Tema: Finnhval

Overkjeven har mellom 350 og 400 barder på hver side og de lengste bardene kan bli ca. 70 cm lange. Finnhvalene er mørkegrå på ryggen og noe lysere grå på buken. Hodet har et asymmetrisk fargemønster. Overkjeven er mørk på begge sider, mens underkjeven er mørk på venstre side og lys på høyre side. Også bardene på høyre og venstre side følger dette fargemønsteret.

Finnhvalene blir kjønnsmodne rundt 6–8-årsalderen. Da er hunnene 18,5–20 meter lange, noe større på den sydlige halvkule enn på den nordlige. Hannene er mellom 17,5 og 19 meter når de blir kjønnsmodne. Paring foregår på høst og vinter. Hunnene går drektige i 11 måneder før de føder en 6 meter lang kalv som veier 1–1,5 tonn. Kalvene fødes på vinteren. Dieperioden varer 6–7 måneder og kalven er mellom 11 og 13 meter lang når den avvennes. Hunnene kan maksimalt få en kalv annethvert år, men noen tar et ”hvileår” og får en unge hvert tredje år. Det er observert tvillinger hos finnhval, men dette regnes som svært sjelden. Det er påvist hybrider mellom blåhval og finnhval.

Dietten er allsidig og varierer fra hoppekreps (raudåte) og krill til fisk som sild, makrell og torskefisk.

Finnhvalene er raske dyr og kan holde hastigheter på 15 km/t når de er på trekk. Korte spurter på bortimot 30 km/t er observert. Dykktiden er 3–10 minutter. Finnhvalene trekker mellom kalde farvann hvor de beiter om sommeren og varmere farvann om vinteren. Observasjoner tyder på at ikke alle finnhvalene forlater beiteområdene om vinteren, men vandringsmønsteret er lite dokumentert.

Fakta om sjøpattedyr

Sjøpattedyr er pattedyr som lever i og henter sin føde fra sjøen, men som alle andre pattedyr er de varmblodige, har lunger og puster luft. De føder levende unger som er avhengige av melk fra moren inntil de er tilstrekkelig utviklet til å fange sin egen mat.

Sjøpattedyrene deles inn i tre hovedgrupper: hval, sel og sjøkyr. Hvalene og sjøkyrene er plasserte i egne ordener, Cetacea og Sirenia. 

Les mer i sjøpattedyrrapporten