene av vassild i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak ikke overstiger 16 732 tonn i 2025.

I 2024 var kvoterådet 9499 tonn.

– Den markante økningen i anbefalt kvote er et resultat av en metoderevisjon, forklarer havforsker Elvar H. Hallfredsson. 

Tidligere var vassilda en såkalt «datafattig» art – det manglet tilstrekkelig datagrunnlag for bestanden. Derfor var kvoterådene baserte på fremskrivinger av kortidstrender i fangst og toktestimater.

Men gradvis har forskerne innhentet mer data om fisken.

– Og nå, for første gang, har vi kunnet ta i bruk en metode som gjør det mulig å analysere bestandsutviklingen både historisk og fremover i tid, sier Hallfredsson.

Kvoteråd for vassild blir gitt for to år om gangen. For 2026, anbefaler ICES at fangstene ikke overstiger 16 640 tonn.


Mange uerer ligger i en bytte med vann.
Foto: Torhild Dahl/Havforskningsinstituttet

For vanlig uer viderefører ICES nullrådet for perioden 2025-2026.

Bestandsstørrelsen går ned på grunn av svak rekruttering over tid og bifangst.

– Bifangst er vanskelig å unngå, fordi vanlig uer ofte forekommer sammen med andre kommersielle arter som høstes, sier bestandsansvarlig Magnus Aune.

Kvoterådet for vanlig uer gjelder for to år om gangen