Program for overvåking av fiskefôr

Overvåknings- og kartleggingsprogrammet for fiskefôr utføres på vegne av Mattilsynet som en del av Norges oppfølging av nasjonalt og Europeisk regelverk på dyrefôr. Programmet gjennomføres for å få et situasjonsbilde av fôrområdet med hensyn på potensielle risikofaktorer for folkehelse, dyrehelse og miljø. Programmet har blitt gjennomført årlig siden 1996. 

I 2020, ankom det 85 fiskefôr, 9 fiskemel, 9 vegetabilske mel, 4 insektmel, 10 fiskeoljer, 8 vegetabilske oljer og 16 premikser (8 vitamin- og 8 mineral premikser) i dette programmet. Prøvene ble analysert for en rekke kontaminanter, tilsetningsstoffer, naturlige toksiner og næringsstoffer. Dataene som framkommer i dette programmet rapporteres fortløpende med elektronisk analysebevis til Mattilsynet. Ved funn av verdier som overstiger grenseverdiene blir Mattilsynet varslet gjennom et eget varslingssystem. I tillegg rapporteres data på fremmedstoff fra dette programmet årlig til det Europeiske mattrygghetsorganet European Food Safety Authority (EFSA).

Det blir i dette programmet tatt ut prøver fra registrerte virksomheter som produserer fôrblandinger til fisk, med ulik geografisk fordeling og på ulike tidspunkt av året. Målet er å få et representativt utsnitt av fiskefôr (fullfôr) og fôringredienser (fôrmidler) benyttet i norsk fiskefôrproduksjon. I 2020 ble det tatt prøver fra Cargill/Ewos, BioMar AS, Skretting AS, Mowi ASA og Europharma AS. Data i denne rapporten, samt til EFSA, er anonymisert med tanke på fôrprodusent.

Mattilsynet er ansvarlige for uttak av prøvene, og det er Mattilsynets hovedkontor som utarbeider en årlig prøvetakningsplan som de aktuelle inspektørene benytter seg av. Prøvene blir tatt og sendt av inspektørene. Ved mottak hos Havforskningsinstituttet (HI) blir prøvene registrert og anonymisert før analyse. Laboratoriene ved HI er akkreditert av Norsk akkreditering etter standarden ISO-EN 17025 for en rekke kjemiske og mikrobiologiske metoder. HI er også nasjonalt referanselaboratorium (NRL) for flere av metodene. Det blir benyttet underleverandør for noen av analysene, der laboratoriet som benyttes er også akkreditert etter ISO-EN 17025.

I denne rapporten er noen av konsentrasjonene under kvantifiseringsgrensen for metoden (Limit of Quantification, LOQ). LOQ er den konsentrasjonen av et stoff man kan kvantifisere med en gitt måleusikkerhet, og avhenger blant annet av prøvetype. Resultater under LOQ oppgis som «lavere enn LOQ» (<LOQ). For å kunne ta med disse prøvene i beregningene av gjennomsnitt eller summer blir konsentrasjoner som er mindre enn LOQ satt lik LOQ. Prinsippet kalles «upper bound LOQ» og er standard prosedyre ved beregning av sum dioksiner. I denne rapporten brukes prinsippet for utregning av gjennomsnitt for alle stoffgrupper. Det reelle tallet, som ikke er kvantifiserbart, vil i virkelighet ikke alltid være på LOQ, men oftest lavere enn LOQ.

Prosesserte animalske proteiner (PAP)

Det ble undersøkt 9 fiskemel, 4 insektmel og 8 vitamin-premikser for forbudte prosesserte animalske protein (PAP) i 2020. Det ble ikke påvist ruminant PAP i noen av fiskemelene eller insektmelene undersøkt i 2020. Det ble påvist ruminant DNA ved bruk av qPCR-metoden i to av vitaminpremiksene, men det ble ikke bekreftet ved bruk av lysmikroskopi på de samme prøvene. Da qPCR analysen ikke kan skille mellom lovlig og ulovlig PAP vil prøver som gir negative funn med lysmikroskopi bli ansett som negative. De positive qPCR resultatene kan skyldes utilsiktet kontaminering fra melkeprodukter (lovlig PAP) produsert på samme produksjonslinje. 

