Nyheter

Nordnorsk debatt 28.02: Akkurat som på land påvirker klimaendringene dyr og økosystemer i havet. Og med det maten vi spiser.

Gjestekommentar i Fiskeribladet 22.01.23: Winston Churchill skal ha sagt at vi aldri må la ei krise gå til spille. Det gjer vi heller ikkje når det no er tronge tider på Havforskingsinstituttet, skriv HI-direktøren.

Kronikk i Forskersonen (24.12.22): Med raske endringer i økosystemet blir langsiktig og helhetlig overvåkning viktigere enn noen gang.

Kan påvirke både næringsinnholdet i sjømaten vi spiser, og vilkårene for å produsere den.

Resultatene fra pilotprosjektet «Marine grunnkart i kystsonen» peker ut kursen framover.

Visste du at kloakk kan hjelpe forskerne med å oppdage bakterier som er resistente mot antibiotika?

Kommentar i Fiskeribladet 14.10.22: 10. desember er det 40 år siden havrettskonvensjonen – «havenes grunnlov» – ble undertegnet. Konvensjonen har i dag nesten universell oppslutning med 169 parter.

Gytebestanden er kun en åttendel av det den var på begynnelsen av 1900-tallet. Trolig er det flere forklaringer bak den store nedgangen.

Kronikk i Adresseavisa 2. september 2022: Sist uke kunne flere medier melde at 20 prosent av alle forsøksdyr i Vest-Europa hører hjemme i Norge. Når Adressa i lilleleder leker seg med uttrykket å kjenne lusa på gangen, er det fristende å si at ja; vi kjenner igjen en mistolket EU-statistikk-sak når vi ser en.

Under havoverflaten bobler det av liv når algene blomstrer opp. Og med alger kommer dyreplankton.

For å vurdere om fisk kan tilrådast i kosthaldet, så må ein i tillegg til å vurdere risiko også vurdere nytte.

Kanskje vi kan høste noe under overflaten.

Gjenoppbygging av økosystemene langs kysten krever verneområder uten fiske. Slik lykkes vi.

Tilrettelegging for utnytting av bifangst i kystfisket vil bidra til betre forvalting og auka matsikkerheit.

Klimaendringene skaper både vinnere og tapere blant fiskebestandene.

FNs klimapanel og naturpanel har sagt at mer natur bør beskyttes, også til havs. Hva betyr det for fiskeriforvaltningen?

Kan insekter, gjær, alger og blåskjell bli bærekraftige kilder til fiskefôr, med riktig sammensetning av næringsstoffer?

Kronikk i Aftenposten 28. februar: De globale klimagassutslippene må kuttes raskt. Det haster langt mer enn mange synes å innse.

Livet i fjorden har gjennom århundrer har tilpasset seg denne naturlige rytmen. Om den forstyrres, får det følger for økosystemet.

Nasjonalt program for marine grunnkart har stor verdi.

Adferd og miljø påvirker hvordan genene kommer til uttrykk.

Det haster med å få på plass en helhetlig forskningssatsning på miljøeffekter av vindkraft til havs.

Som samfunn forvaltar vi store ressursar. Tillit er kanskje den aller viktigaste.

Havet er eit matfat, eit økosystem og i mange tilfelle eit mysterium. Med ny teknologi kan vi henta ut meir informasjon frå djupet.

I år er det 160 år siden Fridtjof Nansen ble født, og 125 år siden han kom tilbake fra Fram-ekspedisjonen i Polhavet.

Kronikk i Klassekampen 3. november: Regjeringen er på dypt vann når de vil åpne for mineralutvinning i havet. Det kan få store konsekvenser.

Utfordringene med globale endringer kan kun løses gjennom globalt samarbeid, for hverken virus eller plastforurensning lar seg stoppe av landegrenser.

Ved å tilsette mindre omega-6 i fôret, kan oppdretterne paradoksalt nok også tilsette mindre omega-3 og produsere like frisk fisk.

Kronikk: Mareano-programmet har i over 15 år gjennomført kartlegging av havbunnen på store deler av kontinentalsokkelen i Norskehavet og Barentshavet. Nå står dyphavene for tur.

Folk har alltid vore nysgjerrige på kva andre et. Fiskarar og fangstfolk har opna magar til alle tider for å sjå kva fangsten deira har ete.