Test av snurrevad til fiske etter makrell

MS Brattholm (VA-21-M LH2820) er en 14.98 m reketråler fra Mandal, og er en del av Havforskningsinstituttets (HI) Referanseflåte. Fartøyet fikk høsten 2022 dispensasjon av Fiskeridirektoratet til prøvefiske etter makrell med snurrevad ved Lista og Karmøy, men det ble stilt krav om at en observatør fra Fiskeridirektoratet eller HI var med om bord under prøvefisket. Prøvefisket etter makrell ble utført over tre turer; 1) 26. oktober & 28 oktober, 2) 12. november og 3) 19. november. Anne Sæverud (FG Fiskeridynamikk, tur 1), Harald Næss (FG Fiskeridynamikk, tur 2) og Shale Rosen (FG Fangst, tur 3) fra HI stilte på hver sin tur for å etterkomme dette kravet, samt for å hjelpe til med prøvetakningen av fangsten. På turen Shale deltok ble det i tillegg samlet inn informasjon om brukets geometri og fiskens atferd ved bruk av undervannsvideo, og denne turen blir derfor beskrevet mer detaljert i rapporten enn de to første turene.

En beskrivelse/ tegning av snurrevaden er vist i Figur 1. Snurrevaden har overtelne lengde på 100 m (50 m per side) og undertelne lengde på 106 m (53 m per side). I undertelna er det festet 116 m kjetting med samlet vekt på 58 kg. For å holde undertelne over bunn (og redusere bifangst av bunnarter) er det festet 11 x 2 m lange tamper fordelt langs midten av undertelna (4.4 m mellom tampene). Blytau (1 kg/m, 44 m i lengde) er festet i andre enden av de tampene. Det er festet 173 × 6" egg kuler med 0.6 kg oppdrift i overtelne (32 flere enn i tegningen). Samlet oppdrift er 104 kg. Til sammen er vekt i undertelne + tampene 102 kg og oppdrift i overtelne 104 kg. Det ble brukt både 3 og 5 x 220 m (=1100 m) tau per side pluss sveiper på 10 m. Dette gir totallengde på 2320 m (tau + sveiper + overtelne). For informasjon om redskapskoder brukt for snurrevad i Havforskningsinstituttets databaser, se Appendix.

I forbindelse med fisket 19. november ble det festet undervanns videokameraer (GoPro Hero 3+ silver, uten lys) og dybde/temperatur loggere (Star-Oddi Starmon TD) på bruket under kast 2 og 3 (Figur 2). Videokameraene ble plassert i forskjellige posisjoner rundt trålens åpning. Dybdeloggere ble plassert i midten av overtelne, midten av undertelne, og i blytauet under tampene, og logget dybde og temperatur hvert sekund. Loggeren i blytauet hadde funksjonsfeil (feilmelding under nedlasting at den hadde mistet strøm og klokkeslett) og ingen data ble logget.

4.1 - Oppsummering

Prøvefisket etter makrell ble utført over tre turer; 1) 26. oktober & 28 oktober, 2) 12. november og 3) 19. november. Tur 1 ble gjennomført ved Lista, og det ble tatt to kast pr dag, tur 2 og 3 ble gjennomført ved Karmøy med henholdsvis tre og fire kast pr dag (Figur 3).

Under prøvefisket ble alle arter i kastet registrert, både beholdt fangst (konsum) og utkast. Alle artene ble lengdemålt, og enten totalvekt eller antall individer ble registret. Ved hjelp av lengdemålingene kunne vi bruke en lengde-vekt formel (W=a*L^b), og regne ut totalvekt pr art for de artene hvor kun antall var oppgitt (Tabell 1), hvor a og b for hver art ble hentet fra World Register of Marine species (Ahyong et al. 2023).

Det ble totalt registrert svært små bifangster av 14 ulike arter under prøvefisket, hvor de største fangstene ble tatt utenfor Karmøy på tur 2 og 3.

Tabell 1. Totalfangst pr dag i kilo (n= antall kast) fordelt på konsum og utkast.

Et representativt utvalg av fangsten ble lengdemålt, for å finne lengdefordelingen i fangsten (Figur 4). Gjennomsnittlengden av makrell lå mellom 31.2-31.7 cm på hver tur (Tabell 2).

4.2 - Detaljert beskrivelse av fisket 19. november

I løpet av dagen ble det utført 4 kast mellom kl. 06:30 og 16:30, alle i det samme området nord for Nordre Jarsteinsflua og Gauksholmflua, og sør for Håskjerflua (Figur 6-10). Soloppgang var kl. 07:41 og solnedgang denne dagen var 15:06. Kast nr. 1 ble gjennomført under daggry, og kast nr. 4 under skumringen. Snurrevaden ble satt ut innerst på ca. 25 m dyp og tauet vest nordvest under innhiving og pumping. Tid, posisjon og perimeter / areal omringet for kastene er sammenfattet i Tabell 3. Perimeter og areal omringet er beregnet fra GPS spor.

