Fremtidens fiskefôr: Blåskjell kan være en viktig del av matpakken

Gjennom et femårig prosjekt har forskerne undersøkt hvordan forskjellige lavtrofiske ressurser, altså organismer langt nede i næringskjeden, kan fungere som fôringrediens i fiskeoppdrett. 

– For å øke andelen norske råvarer, må vi også se på hva vi kan dyrke. Spesielt blåskjell ser ut som de kan være en god løsning, både for oss og fiskene, sier Remø.

Blåskjell og tare kan dyrkes langs kysten

I løpet av prosjektet er det gjort tre fôringsforsøk hvor laksen spiste fôr som inneholdt blåskjell, og ett med sukkertare.

– Vi innså ganske tidlig at blåskjell og sukkertare var de to råvarene som vi har best forutsetning for å dyrke i Norge, sier Remø. 

Det eneste sukkertare og blåskjell har til felles er at de er lavtrofiske og kan dyrkes langs kysten i Norge. Men hva de kan brukes til er forskjellig. I fôr til laks trengs det mye fett og protein, og det fins det lite av i tare. Blåskjell har derimot mer av de næringsstoffene laksen trenger. 

Blåskjellmel eller ensilasje?

Blåskjell i fiskefôr er ingen ny tanke. Dette har industri og forskere jobbet med i flere tiår. 

– Vi ønsket å se på ulike måter å prosessere blåskjellene på, slik at vi kan få en god råvare som samtidig har et lavt klimaavtrykk, sier Remø. 

Forsøkene viser at blåskjellmel fungerer minst like godt som fiskemel. Men hva om blåskjellene heller blir ensilert? En prosess hvor blåskjellkjøttet tilsettes syre, slik at konserveringen går raskere.

– Grunnen til at vi så på ensilering, var at det kreves veldig mye energi for å lage blåskjellmel. For å ensilere blåskjellkjøttet bruker vi mindre energi, som igjen gjør det mer klimavennlig, sier Remø og legger til:

– I forsøkene våre så vi at det var veldig små forskjeller mellom ensilerte blåskjell og blåskjellmel på hvor godt laksen utnyttet fôret.

Mer bærekraftig fôr i fremtiden

I 2023 lanserte regjeringen «Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr» som en del av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. 

Dette er en tverrfaglig satsing hvor forskning og innovasjon, forvaltning og næring skal jobbe sammen mot målet om å finne nye bærekraftige fôrråvarer. I dag bruker oppdrettsnæringen åtte prosent norskproduserte råvarer i fiskefôret. Regjeringen har satt som mål at denne andelen skal økes til 25 prosent innen 2034.

– Blåskjell har i utgangspunktet et lavere klimaavtrykk, fordi de vokser i havet. Men det som blir gjort med skjellene når de kommer på land, påvirker hvor vidt de til slutt kan bidra til å redusere fôrets klimaavtrykk, forklarer Remø. 

Krever store områder

Dersom blåskjell skal være løsningen på å skaffe våre egne lokale råvarer til fiskefôr, må det også settes av store områder for å dyrke skjellene. 

Havforsker Tore Strohmeier leder arbeidspakken i samme prosjekt, som ser på hvordan økosystemene våre vil bli påvirket av storskala dyrking av lavtrofiske organismer i fjordene våre.

– Et modelleringsforsøk viser at i Hardangerfjorden kan det produseres opptil 180.000 tonn skjell i løpet av to år. Men en slik produksjonsstørrelse vil påvirke økosystemet i fjorden, med nedgang i nedgang i plante- og dyreplankton, sier han.