Tema: Hestmakrell

I Nordøst-Atlanteren er hestmakrellen utbredt fra Afrika til ca. 66°N, inklusiv Middelhavet, Svartehavet, Skagerrak og nord til sørlige Norskehavet. I de europeiske fiskeområdene er det tre hestmakrellbestander som har fått navn etter gyteområdene sine: Den sørlige bestanden gyter utenfor Spania og Portugal, den vestlige gyter i Biscaya, vest av Irland og Storbritannia, og nordsjøbestanden gyter i sørlige Nordsjøen. Vestlig hestmakrell gyter stort sett i samme område og til samme tid som vestlig makrell. Etter gyting vandrer den inn i Norskehavet og Nordsjøen på jakt etter mat, tilsvarende makrellen. I motsetning til makrell i de samme farvannene, forvaltes hestmakrell som tre individuelle bestander. Fangstene fordeles på bestand i forhold til når og hvor fangstene er tatt. 

Undersøkelser av hestmakrellens rognsekker har vist at det med dagens teknikk er umulig å finne ut hvor mange egg en hunnfisk gyter. Det ser nemlig ut til at hestmakrell kan justere eggproduksjonen i løpet av gytesesongen. Derfor er det heller ikke mulig å regne om eggproduksjonen til gytebestand med særlig stor nøyaktighet.

Fiskeri

Det norske fisket foregår i norsk sone i Norskehavet/Nordsjøen vanligvis i oktober–desember, og fangstene har variert mye de siste årene. Tidligere gikk det meste av de norske fangstene til mel og olje, men vestlig hestmakrell er en sunn og god matfisk, så i senere år har hovedmengden blitt eksporteret til asiatiske land som Japan. Andre store aktører i fisket er Nederland, Irland, Danmark og Spania. Det er stort sett bare Norge som fisker med snurpenot, vanlig redskap ellers er trål.

Hestmakrell / taggmakrell. Foto: Jan de Lange