Nyheter

Fjord- og kystområdene på Østlandet er nede for telling, men de både kan og bør berges.

Kronikk i Khrono, 24.06.2025: Havforskerne må bli mer effektive, redusere klimaavtrykket og få mer kunnskap ut av et hav av data. Stikkord er automatisering, digitalisering og autonomisering.

Kronikk i IntraFish 12.06.2025: Havforskningsinstituttet sier ja takk til mer kunnskap om lakselus, men vil ikke frikjenne Norge etter funn i Canada.

Ingen nasjoner kommer til havkonferansen med frikort til bare å snakke om det de selv ønsker.

Denne uken møtes de ti partene i polhavsavtalen i Tromsø.

Kronikk i IntraFish 02.06: Eldre data vil ikke forbedre dagens lakselusmodeller, skriver våre forskere.

Kronikk i IntraFish 22.05.2025: Vi har i dag et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere lakseluspåvirkning på vill laksefisk.

Aftenposten 14.05: Usikkerhetene er fortsatt for store til å være bombastiske.

Det felles økosystemet i Barentshavet med delte ressurser krever samarbeid om forskning og forvaltning, men den russiske aggresjonen i Ukraina setter dette på prøve.

Sjøen blir varmere – det gir både oppdrettslaksen og miljøet enda større problemer.  

Kronikk i Fiskeribladet 28.01.25: For syv år siden gikk startskuddet for fangstprøvelotteriet. For at det skal fungere skikkelig, trenger vi fremdeles hjelp fra landets fiskere.

Sild og makrell kan bidra til at vi har nok mat i krisetider, skriver våre forskere i BT.

Vi trenger vite mer om hvilke konsekvenser klimaendringer, gruvedrift, havvind og oppdrett har for det biologiske mangfoldet i havet.

Fiskerinæringen står nå overfor en stor utfordring: Torskebestanden i Barentshavet, vår viktige ressurs, har hatt en sterk nedadgående trend de siste ti årene.

Vi bør firedoble produksjonen av norske fôringredienser på under 10 år. Har løsningen ligget rett utenfor bryggekanten hele tiden?

Vellykket restaurering av tareskog vil tilføre enorme verdier til kysten.

Kronikk i E24 28. september: Oppdrettsnæringen protesterer kraftig når de må redusere mengden oppdrettslaks på grunn av miljøpåvirkningene.

Kronikk i Bergens Tidende 13. oktober: Her er kva forskinga fortel oss.

Kronikk i Fiskeribladet 6. oktober: Da fartøyet «Frigg» målte brisling i Hardanger, ble det fjernstyrt fra Bergen.

Det som blir etterlatt på havbunnen må ikke forurense det marine miljøet i fremtiden.

Vi anbefaler det største kvotekuttet på over 30 år – fordi det er helt nødvendig.

Debatten går om utenlandske fisketurister og miljøkriminalitet. Dessverre preges den av synsing, skriver vår forsker.

Kronikk på Forskersonen.no 9. juni: Når fiskere får uunngåelig bifangst om bord, er det bedre at den blir spist enn at den bare blir kastet på sjøen igjen.

Kronikk i Aftenposten 6. juni: Flere betalingsdyktige turister og færre attraktive reisemål øker presset på norsk natur. Vi har ikke råd til å undervurdere naturverdiene i fjordene våre.

Kronikk i Stavanger Aftenblad 20. mai: Vindturbinene skjemmer turområdene våre, bråker og støyer. Flytter vi hele greiene ut i havet, så slipper vi både å se og høre de. Problem løst. Eller?

I de arktiske hav finner vi sårbare og verdifulle økosystemer.

I dag finnes det 62 fredningsområder for hummer, alle mellom Sognefjorden og svenskegrensen.

Nybygget på Dokken får wow-faktoren som kan bremse hjerneflukt til Oslo.

Det rømmer færre oppdrettslaks nå enn før. Men villaksen har allerede blitt genetisk endret.

I resten av Europa er flatøsters kun forbeholdt historiebøkene og dyre restaureringsprosjekter.