Makrellstimen var tydelig på ekkoloddet og hadde høyde på opp til ca. 20 m (Figur 5).

4.2.1 - Fangster 19. november

Bruket hang fast to ganger under innhiving av kast 1 og det var ingen fangst. Det ble fanget 3 tonn makrell i kast 2, og 1 tonn i kast 3. I kast 4 ble det fanget 50 tonn makrell. Fangstkvantum (både makrell og bifangstarter, hovedsakelig rødspette og pigghå) per kast sammenfattes i Tabell 4.

Fangstvekt av makrell ble estimert når fangsten ble lastet om bord. Bifangstarter ble sortert ut visuelt etter silkassen, før fisken ble ført videre til lasterommet. Fangsten ble sortert etter art og veid (totalvekt ved bruk av 30 kg kapasitet bevegelse-kompensert vekt) og lengdemålt. Fiskene ble sluppet fri etter måling. Noe av bifangst ble ikke plukket ut under ombordlasting, dette gjaldt særlig kast 4, hvor det kom inn et stort kvantum fisk over en times pumping, og det var umulig for mannskapet å plukke ut alt av bifangst. Resten ble sortert ut og målt på mottaket når fangsten kom i land, men denne bifangsten kan ikke spores tilbake til enkelte kast. Samlet sett ble ca. 75 % av bifangsten plukket ut og målt under fisket og 25 % i mottaket.

Total bifangst var 236 kg mot 54 479 kg makrell fanget (0.4 %). Bifangst i kast #2, første kast med fangst, var vesentlig høyere (4.1%). Dette kan skyldes at alle kastene dekket stor sett det samme arealet og bifangsten som var i området ble enten fanget i det første kastet eller jaget bort.

Videoopptak var vellykket på begge kast med kameraer montert. Film ble samlet inn fra tre posisjoner per kast (under eller over vingene, overtelne, og undertelne). Se Figur 11-16 for eksempel med skjermbilder fra hver posisjon.

Videomaterialet viser at:

• Det står igjen mye makrell like foran snurrevadens åpning under innhiving. Mesteparten av disse fiskene rømmer under innhiving (Figur 11-13, 16).

• Snurrevadens undertelne kommer nær bunn under innhiving (Figur 14).

• Flatfisk jages fremover av snurrevaden under innhiving (Figur 13).

Figur 11 viser kast 2 (3 tonn fangst) med kamera festet på babord side av snurrevaden over vingen, 8m framfor midten, og som ser bakover (GoPro fil GP020056). Bildet viser mye makrell i framparten mellom vingene som rømmer fremover under innhivning.

Figur 12 viser kast 2 (3 tonn fangst) med kamera festet på midten av overtelne, og som ser fremover (GoPro fil GP020056). Bildet viser mye makrell mellom vingene som svømmer fremover og rømmer under innhiving.

Figur 13 viser kast 2 (3 tonn fangst) med kamera festet på midten av overtelne, og som ser fremover (GoPro fil GP022210). Bildet viser mye makrell litt over bunnen og flyndre foran snurrevaden.

Figur 14 viser kast 3 (1 tonn fangst) med kamera festet på babord side under vingen, 5 m framfor midten, og som ser bakover mot midten av snurrevaden (GoPro fil GP020002). Bildet viser mye makrell litt over bunnen, samt flyndre og pigghå like foran snurrevaden. Kjettingen i undertelnen sees like over/ i kontakt med bunnen (ikke 2 m over som den bør være).

Figur 15 viser kast 3 (1 tonn fangst) med kamera festet på midten av overtelne, og som ser nedover (GoPro fil GP010058). Bildet viser mye makrell som samles fremfor snurrevadens åpning under tidlig fase av innhivningen.

Figur 16 viser kast 3 (1 tonn fangst) med kamera festet på midten av overtelne, og som ser fremover/ nedover (GoPro fil GP020058). Bildet viser mye makrell som fortsatt er foran snurrevadens åpning under en senere fase av innhivningen. Dette er fisk som rømmer.

Dybde/temperatur sensorer festet i overtelne og undertelne gir nyttig informasjon om snurrevadens atferd under de forskjellige fasene av et kast (Figur 17-18).

• Etter at snurrevaden settes ut står den med en åpningshøyde på ca. 23 m.

• Under tauing og innhiving er åpningshøyden redusert til ca. 5-8 m.

• Undertelnen løftes av bunn etter at ca. 2/3 av tauet er dratt inn. 

