Program for overvåking av fôr til landdyr

Overvåknings- og kartleggingsprogrammet for landdyr fôr (OK-program 43363) utføres på vegne av Mattilsynet som en del av Norges oppfølging av nasjonalt og Europeisk regelverk på dyrefôr. Programmet gjennomføres for å få et situasjonsbilde av fôrområdet med hensyn på mulige risikofaktorer for folkehelse, dyrehelse og miljø. Havforskningsinstituttet utfører et utvalg av analyseporteføljen i dette overvåkingsprogrammet.

I OK-program fôr til landdyr ble det mottatt 41 prøver av fôr i 2021. Prøvene ble analysert for prosesserte animalske proteiner (PAP) og Salmonella ved Havforskningsinstituttet. Alle prøver var fôr til drøvtyggere, inkludert storfe, sau og geit. Det ble tatt ut prøver fra virksomheter som produserer/selger fôr til landdyr, med ulik geografisk fordeling og på ulike tidspunkt av året. Målet var å få et representativt utsnitt av landdyrfôr benyttet i norsk landbruk. I 2021 ble det tatt prøver fra Felleskjøpet i ulike regioner; Hundseth Mølle, Fiskå Mølle, Namdal Kornsilo og Mølle, Østmøllene, Skiptvet Mølle SA, Ottadalen Mølle, Vinstra Bruk, Norgefôr Orkla Mølle og Norgesfôr Røv Mølle.

Mattilsynet er ansvarlige for uttak av prøvene, og det er Mattilsynets hovedkontor som utarbeider en årlig prøvetakningsplan som de aktuelle inspektørene benytter seg av. Prøvene blir tatt og sendt av Mattilsynets inspektører. Ved mottak hos Havforskningsinstituttet (HI) blir prøvene registrert og anonymisert før analyse. 

Prosesserte animalske proteiner

Betegnelsen prosessert animalsk protein kommer fra den engelske beskrivelsen «processed animal protein», eller PAP. Fiskemel, mel av kjøtt, bein og innmat fra drøvtyggere, fjørfe og svin, fjørmel fra fjørfe og insektmel er eksempler på PAP. For PAP er TSE-forordningen sentral, som har som formål å forebygge, ha kontroll med og utrydde overførbare (transmissible) spongiforme encefalopatier (TSE). TSE er en fellesbetegnelse på hjernesykdommer som karakteriseres ved svampeaktig utseende under mikroskop.

I EU og Norge ble TSE-forordningen opprettet etter et stort utbrudd av sykdommen kugalskap (bovine spongiform encefalopati; BSE) i Storbritannia på 1990-tallet. BSE er en hjernesykdom som rammer storfe, og som kan overføres fra dyr til dyr eller fra dyr til mennesker. Smittestoffet er antatt å være prioner. TSE-forordningen setter strenge begrensinger i bruk av PAP til fôr. Forbudene i TSE forordningen har gradvis lettet de senere år, og i 2021 opphevet EU forbudet mot PAP av svin i fôr til fjærkre, og omvendt. PAP fra drøvtyggere er fortsatt forbudt.

Innhold av animalske produkter i fôr og fôringredienser kan identifiseres i mikroskop med bakgrunn i karakteristiske trekk ved enkeltkomponenter i de animalske produktene. Komponenter med unike karakteristika kan være muskelfibre, andre kjøttpartikler, brusk, bein, horn, hår, blod, fjær, eggeskall, fiskebein og fiskeskjell. 

Forbudte prosesserte animalske proteiner (PAP), dvs mel av kjøtt, bein og innmat fra dyr, ble undersøkt i 41 fôr til landdyr i 2021. Resultatet fra undersøkelsen viste ingen påvisning av PAP av drøvtyggere i disse prøver (Tabell 1).

Salmonella

Enteriske bakterier i slekten Salmonella infiserer og vokser i tarmen hos dyr og mennesker, og er globalt en av de vanligste årsakene til matforgiftning og gastroenteritt. Smitteveien er fekal-oral, og skjer som oftest via kontaminerte næringsmidler. Det finnes over 2500 serovarianter av Salmonella, de vanligste i Norge er S. Enteritidis og S. Typhimurium.

I Norge er Salmonella et relativt lite problem sammenlignet med andre land, mest sannsynlig grunnet effektive kontrolltiltak i husdyrproduksjonen. Det er nulltoleranse for Salmonella (0 cfu/g) i fôrmidler til matproduserende landdyr. Norskproduserte husdyr er derfor sjelden smittet med Salmonella, og det påvises sjelden Salmonella i norskproduserte kjøtt- og fjørfeproduker.

Bakterien Salmonella ble undersøkt i 20 fôr til landdyr i 2021. Resultatet fra undersøkelsen viste ingen påvisning av Salmonella i disse prøver (Tabell 2).

Laboratoriene ved HI er akkreditert av Norsk akkreditering etter standarden ISO-EN 17025. HI er også nasjonalt referanselaboratorium (NRL) for PAP metodene og Salmonella i sjømat. Ved funn av verdier som overstiger grenseverdiene blir Mattilsynet varslet gjennom et eget varslingssystem

PAP-metoden er basert på gjeldende Standard Operating Procedure (SOP): «EURL-AP SOP slide preparation and mounting» og «EURL-AP SOP use of staining reagents» etablert av EU Reference Laboratory for Animal Proteins (EURL-AP). Metoden skal kontrollere innhold av PAP i fôr og har en deteksjonsgrense på 0,1% (w/w) inklusjon av animalske proteiner. I mikroskopimetoden skal det kunne skilles mellom innslag i fôr fra pattedyr, fugler og fisk.

Fôrmidler analyserer for tilstedeværelsen av Salmonella med ISO 6579-1:2017. Denne metoden inkluderer oppformering i to selektive buljonger, fulgt av utstrykning på to selektive agarskåler. Eventuelle funn konfirmeres med MALDI-TOF MS og sendes til Veterinærinstituttet for serotyping.

Tabell 1. PAP

Resultater for analyse av prosesserte animalske proteiner (PAP) i fôr til landdyr (drøvtygger). Resultater oppgis som «påvist» eller «ikke påvist», enhet er per prøve. 

¹⁾ Alle fôr er oppgitt å være tilegnet drøvtyggere. Det er presisert hvilke dyr fôret er tilegnet der den informasjon er tilgjengelig.

Tabell 2. Salmonella

Resultater for analyse av Salmonella i fôr til landdyr (drøvtygger). Resultater oppgis som «påvist» eller «ikke påvist», enhet er per 25g prøve.

¹⁾ Alle fôr er oppgitt å være tilegnet drøvtyggere. Det er presisert hvilke dyr fôret er tilegnet der den informasjon er tilgjengelig.

Det var ingen funn av PAP eller Salmonella i fôrene som ble undersøkt i 2021. Resultatene viser dermed at det ikke er brukt forbudte fôrmidler av PAP, og at det er fravær av bakterien Salmonella i de undersøkte fôrene til drøvtyggere.