Mikrobiologisk kvalitet og toksiner

For de mikrobiologiske parameterne, målt gjennom bakteriene Enterobacteriaceae, Salmonella, og mugg og gjær ble 85 fullfôr, 9 fiskemel og 4 insektmel undersøkt i 2020. I tillegg ble 9 vegetabilske mel undersøkt for mugg og gjær. Det var ingen prøver med utslag for Salmonella, men noen utslag over påvisningsgrensene for Enterobacteriaceae (3 fiskefôr og 2 fiskemel). For mugg og gjær var det utslag over påvisningsgrensen for henholdsvis 12 og 16 fiskefôr. Mugg og gjær ble også funnet i fiskemel og vegetabilske mel, med nivåer opp til 4000 cfu/g mugg i fiskemel og 5000 cfu/g gjær i vegetabilsk mel. Det er ikke grenseverdi for mugg og gjær i fôrmidler eller fullfôr. Det ble ikke påvist Enterobacteriacea, Salmonella, mugg eller gjær i insektmelene undersøkt. Basert på disse resultatene blir den generelle mikrobiologiske kvaliteten vurdert som god for prøvene undersøkt i 2020.  

Mykotoksiner fra muggsopp ble undersøkt i 40 fullfôr, 9 vegetabilske mel og 4 insektmel. Resultatene viste ingen overskridelser av øvre grenseverdi for aflatoksin B1, eller referanseverdier for andre mykotoksiner. Referanseverdier er utarbeidet av EU kommisjonen, i påvente av bedre datagrunnlag og analysemetoder før ytterlige regelverkstiltak iverksettes. Det var én prøve av vegetabilsk mel som hadde nivå av aflatoksin B1 på 4.0 µg/kg, men det er under den øvre grenseverdien på 20 µg/kg for fôrmidler. Dette var også den samme prøve med det høyeste nivå av gjær. Enniatin B ble funnet i nivåer over påvisningsgrensen (LOQ) for de fleste fiskefôr (30 av totalt 40 prøver), men med relativt lave konsentrasjoner (fra 11 til 49 µg/kg). Den globale trenden har vist at deoxynivalenol (DON) er mykotoksinet som er mest tilstede i prøver undersøkt (70% i Europa), etterfulgt av zearalenone (ZEN) og fumonisin (FUM) [1, 2]. Det har ikke blitt påvist så stor tilstedeværelse av disse mykotoksinene i fôr og fôrmiddel i dette programmet. DON ble påvist i 9% av prøvene i 2020, mens ingen av prøvene inneholdt ZEN og FUM over påvisningsgrensen. Til sammenligning var den gjennomsnittlige tilstedeværelsen mellom 30% og 14% for henholdsvis DON og FUM i årene 2013 -2017, men disse tallene varierer fra år til år. Enniatin B var mykotoksinet som ble funnet i flest prøver over LOQ (75%) av mykotoksinene i overvåkningsprogrammet i 2020.

De naturlige plantegiftene teobromin, blåsyre og glukosinolater ble undersøkt i 20 fullfôr og i 9 vegetabilske mel. Ingen av prøvene inneholdt plantegiftene teobromin og blåsyre over påvisningsgrensen. For glukosinolater var alle prøver under påvisningsgrensen, med unntak av tre fullfôr som inneholdt forbindelsen gluconapin og ett vegetabilsk mel som inneholdt forbindelsen progoitrinén. Plantegifter ble nylig inkludert i programmet, og det finnes så langt lite data på disse forbindelsene i fiskefôr.

Uønskede stoffer

Uorganiske metaller, inkludert arsen (As) og tungmetallene kadmium (Cd), kvikksølv (Hg) og bly (Pb) ble målt i 85 fullfôr, 9 fiskemel, 9 vegetabilske fôrmiddel, 4 insektmel og 8 mineralpremikser i 2020. I fullfôr varierte nivåene for As fra 0.1 til 7.5 mg/kg, Hg fra 0.004 til 0.11 mg/kg, Cd fra 0.04 til 0.24 mg/kg og Pb fra 0.02 til 0.11 mg/kg. Av fôrmidlene er det fiskemel som bidrar med de høyeste nivåene av metallene As og Hg. Insektmel hadde høyest nivå av metallene Cd og Pb med henholdsvis 0.65 mg/kg og 0.75 mg/kg. Ingen av prøvene undersøkt hadde nivåer over øvre grenseverdier. Uorganisk arsen (iAs) og metylkvikksølv (MetHg) ble målt i 20 fullfôr, og iAs utgjorde 0.3 til 8% av den totale mengde As, mens MetHg stod for 91 til 100% av den totale mengde Hg. Insektmelene inneholdt omtrent lik konsentrasjon av iAs som fullfôrene, men andelen iAs utgjorde 55-76% av den totale mengde As. Resultatene viser at insektmel inneholder en stor andel av As som iAs, mens fullfôrene inneholder en mindre andel iAs. Det er dermed antatt at størstedelen av As i fullfôrene er organisk bundet As. 

