Tareskogforekomster

Stortare langs norskekysten.
Fotograf: Jonas Thormar / Havforskingsinstituttet

Ingen land i Europa har mer tareskog enn Norge. Tareskoger finnes langs hele kysten med de største forekomstene på Vestlandet og i Midt-Norge. I Nord-Norge er mye av tareskogen nedbeitet av kråkeboller.

Tareskogene regnes som spesielt produktive økosystemer med stor artsrikdom. I de ytre delene av kysten på hardbunn står tareplantene tett ned til 20-30 meters dyp. Nedre voksedyp i Skagerrak er rundt regnet ca 20 meter, men på Vestlandet og nordover ca 30 m. Mellom de store skogdannende tarene; sukkertare (Saccharina latissima) og stortare (Laminaria hyperborea) med varierende innslag av fingertare, (Laminaria digitata) og butare (Alaria esculenta) er det et mangfold av liv. Tareskogen utgjør et variert habitat for små krepdsyr, bløtdyr, børstemark og pigghuder, samt skjul for fisk.

Stortaren dominerer ytre, bølgeeksponert kyst. Fingertare er en storvokst tareart som vanligvis vokser fra lavvannsmerket og ned til rundt ti meter. Fingertaren kan fra et par meters dyp møte og blandes med stortaren, som tar over i områdene på dypere vann. Sukkertare er en annen storvokst tareart. Den trives best i mer beskyttede farvann – og dominerer fjellbunn på grunt vann og i bukter og viker. Sukkertare kan også vokse på dypt vann ned til 30 meter. På middels bølgeutsatte steder kan sukkertaren vokse mellom stortareplantene i blandingsskog. I svært bølgeeksponerte områder vil ofte butare dominere vegetasjonen i de øverste meterne før stortare overtar dypere ned. Lengden på stortareplantene varierer etter hvor de vokser.. På Nord-Vestlandet kan stortare bli opptil tre meter lang, mens taren på Skagerrakkysten sjelden blir lengre enn en snau meter. Også nordover minker taren i størrelse.

Mellom de store tareplantene som vokser på bunnen dannes det lysninger som i en skog. Her finner mange arter skjul og næring. Festekroken (Hapteren) som fester stortaren til fjell og stein har en rotlignende struktur som skaper gjemmesteder for et eget samfunn av smådyr som børstemark, slangestjerner, snegl og muslinger. Små alger som vokser på bunnen og tarestilkene danner sammen med taren selv et variert habitat for mange arter mosdyr, svamper, tanglus, tanglopper, børstemark, snegl, muslinger, krabber, hummer, kutlinger og nålefisk, leppefisk, sei, pigghå, skater, lyr – og torsk. Det er identifisert helt opp til 40–50 forskjellige alger på stilken til stortaren, og tilsvarende er det funnet 250 arter bevegelige dyr som oppholder seg mellom tareplantene. Det er ikke uvanlig å finne opp til hundre arter knyttet til en eneste tareplante, og det gjennomsnittlige antall individer på en tarestilk kan være opp til ti tusen individer.

Etter århundreskiftet er det blitt observert bortfall av sukkertare på områder der sukkertareskoger tidligere har blitt observert. Dette berører store kystområder på Sør- og Vestlandet. I Skagerrak er så mye som 80% av sukkertareskogene forsvunnet i perioder. Hovedårsaken til tapet av sukkertare er varme perioder som fører til fysiologisk stress for taren. Hyppigere varme perioder på grunn av global oppvarming har ført til at sukkertaren ikke har klart å restitueres mellom slike hetebølger. Når sukkertaren forsvinner erstattes den av trådformede alger som danner tepper på bunnen. Disse teppene hindrer nye sukkertarer å spire slik at det kan ta lang tid før sukkertareskogene restitueres. De trådformede algene vokser raskere enn sukkertare når temperaturen øker og når tilgangen på næringssalter er god. Eutrofi forventes derfor å påvirke sukkertaren negativt i konkurranse med de trådformede algene. I våre nordligste fylker er sukkertareskogene beitet ned av kråkeboller.

Trusler/sårbarhet

Taretråling kan ha en betydelig innvirkning på plante og dyrelivet i og ved tareskog. Tareskogens struktur og alderssammensetning endres etter høsting til å bli mer ensartet, men tareskog er en betydelig fornybar ressurs. Rundt 4 år etter høsting kan den opprinnelige biomassen være restituert. Hastigheten på gjenveksten vil variere langs en nord-sør gradient pga. ulik lys- og temperaturpåvirkning. Hastighet på rekolonisering av assosierte plante- og dyregrupper vil variere med andel høstet tare, artenes spredningsevne, eksponeringsgradienter, samt lys og temperatur. Sannsynligvis vil det ta 8 år (Midt-Norge) før området igjen når et klimakssamfunn.

Tare kan vokse på hardbunn som knauser og grunner som kan være aktuelle å sprenge bort ved utbedring av farleder. Dette kan være ikke reversibel ødeleggelse av tareskog.