Tema: Fremtidens fiskefôr: mer bærekraftig med lokale råvarer

Blåskjell, insekter og tare er noen av kandidatene når vi leter etter nye, bærekraftige fôrråvarer til fisk i oppdrett. 

Nye ingredienser i fôr

Fiskefôr ble tidligere laget av fiskeolje og fiskemel. De siste ti-årene har mesteparten av de marine ingrediensene blitt byttet ut med plantebaserte ingredienser som hvete, soya og raps. Også de er kilder til proteiner, karbohydrater og fett, men de marine fettsyrene mangler.

I tillegg er planteprodukter til fôr ofte i konkurranse med matproduksjon til mennesker – og de importeres fra andre deler av verden.

Siden vi i fremtiden kommer til å trenge flere råvarer til dyrefôr, har Regjeringen bedt forskningsmiljøene om å se på hvilke muligheter vi har til å finne nye råstoff her hjemme.  

Blåskjell kan være mer bærekraftig

Blåskjell i fiskefôr er ingen ny tanke. Denne arten er langt nede i næringskjeden, på det som kalles lavtrofisk nivå. Slike lavtrofiske arter kan gi en mer bærekraftig produksjon av marine næringsstoffer enn arter som er høyere oppe i næringskjeden, som for eksempel fisk. 

Selv om de er langt nede i næringskjeden, inneholder de en rekke viktige næringsstoffer som fisk trenger. 

Gjennom et femårig prosjekt har vi undersøkt hvordan blant annet makroalger, skjell og mesopelagisk fisk kan fungere som fôringrediens i fiskeoppdrett. Alle disse er langt nede i næringskjeden – og inneholder næringsstoffer som fisk trenger. I dette prosjektet var blåskjell den store vinneren.

Råvarer med lavt klimaavtrykk

For at råvarer skal regnes som bærekraftige, må de ha lavt klimaavtrykk. De bør også være lokale og kortreiste, slik at de bidrar til nasjonal forsyningssikkerhet. Men de må også oppfylle ernæringsbehovene til fisken og følge regelverket for mattrygghet, fiskehelse og miljø.

Blåskjell har i utgangspunktet et lavere klimaavtrykk sammenlignet med de andre alternativene, fordi de vokser i havet uten at vi trenger å tilføre næring til dem. I tillegg er det også mulig å dyrke blåskjell i stor skala langs norskekysten.  

For at blåskjell skal egne seg i fiskefôr, må de behandles på land. Hvilken behandling som velges, avgjør hvilket klimaavtrykk fôret får. For eksempel kreves det mye mer energi å produsere mel av blåskjell, enn å konservere dem ved å tilsette syre.

Derfor har havforskerne undersøkt hva som er best egnet som fôr for laks av blåskjellmel eller blåskjell konservert i syre. 

Økosystemeffekter ved storskala dyrking

Dyrking av blåskjell har mye lavere miljø- og klimaavtrykk sammenlignet med fôrede arter i oppdrett. Ved storstilt oppskalering av produksjonen vil imidlertid blåskjelldyrking kunne overstige bæreevnen til økosystemet. 

Hvis biomassen som produseres i et område blir for stor til at økosystemet kan håndtere det, kan det få negative effekter på både miljøet og for produksjon, næringskjeder, sårbare habitater og sedimenter. Derfor er det viktig å undersøke hvor mye et område tåler før produksjonen av for eksempel blåskjell blir økt utover den naturlige veksten i et område.