Organiske uønskede stoffer, inkludert dioksiner, dioksinlignende (dl)-PCB, samt seks indikator (ikke-dioksinlignende) PCB (sum PCB6) i fullfôr ble undersøkt i 20 fullfôr, 9 fiskemel, 10 fiskeoljer og 4 insektmel i 2020. For fullfôrene varierte dioksiner (sum av PCDD/PCDF) fra 0.3 til 0.6 ng TEQ/kg, med et snitt på 0.4 ng TEQ/kg. Alle analyseresultatene var under den øvre grenseverdien på 1.75 ng TEQ/kg og under tiltaksgrensen som er på 1.25 ng TEQ/kg. Summen av dioksiner og dl-PCB (sum TEQ) hadde et snitt på 0.6 ng TEQ/kg i fullfôrene, og ingen var over den øvre grenseverdien på 5.5 ng TEQ/kg. Fiskemel og fiskeolje inneholdt sum TEQ med et snitt på henholdsvis 1.0 ng TEQ/kg og 2.2 ng TEQ/kg, som var under de øvre grenseverdiene. Sum PCB6 i fullfôrene varierte mellom 2 og 7 µg/kg, og med et snitt på 4 µg/kg, mens fiskemel og fiskeolje hadde snitt på henholdsvis 6 og 21 µg/kg. Nivåene var under etablerte grenseverdier. Det er første gang det analyseres insektmel for dioksiner og PCB i dette programmet, og sum TEQ varierte fra 0.1 til 0.3 ng TEQ/kg, og snittet for sum PCB6 var på 0.3 µg/kg. Det pågår for tiden diskusjoner i EU om å redusere øvre grenseverdier for dioksin og sum dioksin og dl-PCB i både fôr og mat som følge av at EFSA har innført en reduksjon av tolerabelt ukentlig inntak for disse stoffene.

Bromerte flammehemmere (PBDE), HBCD og TBBP-A ble undersøkt i 20 fullfôr, 9 fiskemel, 10 fiskeoljer og 4 insektmel i 2020. De bromerte flammehemmerene PBDE (snitt for sum PBDE7) var 0.40 µg/kg i fullfôr, 0.52 µg/kg i fiskemel, 2.10 µg/kg i fiskeolje og 0.12 µg/kg i insektmel, og tilnærmet samme konsentrasjonsområde som for fullfôr, fiskemel og fiskeolje i prøver undersøkt i 2019. HBCD ble påvist i de fleste prøver av fullfôr, fiskemel og fiskeolje, hovedsakelig som α- HBCD. HCBD var under kvantifiseringsgrensen i insektmelene, for både α, β og γ-HBCD. TBBP-A ble ikke påvist i fiskeoljer eller insektmel, men ble funnet i noen fiskemel og i 55% av fullfôrene undersøkt og med et snitt på 0.53 µg/kg. I 2019 ble 25% av fullfôrene registrert med nivåer av TBBP-A over påvisningsgrensen, mens i 2018 ble ingen fullfôr funnet å ha nivåer over kvantifiseringsgrensen.

Perfluorerte forbindelser (PFAS) ble målt i 20 fullfôr, 9 fiskemel og 4 insektmel i 2020. Det ble ikke påvist PFAS i fullfôr eller i insektmel, men i 5 av 9 undersøkte fiskemel ble det funnet PFAS over kvantifiseringsgrensen. Analytten perfluorooctane sulfonate (PFOS) ble funnet for alle prøvene med konsentrasjoner opp til 17 ng/g. Det er ikke fastsatt øvre grenseverdi for PBDE, HBCD, TBBP-A, PAH eller PFAS i fôr eller i fôrmidler.

