Tema: Hestmakrell

I Nordøst-Atlanteren er hestmakrellen utbredt fra Afrika til ca. 66°N, inklusiv Middelhavet, Svartehavet, Skagerrak og nord til sørlige Norskehavet. I de europeiske fiskeområdene er det tre hestmakrellbestander som har fått navn etter gyteområdene sine: Den sørlige bestanden gyter utenfor Spania og Portugal, den vestlige gyter i Biscaya, vest av Irland og Storbritannia, og nordsjøbestanden gyter i sørlige Nordsjøen. Vestlig hestmakrell gyter stort sett i samme område og til samme tid som vestlig makrell. Etter gyting vandrer den inn i Norskehavet og Nordsjøen på jakt etter mat, tilsvarende makrellen. I motsetning til makrell i de samme farvannene, forvaltes hestmakrell som tre individuelle bestander. Fangstene fordeles på bestand i forhold til når og hvor fangstene er tatt. 

Undersøkelser av hestmakrellens rognsekker har vist at det med dagens teknikk er umulig å finne ut hvor mange egg en hunnfisk gyter. Det ser nemlig ut til at hestmakrell kan justere eggproduksjonen i løpet av gytesesongen. Derfor er det heller ikke mulig å regne om eggproduksjonen til gytebestand med særlig stor nøyaktighet.

Fiskeri og forvaltning

Det norske fisket foregår i norsk sone i Norskehavet/Nordsjøen vanligvis i oktober–desember, og fangstene har variert mye de siste årene. Tidligere gikk det meste av de norske fangstene til mel og olje, men vestlig hestmakrell er en sunn og god matfisk, så i senere år har hovedmengden blitt eksportert til asiatiske land som Japan. Andre store aktører i fisket er Nederland, Irland, Danmark og Spania. Det er stort sett bare Norge som fisker med snurpenot, vanlig redskap ellers er trål.

Hestmakrell / taggmakrell. Foto: Jan de Lange

Det norske fisket etter hestmakrell har tradisjonelt foregått med trål i norsk sone i Nordsjøen, i hovedsak fra september måned. Fra 2021 har fangstene fra den havgående flåten vært på et lavt nivå, i størrelsesorden om lag 3 000 tonn. Det har vært en økning i fangstene i kystnære strøk fra om lag 18 00 tonn i 2017 til i overkant av 3 000 tonn i årene 2019 og 2020. Også i 2021 utgjorde fangstene i kystnære strøk om lag 3 000 tonn, men fangstene var noe lavere i 2022 og 2023 da de utgjorde om lag 2 000 tonn.

Den vestlige hestmakrellbestanden er en fellesbestand mellom Norge, EU og Storbritannia. Bestanden er ikke felles forvaltet eller fordelt mellom partene. Tradisjonelt har Norges kvote blitt framsatt på grunnlag av ca. 43 % av rådet fra ICES. For både 2023 og 2024 fremla ICES et nullråd. ICES anbefaler igjen et positivt kvoteråd i 2025, hvor fangstene ikke bør overstige 75 545 tonn. Dette er på nivå med kvoterådet før de siste års nullråd. Det ble gjennomført en metoderevisjon for bestanden i 2024, som blant annet innebærer økt dekning av bestandens utbredelse og revidering av biologisk informasjon.