Nyheter

Folk langs Norskekysten har lenge diskutert om lakseoppdrett skader lokale fiskestammer. Nå skal Havforskningsinstituttet kartlegge om lakseoppdrett påvirker kysttorsk i nord.

Ved å analysere feittet til rømt oppdrettslaks, kan forskarane sjå om fisken nyleg har rømt eller om den rømte som ungfisk. Resultatet viser at forholdet mellom tidleg og nyleg rømt laks kan variere frå elv til elv.

Kronikk på nordnorskdebatt.no 04.07.18: Oppdrettslaks som har vært lenge på rømmen har levd som en villfisk. Det kan gi den en fordel sammenlignet med nylig rømt fisk når de entrer gyteplassen – og det gir oss behov for å vite hvor lenge den har vært på frifot.

Nye resultat viser at det trolig var mer enn 10 prosent rømt oppdrettslaks i 15 av 197 undersøkte vassdrag i fjor. Dette er det laveste antallet siden overvåkingen av rømt laks startet i 2014.

At oppdrettslaks både hopper og står i ro, kan være en del av laksens atferd for å bekjempe lakselus. Forskere ved Havforskningsinstituttet har også funnet forskjeller mellom oppdrettslaks og villaks når det gjelder deres evne til å bli kvitt lakselus.

I forsøk der sjøaure har blitt utsett for to virus som forårsakar mykje sjukdom i oppdrettslaks, viser resultata at sjøauren truleg toler desse virusa betre enn det laks gjer.

I et nytt prosjekt har forskere testet ut en ny metode, en såkalt kuppelmerd, som viser at mindre oppdrettslaks klarer å etterfylle svømmeblæren ved hjelp av et luftrom som senkes ned i merden.

I år med mye lakselus holder sjøørreten seg mye nærmere hjemmeelven og tilbringer kortere tid i sjøen enn vanlig. Den tar også gjerne en tur tilbake til elven, trolig for å avluse seg. Ulempen er at den dermed bruker tiden på andre ting enn å spise, noe som igjen kan påvirke veksten kraftig.