Klorerte pesticider inkludert dieldrin/aldrin, toksafen, klordan, endosulfan, HCB, HCH og DDT ble undersøkt i 20 fullfôr, 9 fiskemel, 10 fiskeoljer og 4 insektmel. Fiskefôr undersøkt i 2020 inneholdt et snitt for sum dieldrin/aldrin, sum toksafen, sum klordan, sum endosulfan,  HCB, sum HCH og Sum DDT på henholdsvis 1.4 µg/kg, 2.7 µg/kg, 1.1 µg/kg, 1.5 µg/kg, 0.9 µg/kg, 0.9 µg/kg og 5.3 µg/kg. Nivåene for disse persistente organiske miljøgifte var tilnærmet lik nivåer sett i fullfôr undersøkt tidligere år i dette programmet. Alle analyseresultatene var under de øvre grenseverdiene. 

Organofosfat pesticider ble undersøkt i 40 fullfôr, 9 vegetabilske fôrmidler og 8 vegetabilske oljer. I fiskefôr ble kun pirimifos-metyl og glyfosat funnet i konsentrasjoner over påvisningsgrensen. Pirimifos-metyl ble påvist i 35% av fôrprøvene. Resultatene fra dette programmet tyder på at vegetabilsk olje er hovedkilde til pirimifos-metyl, mens vegetabilsk mel er en kilde for glyfosat i fullfôr. Klorpyrifos-etyl ble funnet i én prøve av vegetabilsk olje med konsentrasjonen på 0.01 mg/kg, mens alle andre prøver var under påvisningsgrensen. Malation ble funnet i én vegetabilsk olje men ikke i andre prøver. Tidligere år har klorpyrifos-etyl og malation også blitt funnet i fullfôr, og ikke kun i formidler. Ugressmiddelet glyfosat og nedbrytningsproduktet, amino-metyl-fosfonsyre (AMPA) ble påvist i de fleste prøver undersøkt, inkludert insektmel. Nivåer av pirimifos-metyl (0.011 mg/kg) er på omtrent samme konsentrasjonsnivå som funnet i prøver undersøkt i 2019 (0.02 mg/kg) og 2018 (0.014 mg/kg), og nivået av glyfosat (snitt 0.073 mg/kg) er noe lavere enn rapportert i 2019 og 2018 (snitt på 0.11 mg/kg for begge år).

Fra 13. november 2020 ble klorpyrifos-etyl forbudt å bruke på avlinger i EU [3] . Nyere publikasjoner fra HI har vist at nivåer av pirimifos-metyl (og klorpyrifos-etyl) som ble funnet i overvåkning kan skade laksens helse (leverskade) [4, 5], men at nivåene utgjør sansynligvis ikke en trussel for matvaretrygghet [6]. Per i dag er det lite kunnskap om effekter av tilstedeværelse av glyfosat i fiskefôr, gjeldende både fiskehelse og matvaretrygghet.

Prosesskontaminantene polyaromatiske hydrokarboner (PAH) ble undersøkt i 20 fiskefôr, 9 vegetabilske mel og 8 vegetabilske oljer. I fiskefôr undersøkt i 2020 var snittet for sum PAH4 1.4 µg/kg, som var noe lavere enn snittet for for sum PAH4 i 2019 på 2.1 µg/kg. I vegetabilsk mel og olje var snittet for sum PAH4 henholdsvis 2.3 µg/kg og 6.1 µg/kg. Én prøve av vegetabilsk mel ble registrert å ha høy konsentrasjon av PAH sammenlignet med nivå som vanligvis måles i disse prøver, med sum PAH4 på 16 µg/kg, og denne ble rapportert til Mattilsynet. I tillegg ble det funnet nivåer av PAH opp mot 15 µg/kg i vegetabilske oljer. Det er ikke etablert øvre grenseverdi for PAH i fôrmiddel eller i fiskefôr, og dermed overstiger ikke disse konsentrasjonene noen øvre grenseverdi for PAH. 

Prosesskontaminantene glycidol, 3-MCDP og 2-MCPD ble undersøkt i 20 fiskefôr og 8 vegetabilske oljer. Glycidol ble påvist i alle fullfôrprøvene, mens 3-MCDP ble påvist i 10 av 20 av fullfôr, med nivåer opp mot 300 µg/kg og 36 µg/kg for glycidol og total 3-MCPD. 2-MCPD ble ikke påvist i fullfôr, og ingen av de vegetabilsk oljene inneholdt noen av disse prosesskontaminantene over kvantifiseringsgrensen for metoden. Det er ikke etablert øvre grenseverdier for disse prosesskontaminantene i fullfôr eller i fôrmidler. 

