Forskarane har undersøkt korleis perlesnormaneta påverkar fisk i eit kontrollert forsøk over to veker.
Fotograf: Erling Svensen / Havforskingsinstituttet, HavforskingsinstuttetPublisert: 07.04.2025
– Hovudskadane vert synlege raskt, og kan vere eit tidleg teikn på at det har vore perlesnormanet-innsig. Sjølv om det ikkje ser alvorlege ut i starten, så vil skadane då verte verre og verre, seier havforskar Tina Oldham.
Ho leier perlesnormanet-prosjektet JellySafe.
På forskingsstasjonen vår på Matre har forskarane undersøkt korleis fisken vert påverka av perlesnormanet.
Havforskarane har gjennomført ein eksponeringsstudie med laks på 150 gram, som vert haldne i naturlege omstende: vatnet held 10 grader, salthaldigheita er 35,6 ‰ og fisken får naturleg lys.
Kvar fisk er merkt. 150 fisk er fordelt i fem test-grupper.
Dei fem test-gruppene vart utsett for ulike manet-eksponering:
Ei gruppe vart eksponert for perlesnormanet som er behandla med elektrisitet. Andre forsøk i JellySafe har nemleg synt at kvar neslecelle berre fyre av ein gong – og elektrisitet kan utløyse desse.
Forskarane tok så prøver av fisken i løpet av dei neste to vekene.
– Om du ser ein slik fisk, tenker ein gjerne at det er misfarging på hovudet, seier Oldham.
To dagar etter fisken først vart eksponert for perlesnormanet ser forskarane synlege merkjer på fisken, men desse ser ikkje alvorleg ut. Nokre område i skinnet ser bleikare ut enn vanleg, og hovudet er mest sensitivt.
– I gruppe to og tre hadde om lag 60 prosent tydelege merker på hovudet. Men ingen i elektrisitet-gruppa, seier havforskaren.
Resultata etter to dagar:
Gruppe |
Kroppsskade |
Hovudskade |
Gjelleskade |
1: Berre eksponert på kroppen |
13 prosent |
0 prosent |
0 prosent |
2: Eksponert på hovud og gjeller |
0 prosent |
59 prosent |
7 prosent |
3: Eksponert på kropp, hovud og gjeller |
20 prosent |
60 prosent |
7 prosent |
4: Eksponert for elektrisitet-behandla Apolemia på kropp, hovud og gjeller |
0 prosent |
0 prosent |
3 prosent |
5: Kontrollgruppe |
0 prosent |
3 prosent |
0 prosent |
Ei veke etter nærkontakt med maneta, byrja alvoret å verte tydeleg.
– Skadeomfanget har auka. Skadane har begynte å verte tydelege på kroppen og gjellene, forklarar Oldham.
– Merkene på hovudet til fisken varierer. Nokre plassar er det mørkare område, andre gongar igjen er skinnet meir bleika slik at det ser nesten gjennomsiktig ut.
Framleis er det ingen synlege skadar på fisk frå elektrisitet-gruppa.
Resultata etter sju dagar:
Gruppe |
Kroppsskade |
Hovudskade |
Gjelleskade |
1: Berre eksponert på kroppen |
35 prosent |
0 prosent |
15 prosent |
2: Eksponert på hovud og gjeller |
0 prosent |
47 prosent |
32 prosent |
3: Eksponert på kropp, hovud og gjeller |
45 prosent |
55 prosent |
30 prosent |
4: Eksponert for elektrisitet-behandla Apolemia på kropp, hovud og gjeller |
0 prosent |
0 prosent |
15 prosent |
5: Kontrollgruppe |
0 prosent |
0 prosent |
4 prosent |
To veker etter eksponering forverrar skadane seg framleis frå dag til dag.
– Fisken har ikkje opne sår på hovudet, men små søkk. Det er nesten som om vevet vert brote ned frå innsida, seier prosjektleiaren.
Skadane på kroppen til fisken har vorte opne sår, ikkje ulikt vintersår.
– Og gjelletilstanden er generelt dårlegare i alle grupper, men verst hos fisken i gruppe tre og fire, dei to som i størst omfang vart eksponert for den ubehandla perlesnormaneta.
Forskarane har også utført histologi og teke PCR-prøver jamt i eksperimentet for å undersøke kva det er som hender med gjellene. Desse resultata er ikkje klare endå.
Resultata frå fisken som vart eksponert for den støyt-behandla maneta, er nokolunde på linje med resultata frå kontrollgruppa.
Resultata etter 14 dagar:
Gruppe |
Kroppsskade |
Hovudskade |
Gjelleskade |
1: Berre eksponert på kroppen |
50 prosent |
0 prosent |
20 prosent |
2: Eksponert på hovud og gjeller |
0 prosent |
67 prosent |
56 prosent |
3: Eksponert på kropp, hovud og gjeller |
10 prosent |
80 prosent |
50 prosent |
4: Eksponert for elektrisitet-behandla Apolemia på kropp, hovud og gjeller |
0 prosent |
10 prosent |
30 prosent |
5: Kontrollgruppe
|
7 prosent |
0 prosent |
20 prosent |
Etter to veker, vert forsøket i Matre avslutta. Skadane vart gradvis verre gjennom heile perioden.
– Det ser ut som om dei raude individa er dei som fører til størst skade. Vi såg gjentekne gongar at desse hengde fast i skjela til fisken, seier Oldham.
Hovudet er sårbart, og viser teikn på skader allereie to dagar etter eksponering.
– På kroppen til fisken utviklar skadane seg frå at skjela var påverka til opne sår. Hovudskadane utviklar seg frå misfarging til innsøkk i fisken, seier Oldham.
Å gje maneta elektriske støyt før eksponering førte til mindre skadar på fisken.
– At noko er ein vellukka strategi i kontrollerte eksperiment i eit laboratorium, betyr ikkje at det kjem til å vere ein vellukka strategi i verkelegheita. Men desse resultata er lovande og viser at innsatsen ber frukter.