Ålegrasenger og andre undervassenger

Undervassenger omfattar grunne område, vanlegvis ned til 2–5 meters djupne (men kan også vekse djupare). Finst spesielt i grunne sund og beskytta, langgrunne bukter og tidevassoner med meir eller mindre påverknad frå brakkvatn, og blir karakterisert av eit fåtal karplanter. Ålegras er ein av svært få marine blomsterplanter. I Noreg finst det to arter ålegras, vanleg ålegras (Zostera marina) og dvergålegras (Zostera noltii). Ålegras veks på sand- eller mudderbotn i grunne område, der det kan danne store undervassenger. Naturtypen er vanlegast i beskytta og middels eksponerte område. Ålegras skil seg ut frå makroalgar (tang og tare) ved at dei har eit rotsystem i botnsedimentet som blir nytta for næringsopptak og for å halde planten fast. Havgras og tjønnaks kan danne tilsvarande undervassenger i brakkvassområde.

Undervassenger er ofte viktige næringssøkområde for sjeldne fuglearter. Ålegras bind sediment og reduserer erosjonen, og er derfor viktige for stabiliteten i gruntvassområda. Ålegrasenger kan fungere som skjulestad for fisk og andre organismar på stader det elles ville vore open blautbotn, og vil i tillegg innehalde ei mengd organismar som er mat for fiskeyngel. Denne økologiske funksjonen gjer at ålegras kan fungere som viktige ressursområde som oppvekst- og beiteområde for fisk.

Truslar/sårbarheit

Fysiske inngrep som utfyllingar i strandsona, mudring og drenering, er i tillegg til eutrofiering dei viktigaste truslane. Ved eutrofiering aukar mengda påvekstalgar som blant anna kan gi reduserte lysforhold for ålegraset.

Referansar:

Kartlegging av marine naturtypar:

https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/publikasjoner-fra-dirnat/dn-handboker/kartlegging-av-marint-biologisk-mangfold/.

Verdisettingskriterier: https://niva.brage.unit.no/niva-xmlui/handle/11250/2646391