Tilsetningsstoffer

Ethoxyquin (EQ) ble undersøkt i 80 fullfôr, 9 fiskemel og 10 vegetabilske mel i 2020. Bruken av tilsetningsstoffet EQ ble faset ut i 31. mars 2020. Det ble registrert konsentrasjoner av EQ over kvantifiseringsgrensen (0.009 mg/kg) for 24 av 80 prøver av fullfôrene undersøkt, der 23 av disse prøvene hadde uttaksdato etter 31. mars 2020. Den høyeste konsentrasjonen var på 0.29 mg/kg. De tre siste årene har gjennomsnittskonsentrasjonen av EQ i fiskefôr vært på 0.19 mg/kg (2020), 0.6 mg/kg (2019) og 3.0 mg/kg (2018). Det ble også registrert konsentrasjoner av EQ i ett av fiskemelene undersøkt, med konsentrasjon på 0.02 mg/kg. Konsentrasjonsnivåene i fullfôrprøvene og fiskemelet er lave, og gjerne det som karakteriseres som spornivåer. Nivåene kan tilsi at det kommer fra forurensinger på f.eks. produksjonslinjene, og/eller via transport. 

Tilsetningsstoffene butylert hydroksytoluen (BHT) og propylgallat ble undersøkt i 80 fullfôr og 9 fiskemel, og butylert hydroksyanisol (BHA) ble undersøkt i 85 fullfôr og 8 fiskeoljer. Fiskefôr undersøkt i 2020 inneholdt en snittkonsentrasjon av BHT på 15 mg/kg, som var tilnærmet likt nivå som i fullfôr undersøkt i 2019 (14 mg/kg). Nivåene for BHA var på 1.8 mg/kg i fullfôr undersøkt 2020, og disse nivåene var lavere enn fullfôr undersøkt i 2019 (snitt på 8 mg/kg). Propylgallat ble ikke funnet over kvantifiseringsgrensen i fullfôrene eller fiskemelene undersøkt.

Mineraler og sporelementer ble analysert i 85 fullfôr, 9 fiskemel, 9 vegetabilske mel, 4 insektmel og 8 mineralpremikser. Fullfôr ble i tillegg analysert for makromineralene kalsium (Ca), kalium (K), natrium (Na) og fosfor (P). Det var små variasjoner i nivåene av P, Mg og K, og konsentrasjonene er antatt å være over minimumsbehovet hos marin fisk [7]. Det ble observert store variasjoner i nivåer Ca og Na i fôrene, og dette kan påvirke Ca:P ratioen og elektrolyttbalansen i fôrene [8, 9].

De essensielle sporelementene jern (Fe), kobber (Cu), mangan (Mn) og kobolt (Co) var alle innen grensene satt i EU regelverket for tilsetningsstoffer i fullfôr. Det høyeste tillate innhold for selen (Se) er 0.5 mg/kg, sink (Zn) er 180 mg/kg for salmonid og molybden (Mo) er 2.5 mg/kg. Flere av fullfôrene undersøkt i 2020 oversteg disse grenseverdien for Se (67% av fôrene), Zn (15% av fôrene) og Mo (16% av fôrene). Dette har også har blitt observert tidligere år i dette programmet. Analyser av fôringredienser og premikser viser at Se og Zn, men ikke Mo, blir tilført gjennom premikser. Zn og Se er begrensende sporelementer i plantebaserte fôr [10]. I en nylig studie ble det vist at Atlantisk laks (smolt) i sjøvannsfasen som blir fôret med plantebasert fôr har et behov for 0.65 mg/kg av Se [11]. For Zn er behovet varierende i forhold til om laksen er i ferskvannsfase eller sjøvannsfasen [12, 13], der sjøvannsfasen (post-smolt) har blitt vist å ha et behov fra 140-180 mg/kg [14, 15]. Det lave innholdet og biotilgjengeligheten av Zn og Se i plantebaserte ingredienser, har ført til en økende grad av tilsetning i fôrene.