Figur 17. Dybde og temperatur i snurrevad, kast 2. Temperatur, undertelne dybde og overtelne dybde målt, åpningshøyde beregnet som dybde _undertelne – dybde _overtelne . Tidspunkter for de forskjellige fasene er vist ved hjelp av dagbok log og dybde / temperatur målinger.

7.1 - Fangbarhet / tid på døgnet

Klokkeslett/lysmengde har stor betydning for makrellens fangbarhet med snurrevad. Videoopptaket viser store mengder makrell i åpning og fremparten av snurrevaden som forsvinner under innhiving under kast utført på dagtid. Dessverre ble det ikke gjort noen opptak nattestid, men da de fikk en stor fangst nattestid, kan man anta at tapet ikke var like stort som i de andre kastene. En sannsynlig forklaring er at makrellen ser nota på dagtid og kan orienterer seg for å rømme under innhiving, men har ikke den samme fordelen når det er mørkt. Det er også mulig at fisken ikke stopper opp i snurrevadens inngang når de ikke kan se nota og havner lengre bak i trålen med mindre sjanse for å komme seg ut under innhiving.

Fiskeskipper Geir Even Lunde sier følgende: «Når det gjelder tida vi følte som gav best fangst så var det uten tvil i mørkningen. Vi fikk også ett bra hal på Ognabukta i lysningen. Vi hadde også noen hal på Ogna på natta som gav 2-3 tonn makrell, men det var mer bifangst da.

Den dårligste tida når vi prøvde var mellom kl.9-16, da gav det null i fangst av makrell, men noe av det samme med bifangst. Vi fant ut at vi kunne like godt gå til kai på formiddagen og vente til sent ettermiddag med å gå ut og prøve igjen».

Hvis beste fangsttid på døgnet skal undersøkes videre kan man bruke lysfølsomt kamera med rødt lys for å observere fiskens atferd under fisket i mørket. FG Fangst har et slikt kamerasystem tilgjengelig, med ca. 3 m rekkevidde.

7.2 - Antall og lengde av kveiler

Skipper Lunde prøvde med 3 kveiler (220 meter pr. kveil tau) nede på Lista p.g.a lite område. Han så det som helt umulig å ha ut 5 kveiler der. MS «Brattholm» har delt opp kveilene slik at de må ha enten 3 eller 5 kveiler uti, men det kan la seg gjøre med 4 kveiler dersom det planlegges for det. Det var gode registreringer med makrell på Lista når vi prøvde, men den var umulig å fange. Det var også veldig lite bifangst i de hala vi gjorde der.

MS «Brattholm» gikk så til Karmøy (Jarstein) noen uker senere og prøvde med 3 kveiler der også, men gjorde den samme erfaringa der at det stod mye makrell på sanden, men umulig å fange med 3 kveiler. Skipper snudde da tauene på tromlene slik at vi kunne sette 5 kveiler og da fikk vi makrellen. Det var lite plass der også, men skipper fant en liten åpning sånn at vi klarte å sette 5 kveiler og dra i en spesiell retning. På Ognabukta hadde vi 5 kveiler hele tiden for der er god plass til det.

Vi kom til den konklusjonen at med 3 kveiler så gikk nota sammen før fisken kom bak i åpningen p.g.a for lite avstand fra båt til not. Når man begynner å taue inn/frem så løfter tauene seg fra bunnen og nota klapper sammen.

7.3 - Bifangst og effekt av tamper

Bifangstraten var ganske lav (0.4 % overalt), men dette er mest sannsynlig på grunn av lite tilkomst av bifangstarter i området og ikke funksjon av de 2 m lange tampene og blytau for å holde undertelne over bunn. Både kameraobservasjoner og polering i kjettingen i undertelne viser at undertelnet var veldig nær/i kontakt med bunn under innhiving. Kameraene gir dessverre ikke informasjon om undertelnes høyde over bunn før innhiving (kameraenes vinkel er feil for å se undertelne og bunn før snurrevadet strammes opp), og på grunn av funksjonsfeil med dybdemåleren festet i blytauet ble ikke klaring over bunn målt. At snurrevaden ble fast to ganger under første innhiving tyder på at blytauet under undertelna hektet seg fast. Dessuten revnet flere av tampene på dette kastet. Det bør kanskje vurderes en annen løsning for tampene og blytauet for å løfte undertelna over bunn. For eksempel, dagens rigging med én lengde blytau som forbinder alle tampene er særlig utsatt for å bli hengende fast. Blytauet vil også skape en del motstand når det trekkes over bunn og mest sannsynlig drar ned undertelna i større grad enn regnet kun utfra vekten. Å dele blytauet i kortere lengder (med kanskje dobbelt så mye vekt per lengde) vil kunne redusere sjansen for at tauet setter seg fast (Figur 19). En annen løsning kan være at tamper og blytau festes fra vingespissen og bakover, men ikke helt til midten av snurrevaden slik at midten av undertelna vil få mer klaring over bunnen. Det er i midten at mesteparten av bunnartene (særlig flatfisk) kommer inn i en snurrevad.

