Nyheter

Det som blir etterlatt på havbunnen må ikke forurense det marine miljøet i fremtiden.

Vi anbefaler det største kvotekuttet på over 30 år – fordi det er helt nødvendig.

Debatten går om utenlandske fisketurister og miljøkriminalitet. Dessverre preges den av synsing, skriver vår forsker.

Kronikk på Forskersonen.no 9. juni: Når fiskere får uunngåelig bifangst om bord, er det bedre at den blir spist enn at den bare blir kastet på sjøen igjen.

I de arktiske hav finner vi sårbare og verdifulle økosystemer.

I dag finnes det 62 fredningsområder for hummer, alle mellom Sognefjorden og svenskegrensen.

Nybygget på Dokken får wow-faktoren som kan bremse hjerneflukt til Oslo.

I resten av Europa er flatøsters kun forbeholdt historiebøkene og dyre restaureringsprosjekter. 

Kommentar i Fiskeribladet 12.10.2023: Det er bare ved god dokumentasjon på at bifangsten går ned, at en kan være trygg på at amerikanerne ikke slutter å kjøpe norsk torsk.

Mat nok til hele verdens befolkning er en stor utfordring. Kan Nord-Norge diske opp med noen nye retter og produksjonskonsepter til framtidas meny?

Kronikk i Fiskeribladet 30. september 2023. Det er 36 år siden gytebestanden var så lav som nå.

Tang og tare-bruk i mat og fôr forutsetter også full kontroll på nivå av tungmetaller og jod.

Kronikk i Nordnorsk debatt: Mye av oppdretts-veksten må komme i nord, i bærekraftig sameksistens med kystfiske, andre næringer og naturverdier. Det blir krevende.

Gjestekommentar i Fiskeribladet 30. mai 2023: Det er ikke en sopp og infiserer mye mer enn sild. Nå kan parasitten sildesopp bevege seg inn i nye farvann.

Kronikk i Panorama nyheter 10. mai 2023: India har langt større landareal og veldig mange flere mennesker enn Norge. De to landene har imidlertid like mye hav. Kan helhetlig havforvaltning bli en ny fellesnevner?

Gjestekommentar i Fiskeribladet 28.03.23: I debatten om økte rapporteringskrav for fiskeflåten, har nytteverdien kommet i bakgrunnen. Her er grunnen til at vi forskere ser frem til det nye elektroniske rapporteringssystemet.

Nordnorsk debatt 28.02: Akkurat som på land påvirker klimaendringene dyr og økosystemer i havet. Og med det maten vi spiser.

Gjestekommentar i Fiskeribladet 22.01.23: Winston Churchill skal ha sagt at vi aldri må la ei krise gå til spille. Det gjer vi heller ikkje når det no er tronge tider på Havforskingsinstituttet, skriv HI-direktøren.

Kronikk i Forskersonen (24.12.22): Med raske endringer i økosystemet blir langsiktig og helhetlig overvåkning viktigere enn noen gang.

Kan påvirke både næringsinnholdet i sjømaten vi spiser, og vilkårene for å produsere den.

Resultatene fra pilotprosjektet «Marine grunnkart i kystsonen» peker ut kursen framover.

Visste du at kloakk kan hjelpe forskerne med å oppdage bakterier som er resistente mot antibiotika?

Gytebestanden er kun en åttendel av det den var på begynnelsen av 1900-tallet. Trolig er det flere forklaringer bak den store nedgangen.

Kronikk i Adresseavisa 2. september 2022: Sist uke kunne flere medier melde at 20 prosent av alle forsøksdyr i Vest-Europa hører hjemme i Norge. Når Adressa i lilleleder leker seg med uttrykket å kjenne lusa på gangen, er det fristende å si at ja; vi kjenner igjen en mistolket EU-statistikk-sak når vi ser en.

Under havoverflaten bobler det av liv når algene blomstrer opp. Og med alger kommer dyreplankton.

For å vurdere om fisk kan tilrådast i kosthaldet, så må ein i tillegg til å vurdere risiko også vurdere nytte.

Kanskje vi kan høste noe under overflaten.

Vern definert i prosentmål er lett forståelig, medievennlig og gir et skinn av presisjon. Andre tiltak kan ha vel så bra effekt.

Klimaendringene skaper både vinnere og tapere blant fiskebestandene.

Kan insekter, gjær, alger og blåskjell bli bærekraftige kilder til fiskefôr, med riktig sammensetning av næringsstoffer?