Næringsstoffer

Angående næringsstoffer, ble det i 2020 analysert 20 fullfôr for fettsyresammensetning. Snittet for sum av EPA og DHA var 24.2 mg/g i fôrprøvene. Minimumsverdien for sum EPA og DHA var 16.6 mg/g som er over antatt minimumsbehov hos laks i sjøvann for vekst. Forholdet mellom sum n-3 fettsyrer og sum n-6 fettsyrer (n-3/n-6) var noe høyere i år med ett snitt på 1.6 sammenlignet med et snitt på 1.2 i 2018 og 2019. Det var to av fôrene som dro opp n-3/n-6 snittet og det var n-6 fettsyren linolsyre (18:2n-6) som var mye lavere i disse fôrene sammenlignet med de andre analyserte prøvene. Dette tyder på en høyere innblanding av marine oljer i disse fôrprøvene sammenlignet med de andre prøvene. Marine fôrmidler inneholder høye konsentrasjoner av erukasyre. I 2020 var snittverdien for erukasyre (22:1 n-9) i fullfôr 2.0 mg/kg med variasjon fra 1.0 til 4.3 mg/kg, noe som er i det samme konsentrasjonsområdet som prøver undersøkt i 2018 og 2019 (0.2 til 4.8 mg/kg).

Det ble i 2020 analysert for en rekke vitaminer; vitamin D, vitamin A, vitamin C, vitamin E, vitamin K og K3, vitamin B6, vitamin B12 (cobalamin) og folat i 85 fullfôr. Vitamin D3 ble funnet i konsentrasjoner fra 0.06 til 0.5 mg/kg i fôrprøvene, og under den øvre grenseverdien på 1.5 mg/kg. I forhold til kjente behovsestimat for oppdrettslaks, tyder resultatene på at behovet for vitamin C, vitamin E, og vitamin K blir dekket gjennom fôret, mens det kan være noen utfordringer med lave nivåer av noen av B-vitaminene, særlig folat og cobalamin, særlig om fôrene er plantebaserte. Det har blitt vist at tilsetting av visse vitaminer, inkludert folat, B12 og B6 over behovsestimatene [7] i plantebasert fôr er fordelaktig for laks, spesielt laks i pre-smolt fasen [16]. I en nylig studie ble det vist at høyere nivå av disse vitaminene sammen med aminosyren metionin gav en bedre vekst for fisken i sjøvannperioden, samt hadde positiv påvirkning på lever [17].

Tabell 1. Mykotoksiner

1. For noen av mykotoksinene er det utarbeidet referanseverdier av EU kommisjonen. Det er også utarbeidet norske anbefalte grenseverdier som Mattilsynet forholder seg til. Dette er i påvente av bedre datagrunnlag og analysemetoder.
2. For aflatoxin B1 er det satt en øvre grenseverdi.
3. Den norske anbefalte grenseverdi er 2 000 µg/kg. EU kommisjonens anbefalte referanseverdi er 5 000 µg/kg.
4. Anbefalte referanseverdi for summen av FumB1 og FumB2 på 10 000 µg/kg fullfôr.
5. De norske anbefalte grenseverdier for sopp og mykotoksiner i fôrvarer (Mattilsynet, 13.mars 2019).
6. For mais og maisprodukter er referanseverdien 12 000 µg/kg
7. Anbefalte referanseverdi er for summen av FumB1 og FumB2 på 60 000 µg/kg i fôrmiddel.

Tabell 2. Mykotoksiner - Enniatin og Beauvericin

Tabell 3. Klorerte pesticider

1. Dieldrin uttrykt som dieldrin alene. Alle resultater for aldrin er under LOQ (0.10-0.13 µg/kg ww).
2. Sum av alfa, beta og gamma heksaklorsykloheksan. Alle resultater var under grenseverdien for enkeltisomerene. Grenseverdiene er 20, 10 og 200 µg/kg for henholdsvis α-, β- og γ-HCH i fôrmidler og fôrblandinger, og 200, 100 og 2000 µg/kg for henholdsvis α-, β- og γ-HCH i fett og olje. 

Tabell 4. DDT

Tabell 5. Organofosfat pesticider og ugressmidler

Tabell 6. Polyklorerte binfenyler (PCB)

Tabell 7. Dioksiner og dioksin-lignende PCB

1. ng TEQ (WHO 2005)/kg (konsentrasjonen multiplisert med en gitt toksisitetsekvivalens-faktor).
2. Non-orto PCB kongenere (IUPAC code PCB 77, 81, 126 og 169) og mono-orto PCB kongenere (IUPAC code PCB 105, 114, 118, 123, 156, 157, 167 og 189).
3. Summen av dioksiner og dl-PCB oppgis som sum totale toksikologiske ekvivalenter (sum TEQ) med WHO toksisitetsekvivalensfaktor fra 2005.

