Oppdrettslaks og villaks reagerer ulikt på lakselus

laks som hopper — Laks og lakselus har levd sammen i tusenvis av år. Nå har forskere ved Havforskningsinstituttet undersøkt om laks har utviklet atferd for å unngå lakselus.
Fotograf: Frida L. Solstorm

At oppdrettslaks både hopper og står i ro, kan være en del av laksens atferd for å bekjempe lakselus. Forskere ved Havforskningsinstituttet har også funnet forskjeller mellom oppdrettslaks og villaks når det gjelder deres evne til å bli kvitt lakselus.

Publisert: 30.05.2018 Oppdatert: 03.07.2019 Forfatter: Gunvar Mikkelsen

Atlantisk laks har eksistert sammen med lakselus gjennom hundrevis, om ikke tusenvis, av år. Forskere ved Havforskningsinstituttet har nå undersøkt om sameksistensen har medført at laks har utviklet en spesiell atferd for å forsvare seg mot lakselus, en såkalt antiparasitt-atferd. Forskerne så også etter eventuelle forskjeller mellom oppdrettslaks og villaks når det kommer til denne type atferd.

– Vi undersøkte først om oppdrettslaks viste antiparasitt-atferd når de ble utsatt for luselarver, og om en slik atferd i så fall kan hjelpe mot angrep fra luselarvene, forklarer postdoktor Samantha Bui ved Havforskningsinstituttets avdeling i Matre.

Neddopede laks avslørte forskjell i atferd

I det første forsøket ble den ene gruppen med oppdrettslaks manipulert med sløvende medisin slik at de skulle få nedsatt evne til å reagere på luselarvene. Deretter ble atferden til både disse neddopede og de andre fiskene observert; der hyppighet av hopp, utbrudd av rask svømming og kroppsrykninger ble talt for hvert individ. I tillegg registrerte forskerne tiden der laksen var i ro.

– Det viste seg at laks som ikke hadde fått sløvende medisin, hoppet oftere. I tillegg brukte de mer tid på å være i ro. Disse laksene hadde også 30 % færre lus sammenlignet med den nedsløvede gruppen. Resultatene tyder på at laks i noen grad selv kan unngå angrep fra lakselus, sier Bui.

La fisken bruke sin egen forsvarsatferd

Globalt finnes det mer enn 100 fiskearter som blir oppdrettet i akvakultur, likevel vet vi lite om den atferdsmessige evnen de har til å forsvare seg mot parasitter.

– Dersom vi visste mer om denne type atferd, kunne vi gitt fisken en hjelpende hånd. Vi kan for eksempel utvikle oppdrettsanlegg som lar fisken bruke sin egen forsvarsatferd. Av dette kunne vi kanskje også lært oss nye metoder for å forhindre parasittiske angrep og infeksjoner, forklarer Bui.

Forskjeller mellom villaks og oppdrettslaks

Forskerne undersøkte også om det var forskjeller mellom ulike populasjoner og stammer av villaks og oppdrettslaks når det kommer til atferd, sårbarhet og evne til å kvitte seg med lus. I dagene etter tilsetting av luselarver i karene hadde oppdrettslaksen 22–44 prosent mer lus enn villaksen.

– Oppdrettslaksen viste imidlertid generelt en tydeligere atferdsendring enn de ville laksestammene når de ble eksponert for lus, sier Bui.

Etter 34 dager, når all lusa hadde gått fra fastsittende til bevegelig stadium, hadde oppdrettslaksen mistet omtrent 20 % av lusa, mens vill-laksen fra Etneelva fortsatt hadde samme lusenivå som de hadde hatt tidlig i forsøket.

– Disse resultatene kan tyde på at det faktisk er forskjeller mellom oppdrettslaks og villaks når det kommer til denne type antiparasitt-atferd, og dermed også for mulighet til å kvitte seg med lus, sier prosjektleder Frode Oppedal.

– Selv om denne studien bare testet en liten gruppe med fisk fra ulike populasjoner, så har resultatene økt vår forståelse for interaksjoner mellom laks og lakselus, fortsetter Oppedal.