Publisert: 06.01.2025
Norge er sterkt avhengig av marine ressurser for verdiskapning, men høringsnotatet til Regjeringen undervurderer hvor sårbart dette gjør landet for klimaendringenes effekt på marine økosystemer og ressurser. Det samme gjelder betydningen av marine økosystem i karbonkretsløpet og for CO2-opptak.
Det skriver Havforskningsinstituttet (HI) i sitt høringsinnspill til Regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035.
Forslaget innebærer blant annet å lovfeste en tallfestet ambisjon mellom 55–80 prosent kutt i klimagassutslipp sammenlignet med 1990.
– Norge er sterkt avhengig av kysten og av havet, men klimamålene og tilhørende begrunnelse speiler ikke at dette også gjør oss sårbare. Den samlede menneskelige påvirkningen på marine økosystemer øker samtidig med klimaendringene og endrer spillereglene, sier forskningssjef Frode Vikebø.
– Dette må styresmaktene ta på alvor, for det fører til konsekvenser for havet, for folk og for verdiskapning, fortsetter han.
Vi ser en akselererende samlet menneskelig påvirkning på marine økosystemer – spesielt på kyst – gjennom bruk av ulike økosystemtjenester. Dette svekker økosystemenes evne til å motstå pågående klimaendringer og yte tjenester av stor betydning for verdiskapning, som for eksempel fiskeri og akvakultur.
Norge bør styrke kunnskapsutvikling om potensial for opptak av klimagasser fra natur. Kan tareskog restaureres og bevares slik at CO2-opptak og innlagring gjennom sedimentering ved bladfelling øker? Kan økosystemer gjøres mer klimarobuste, feks. gjennom optimal fordeling av bevaring og bruk, slik at CO2-opptak øker?