Tabell 8. Polybromerte difenyleter (PBDE)

Tabell 9. Bromerte flammehemmere (HBCD og TBBP-A)

Tabell 10. Polyaromatiske hydrokarboner (PAH)

1. Det ble i tillegg analysert for dibenzo(a,l)pyren, dibenzo(a,i)pyren, dibenozo(a,h)pyren, dibenzo(a,e)pyren og 5-metylchrysen. Ingen prøver inneholdt konsentrasjoner over LOQ.
2. Summen av benzo(a)pyren, benzo(a)antracen, chrysen og benzo(b)fluoranten, gitt som «upper bound».

Tabell 11. Glycidylestere og 3-MCPD-estere

Tabell 12. Uønskede stoffer, uorganiske

1. N=20.

Tabell 13. Syntetiske antioksidanter

1. Regelverket for EQ ble endret i 2017, da det ikke ble godkjent som tilsetningsstoff. Etter 31. mars 2020 ble det ikke tillatt å omsette fôrmidler som er tilsatt EQ, men det var tillatt å benytte fôrmidlene til produksjon av fôrblandinger frem til 30.juni 2020. 
2. N=85

Tabell 14. Mineraler

1. Grenseverdien gjelder for summen av det naturlig forekommende og tilsatt mengde i fôrvaren, men bare hvis stoffet er tilsatt. Forskrift om merking og omsetning og Forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer.

Tabell 15. Vitamin E

1. Summen av alfa-, beta-, delta- og gamma-tokoferol.
2. Summen av alfa-, beta-, delta- og gamma-tokotrienol (upper bound).

Tabell 16. Vitaminer (B-vitaminer, vitamin A, C og D3)

Tabell 17. Vitamin K

1. N=25.

Tabell 18. Fettsyresammensetning

Tabell 19. Makromineraler

Det er mange ulike stoffgrupper som kan representere en risiko på fôrområdet, og i dette overvåkingsprogrammet er formålet å få en oversikt over kjente risikoer, samt undersøke potensielt nye faktorer.

Resultatene for prøver ankommet i 2020 viser at det er ingen overskridelser av etablerte grenseverdier i fullfôr eller fôrmidler. Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) ble funnet med forhøyede konsentrasjoner i to prøver av vegetabilske fôrmiddel i 2020. Disse resultatene, samt resultater fra tidligere år, tyder på at denne stoffgruppen kan være til stede i forhøyede konsentrasjoner i vegetabilske fôrmidler. Det ble registrert tilstedeværelse av det nå utfasede tilsetningsstoffet ethoxyquin (EQ) i fullfôr og fiskemel. Nivåene av EQ var lave og kan tyde på at det kommer fra forurensinger av produksjonslinjer eller transport. Angående næringsmidler, viser analysene at noen av B-vitaminene kan være lave, særlig om fôrene er plantebaserte. 

Undersøkelsene i 2020, samt tidligere år, tyder på at den generelle tilstanden på fôrområdet er god og at ingen av farene er kritiske. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om dataene er representative med tanke på antallet prøver som tas i forhold til produksjonsvolumet. Tidsseriene for de ulike stoffgruppene viser imidlertid at dataene på fullfôr er konsistente over tid, noe som tyder på at prøvene er representative og gir et godt bilde av tilstanden på fôrområdet.

--------------

Tusen takk til alle involverte i prosjektet. 

