Første del av makrell-økosystemtoktet går nå mot slutten

Makrell

Tyngdepunktet av makrellen har vært relativt langt øst i Norskehavet inn i norsk økonomisk sone. Helt kystnært har det vært mindre mengder.

Det foreløpige bildet er at makrellen holder seg utfor sokkelkanten på dypere vann, trolig på grunn av bedre beiteforhold i dette området. Den korte avstanden inn til norskekysten kan føre til mer makrell kystnært hvis den trekker østover i løpet av sensommeren.

I området sør for Jan Mayen, som var det nordvestligste dekningsområdet så langt i toktet, var det lite makrell.

De undersøkte makrellprøvene har til nå hatt ca. 30 % med 3-åringer, noe som gjør 2020-årsklassen til den dominerende i bestanden. Det samsvarer med resultatene fra i fjor da samme årsklasse var den vanligste kohorten, da som 2-åringer. Den 3 år gamle makrellen er nå hovedsakelig 300–380 gram.

Ellers er det relativt spredt aldersfordeling i makrellbestanden der 15 % er 10 år eller eldre, så langt. Neste del av toktet vil dekke nordlige Norskehavet der den større og eldre makrellen tradisjonelt dominerer. 

Sild

I starten av toktet var det registreringer av nordsjøsild både på ekkoloddet og i trålfangstene. Dette var sild på ~160–200 gram. Nordsjøsilden spredte seg også delvis inn i sørlige Norskehavet nord til ca. 63˚ N.

Inn mot norskekysten nord for Nordsjøen har det blitt registrert noe norsk sommergytende sild (nvg), mens det har vært lite sild i det sentrale Norskehavet. Nvg-silda trekker lenger vest, og foreløpig har det ikke blitt registrert nevneverdig nvg-sild på toktet.

Det er sannsynlig at den neste delen av toktet, som vil dekke området rundt Jan Mayen, vil registrere en større andel nvg-sild i det området. 

Kolmule

Kolmulen er som vanlig spredt ut over store deler av Norskehavet, da dette er et viktig beite- og oppvekstområde for denne arten. Kolmulen står spredt i vannsøylen på 100–500 m dyp, men trekker noen ganger helt opp mot overflaten om natten. I Norskehavet dominerer nå 2-åringene fra 2021-årsklassen, på tilsvarende måte som denne årsklassen dominerte som 1-åringer i fjor.    

Laks

Laks fra en rekke ulike europeiske land beiter i Norskehavet og det fanges sporadisk laks sammen med annen pelagisk fisk i trålen. Toktet er trolig det viktigste toktet i Atlanterhavet for å få bedre kunnskap om laksens vandring i havet, og hvordan endringer i det marine miljøet påvirker laksen.

De fleste individene som fanges har nylig vandret ut fra elvene og er 20–25 cm lange, men det fanges også enkelte større individer som har vært ett eller to år i havet. Så langt har det blitt fanget mer enn 30 individer, og det er ventet at neste del av toktet vil fange mer laks.   

Hval

Underveis i toktet registreres alle hvalobservasjoner. De fleste observasjonene var vest og nord for Shetland hvor det var store mengder med finnhval og noe knølhval. I dette området beitet hvalene trolig på store ansamlinger av kolmuleyngel.

1/2

I tillegg har det blitt observert en god del tannhval som kvitnos, grindhval og noen flokker med spekkhoggere spredt utover det sørlige Norskehavet, spermhval i dypområder, og bardehval som knølhval og vågehval i de nordlige områdene av dekningen så langt i Norskehavet. I Jan Mayen-sonen ble det observert et par knølhvaler som slo med brystfinnene i vannet.