Ahyong, S.et al. 2023. World Register of Marine Species. Available from https://www.marinespecies.org at VLIZ. Accessed 2023-05-19. doi:10.14284/170.

Mjanger, H., Svendsen, B.V., Fuglebakk, E., Gulbrandsen, M.L., Diaz, J., Johansen, G.O., Vollen, T., Bruck, S.A., og Gundersen, S. Håndbok for prøvetakning av fisk, krepsdyr og andre evertebrater. Versjon 9.11. Dok.id. D05959. Sist endret 10.05.2023.

Takk til skipper og mannskap om bord i MS "Brattholm" som la arbeidsforholdene vel til rette for Havforskningsinstituttets personell slik at vi fikk god praktisk forståelse av makrellfiske med snurrevad, og gode data på både bifangst, redskap og fiskeadferd. Takk for delfinansiering av instituttets utgifter. Takk til Fiskeridirektoratet for dispensasjon til å fiske over et større område for å få bedre kunnskap om variasjoner i tid og rom. Og til slutt takker vi våre kollegaer Anne Sæverud og Harald Næss som sporty på kort varsel kunne reise til anløpshavn og delta i fiske og datainnsamling, og Ólafur Arnar Ingolfsson for viktige kommentarer til rapporten.

Det var ønskelig at bruket ble definert og kodet i tråd med instituttets redskapskoder angitt som tillegg til Håndbok for prøvetaking av fisk, krepsdyr og andre evertebrater (Mjanger et al 2021) . Her brukes det kategorier på lengde på kuletelne /grunntelne (overtelne/undertelne), maskevidde og form av sekk i tråd med høstingsforskriften (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-12-23-3910/KAPITTEL_19#KAPITTEL_19). Men forskriften skiller mellom maskevidde 125 mm og 120 mm i snurrevad, ikke 130 og 125 mm. Kategorier i håndboken henviser ikke til et spesifikt redskap (i motsetning til trålbeskrivelsene som referere til spesifikke designer). Her anbefales det at det legges inn > eller ≤ symboler for kuleline-lengde. Siste kode 3622 er anbefalt ny kode for småmasket snurrevad (< 125 mm) med tamper i undertelne.

36 Snurrevad

00	Snurrevad uspes.	Snurrevad. Uspesifisert.
01	Snurrevad	Snurrevad. Fangstbegrensningssystem
10	Snurrevad >123m	Snurrevad over 123 m kuleline, kvadratmaske sekk 125mm. Med fangstbegrensning.
11	Snurrevad >123m	Snurrevad over 123 m kuleline, kvadratmaske sekk 125mm. Uten fangstbegrensning.
12	Snurrevad ≤123m	Snurrevad 123 m eller mindre kuleline, kvadratmaske sekk 125mm. Med fangstbegrensning.
13	Snurrevad ≤123m	Snurrevad 123 m eller mindre kuleline, kvadratmaske sekk 125mm. Uten fangstbegrensning.
14	Snurrevad >123m	Snurrevad over 123 m kuleline, kvadratmaske sekk 130mm. Med fangstbegrensning.
15	Snurrevad >123m	Snurrevad over 123 m kuleline, kvadratmaske sekk 130mm. Uten fangstbegrensning.
16	Snurrevad >123m	Snurrevad over 123 m kuleline, diamantmaske sekk 130mm. Med fangstbegrensning.
17	Snurrevad >123m	Snurrevad over 123 m kuleline, diamantmaske sekk 130mm. Uten fangstbegrensning.
18	Snurrevad ≤123m	Snurrevad 123 m eller mindre kuleline kvadratmaske sekk 130mm. Med fangstbegrensning.
19	Snurrevad ≤123m	Snurrevad 123 m eller mindre kuleline kvadratmaske sekk 130mm. Uten fangstbegrensning.
20	Snurrevad ≤123m	Snurrevad 123 m eller mindre kuleline, diamantmaske sekk 130mm. Med fangstbegrensning.
21	Snurrevad ≤123m	Snurrevad 123 m eller mindre kuleline, diamantmaske sekk 130mm. Uten fangstbegrensning.
22	Snurrevad ≤123m	Snurrevad 123 m eller mindre kuleline, diamantmaske sekk < 125 mm. Tamper med ekstra vekt under undertelne. Uten fangstbegrensning.