Lus som faller av under trenging kan smitte ny laks

Opptil 40 % av bevegelig lakselus løsner når oppdrettsfisk trenges sammen før avlusing eller slakting.

– Hvis disse lusene ikke samles opp, kan de smitte ny laksefisk. Lus som faller av, kan leve fra én til tre uker uten ny vert og fester seg lett på ny fisk, sier forsker Frode Oppedal ved HI.

Bevegelig lakselus er «halvvoksen» (pre-adult i bransjesjargong) eller voksen lus som flytter seg rundt på laksens kropp. Yngre lakselus er fastsittende – forankret på vertsfisken – og vil ikke kunne feste seg igjen hvis de faller av.

10-40 % løsnet

Forskerne har gjort forsøk både i lab- og karskala, i småskala merder og i kommersielle merder. 

Trengingsforsøkene startet med få og små fisk, og ble utvidet med flere og større fisk og lengre trengetid. Under trengingsforsøk omkranses en gruppe av fisk av en not som gradvis trekkes sammen, slik at fisken blir samlet eller «trengt». Fisk i kommersielle merder går gjennom en tilsvarende prosess før slakting eller avlusing. 

Andelen bevegelige lus som løsnet under trenging, varierte fra 10 til 40 %. 

– Det løsnet flere små, halvvoksne lus enn voksne, og antallet var avhengig av trengetid, fiskestørrelse og antall fisk. Voksne hunner hang best på fisken. Jo lenger trengingen pågikk, jo flere lus løsnet, sier Oppedal.

– Hvorfor løsnet det flest små lus?

– Det vet vi ikke helt, men én teori kan jo være at de voksne lusene har sikret seg de beste plassene, for eksempel bak ryggfinnen eller gattfinnen, der de har litt beskyttelse. Det kan også hende at de voksne har litt bedre gripe- og sugeevne på grunn av størrelsen.

Overlevde lenge og festet seg lett på ny

For å sjekke hvor lenge lusene overlever uten en ny vert å snylte på, ble lusene plassert i små beholdere som fikk stadig tilførsel av friskt vann. 

– Vi sjekket hvor lang tid det tok før halvparten av lusene var døde. Det tok 5-13 dager for halvvoksne, 7-12 dager for voksne hannlus og hele 7-25 dager for voksne hunnlus, sier Oppedal.

Temperaturen i forsøket varierte fra 4-16 °C. Lusene overlevde lengst på kalde temperaturer i vanlig sjøvann. Lavere saltholdighet, som på grunt vann i fjordene våre, ga noe lavere overlevelse.

Etter at halvparten av lusene var døde, plasserte forskerne dem fysisk på ny laks. Godt over halvparten festet seg godt og var i live neste dag. Andre ble sluppet løs i kar med laks, og mange av dem festet seg også på ny vertsfisk.

Tidligere studier har vist at lakselus i merder – spesielt voksne hanner – bytter verter.

– Tok vi lusene over på nye verter samme dag som de løsnet fra den forrige, festet så godt som alle seg på nytt. Så potensialet for det vi kaller re-infestering er svært høyt, sier Oppedal.

Kan samle 100 % med finmasket not

Den gode nyheten er at så godt som alle lusene kan samles opp med finmasket innfangingsnot.

For å finne riktig maskestørrelse, måtte forskerne måle størrelsen på lusene nøye. De antok at bredden var det viktigste. (Selv om det slo Oppedal at uansett hvor mye det er forsket på lakselus, er det visst ingen som har målt hvor høy den er.)

– De små halvvoksne er omtrent 1,7 mm brede, mens en voksen hunnlus er ca. 4,3 mm bred. Vi fant ut at nøter med masker på én ganger én millimeter vil få med seg de aller fleste, sier prosjektlederen.

Oppedal forteller at finmasket not også er snillere med laksen under trenging. Siden overflaten er jevnere på en finmasket enn på en grov not, får laksen færre skader på finner, skinn og skjell.

Finmasket not vil imidlertid redusere vannutskiftingen i noten som brukes til å trenge fisken. Det gjør det mer utfordrende å opprettholde tilstrekkelig oksygennivå for laksen.

Bør samles og ødelegges

– Lusene som faller av under trenging bør uansett samles opp og destrueres. Mange lus følger med vannet inn i brønnbåten, og om bord må det derfor brukes gode filtersystemer på vannet som siles av før laksen går inn i brønn eller avlusingssystem, sier Oppedal. 

– I forbindelse med trenging vil oppsamling kunne gi betydelig reduksjon i spredning av bevegelige lus til laks i egen merd, nabomerder i anlegget og villfisk, legger han til.

Spres hovedsakelig innen anlegget

Basert på modellerte strømdata fra 13 oppdrettsanlegg har forskerne modellert spredning av lakselus som har løsnet. 

Tre typer anlegg er studert: anlegg med nedsenket merd, svak vannstrøm eller sterk vannstrøm.

– Det maksimale spredningspotensialet var hovedsakelig fra 200 til 2000 meter, avhengig av dybden på nøtene, styrken på vannstrømmen og hvor fort lakselusene synker. Og de synker ganske fort, fra 0,5 til 1,5 centimeter per sekund. Det betyr at spredning i all hovedsak vil skje innen eget oppdrettsanlegg, sier Oppedal.

Haiker lakselus med villfisk?

En del oppdrettere har fortalt at de har opplevd lusepåslag på sine anlegg i dagene etter avlusing på anlegg som ligger mer enn to kilometer unna. 

– De mener at lakselusene må ha drevet lenger enn to kilometer, men det er lite trolig. Lusene synker rett og slett for fort til det, sier Oppedal.

– Hva kan årsaken være da?

– Villfisk, for eksempel sei, er observert med lakselus. Så selv om lusa normalt ikke overlever over tid på feil art, kan det tenkes at den haiker med villfisk til et nytt anlegg. Det er i alle fall en hypotese og en mulig fremtidig utfordring vi bør se nærmere på, mener Oppedal.

Skottelusa løsner også

Forskerne har også sett på hva som skjer med skottelusa når laksen trenges. 

Skottelus ligner på lakselus, men er mindre av størrelse. Den er heller ikke like spesialisert for én vertsart som lakselusa er, men lever på mange ulike fiskeslag. 

– Omtrent 20 prosent av skottelusene falt av under trenging. I motsetning til lakselusa, sank de ikke, og det betyr at skottelus kan spre seg lenger enn lakselus, sier Oppedal. 

Om prosjektet

Forskningen omtalt i denne artikkelen er et samarbeid mellom forskere fra HI, UiB og australske Deakin University.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) har finansiert prosjektet.

Referanser

Frode Oppedal m.fl.: «Bevegelige lakselus løsner under trenging og kan re-infestere eller samles opp – Sluttrapport FHF #901784 «LuseOppsamlingSjø»». Rapport fra havforskningen 2025-13

Barrett, L., Oppedal, F., Harvey, M., Eichner, C., Sambraus, F., Dalvin, S., 2025. Collection rates of detached mobile sea lice according to net mesh and body size: a benchtop model. Aquacultural Engineering 102514. https://doi.org/10.1016/j.aquaeng.2025.102514 

Dalvin, S., Oppedal, F., Harvey, M., Barrett, L., 2025. Salmon lice detached during aquaculture practices survive and can reinfest other hosts. Aquaculture 598, 742065. https://doi.org/10.1016/j.aquaculture.2024.742065