1. Eskola, M., Kos, G., Elliot, C.T., Hajslova, J., Mayar, S & Krsk, R. (2020) Worldwide contamination of food-crops with mycotoxins: Validity of the widely cited ‘FAO estimate’ of 25%, Critical Reviews in Food Science and Nutrition, 60:16, 2773-2789, DOI: 10.1080/10408398.2019.1658570
2. All about feed (2020). Mycotoxin Survey 2020: DON and FUM most prevalent. (referert til 29.04.2021). Mycotoxin Survey 2020: DON and FUM most prevalent - All About Feed
3. EC, Commission regulation (EU) 2020/1085 of 23 July 2020 amending Annexes II and V to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for chlorpyrifos and chlorpyrifos-methyl in or on certain products. Official Journal of the European Union, 2020. L 239/7.
4. Berntssen, M.H.G., G. Rosenlund, B. Garlito, H. Amlund, N.H. Sissener, A. Bernhard and M. Sanden, Sensitivity of Atlantic salmon to the pesticide pirimiphos-methyl, present in plant-based feeds. aquaculture, 2020. in press.
5. Sanden, M., P.A. Olsvik, L. Softeland, J.D. Rasinger, G. Rosenlund, B. Garlito, M. Ibanez and M.H.G. Berntssen, Dietary pesticide chlorpyrifos-methyl affects arachidonic acid metabolism including phospholipid remodeling in Atlantic salmon (Salmo salar L.). Aquaculture, 2018. 484: p. 1-12.
6. Berntssen, M.H.G., R. Hoogenveen, G. Rosenlund, B. Garlito and M.J. Zeilmaker, Do background levels of the pesticide pirimiphosmethyl in plant-based aquafeeds affect food safety of farmed Atlantic salmon? Food Additives and Contaminants Part a-Chemistry Analysis Control Exposure & Risk Assessment, 2020: p. 14.
7. NRC, 2011. Nutrient Requirements of Fish and Shrimp. National Research Council, The National Academies Press, Washington, D.C.
8. Saravanan, S., Geurden, I., Orozco, Z., Kaushik, S., Verreth, J., Schrama, J., 2013. Dietary electrolyte balance affects the nutrient digestibility and maintenance energy expenditure of Nile tilapia. Br. J. Nutr. 110, 1948–1957.
9. Vielma, J., Lall, S.P., 1998. Control of phosphorus homeostasis of Atlantic salmon (Salmo salar) in fresh water. Fish Physiol. Biochem. 19, 83–93. https://doi.org/10.1023/a:1007757321695
10. Vielma, J., Lall, S.P., 1998. Control of phosphorus homeostasis of Atlantic salmon (Salmo salar) in fresh water. Fish Physiol. Biochem. 19, 83–93. https://doi.org/10.1023/a:1007757321695
11. Antony Jesu Prabhu, P., Schrama, J., Fontagné‐Dicharry, S., Mariojouls, C., Surget, A., Bueno, M., Geurden, I., Kaushik, S.J., 2018. Evaluating dietary supply of microminerals as a premix in a complete plant ingredient‐based diet to juvenile rainbow trout (Oncorhynchus mykiss). Aquac. Nutr. 24, 539–547.
12. Prabhu, P.A.J., Holen, E., Espe, M., Silva, M.S., Holme, M.-H., Hamre, K., Lock, E.-J., Waagbø, R., 2020. Dietary selenium required to achieve body homeostasis and attenuate pro-inflammatory responses in Atlantic salmon post-smolt exceeds the present EU legal limit. Aquaculture 526, 735413.
13. Maage, A., Julshamn, K., 1993. Assessment of zinc status in juvenile Atlantic salmon (Salmo salar) by measurement of whole body and tissue levels of zinc. Aquaculture 117, 179–191.
14. Antony Jesu Prabhu, P., Lock, E.-J., Hemre, G.-I., Hamre, K., Espe, M., Olsvik, P.A., Silva, J., Hansen, A.-C., Johansen, J., Sissener, N.H., Waagbø, R., 2019. Recommendations for dietary level of micro-minerals and vitamin D3 to Atlantic salmon (Salmo salar) parr and post-smolt when fed low fish meal diets. PeerJ 7, e6996. https://doi.org/10.7717/peerj.6996
15. Vera, L.M., Hamre, K., Espe, M., Hemre, G.-I., Skjærven, K., Lock, E.-J., Prabhu, A.J., Leeming, D., Migaud, H., Tocher, D.R., 2020. Higher dietary micronutrients are required to maintain optimal performance of Atlantic salmon (Salmo salar) fed a high plant material diet during the full production cycle. Aquaculture 528, 735551
16. Hemre, G.‐I., Lock, E.‐J., Olsvik, P. A., Hamre, K., Espe, M., Torstensen, B. E., … Sissener, N. H. (2016). Atlantic salmon (Salmo salar) require increased dietary levels of B‐vitamins when fed diets with high in‐ clusion of plant based ingredients. Peer J, 4, e2493. https://doi. org/10.7717/peerj.2493
17. Espe, M., Vikeså, V., Thomsen, T.H., Adam, A.-C., Saito, T., Skjærven, K. (2019). Atlantic salmon fed a nutrient package of surplus methionine, vitaminB12, folic acid and vitamin B6 imoved growth and reduced the relative liver size, but when in excess growth reduced. Aquaculture Nutrition, 00:1-13. https://doi.org/10.1111/anu.13010