Kvikksølv i sjømat ved U-864

Den 9. februar 1945 ble den tyske ubåten U-864 torpedert og senket av den britiske ubåten HMS «Venturer» vest av Fedje. Ubåten var på vei til Japan med en last krigsutstyr, og det er estimert at 67 tonn metallisk kvikksølv var lagret i jernflasker i kjølen. Vrakdelene av ubåten og den farlige lasten ble liggende på rundt 150 meters dyp om lag tre kilometer vest for Fedje, og ble lokalisert først i 2003. Analyser utført i 2003, 2005 og 2013 (Uriansrud et al. 2005; Solhjell and Lunne 2013), viste at prøver av sedimenter tatt ved vraket inneholdt høye konsentrasjoner av kvikksølv. De høyeste kvikksølvkonsentrasjonene i sedimentet er funnet nærmest vraket, innenfor en radius på ca. 100 meter, og nivåene avtar gradvis med økende avstand fra vraket.

Uorganisk kvikksølv er mindre giftig enn organisk kvikksølv og blir i mindre grad tatt opp i biota. Den vanligste organiske formen av kvikksølv er metylkvikksølv som kan dannes ved metylering. Et forsøk har vist at det er liten grad av metylering i sediment tatt like ved vraket (Kystverket 2015).

For å kunne vurdere i hvilken grad kvikksølv fra ubåtvraket og sedimentet rundt påvirker sjømattryggheten har Havforskningsinstituttet (før 01.01.2018: NIFES) overvåket kvikksølvinnholdet i fisk og krabbe fra området årlig siden 2004 (Måge et al. 2006, 2007; Frantzen et al. 2008, 2010, 2011, 2012; 2014, 2018, 2019a,b, 2020; Frantzen and Måge 2015, 2016; Haldorsen et al. 2013). Kvikksølvanalysene har hvert år siden 2009 blitt utført på prøver av brosme (Brosme brosme) og taskekrabbe (Cancer pagurus). Overvåkningen viser at det er noe forhøyede nivåer av kvikksølv i brunmat av taskekrabbe fanget i vrakområdet, men ikke i klokjøtt av krabbe eller i muskel av brosme. Dette skyldes sannsynligvis at kvikksølvet i sedimentet i liten grad er metylkvikksølv, som er den formen som tas lettest opp i muskelvev (Bloom 1992). Metallisk kvikksølv fra sedimentet kan likevel inntas og være i fordøyelseskjertelen til krabben før det eventuelt skilles ut. I 2014 og 2018 ble krabbeprøvene analysert for metylkvikksølv, og analysene viste at 100 % av kvikksølvet i både kokt og rått klokjøtt var i form av metylkvikksølv (Frantzen and Maage 2015; Frantzen et al. 2019a). I brunmat og hepatopankreas varierte imidlertid andelen metylkvikksølv mye, og en del enkeltkrabber hadde relativt lav andel metylkvikksølv trolig fordi de inneholdt metallisk kvikksølv. At kvikksølv i brunmat/hepatopankreas av krabbene stammer fra vraket og sedimentet rundt har blitt bekreftet ved analyse for stabile kvikksølvisotoper, gjennomført i et samarbeidsprosjekt med Universitetet i Gent (Rua-Ibarz et al. 2016; Dumont 2019). Her fant vi at brunmat av krabbene fisket nærmest vraket hadde en sammensetning av kvikksølvisotoper mer likt metallisk kvikksølv fra vraket og sedimentet enn de krabbene som var fisket fire nautiske mil nord og fire nautiske mil sør for vraket.

Muskel av brosme inneholder nesten bare metylkvikksølv, mens lever av brosme også inneholder uorganisk kvikksølv i ulik grad, og det er vanlig å finne høyere andel uorganisk kvikksølv i lever i områder forurenset av kvikksølv. Undersøkelser fra 2015 viste at det ikke var uvanlig mye uorganisk kvikksølv i lever av brosme fisket nær de forurensede sedimentene rundt ubåtvraket (Frantzen and Måge 2016). Lever og filet av brosme prøvetatt i 2015 ble også analysert for stabile kvikksølvisotoper, og dette arbeidet viste at brosme fra området ved U-864 ikke har annerledes isotopsammensetning enn brosme prøvetatt andre steder langs kysten av Vestlandet eller i Skagerrak (Rua-Ibarz et al. 2019). Disse resultatene støtter de tidligere antakelsene om at brosme i svært liten grad akkumulerer det metalliske kvikksølvet i sedimentet rundt ubåtvraket, hverken i filet eller lever.

Siden 2017 har krabbe blitt opparbeidet både på den vanlige måten med koking og uten koking, og etterhvert også uten frysetørking. Resultatene tydet på at hepatopankreas av rå krabber hadde høyere nivå av totalkvikksølv, men ikke av metylkvikksølv, enn brunmat av krabber som var kokt. Dette kunne igjen tyde på at koking medfører tap av uorganisk/metallisk kvikksølv fra hepatopankreas. I 2019 fant vi ikke forskjell i kvikksølvnivå mellom kokte og rå krabber, men det var store individuelle forskjeller og lavt prøveantall.

I 2020 ble det igjen tatt prøver av krabbe og brosme ved vraket samt fire nautiske mil sør for vraket og fire nautiske mil nord for vraket. På grunn av Covid-19-restriksjoner måtte prøvetakingen gjennomføres av fisker uten HI personale til stede, og alle prøvene ble derfor frosset rå og opparbeidet senere. Filet av brosme, samt klokjøtt og hepatopankreas av rå krabber ble analysert for totalkvikksølv.

2.1 - Prøveinnsamling

Vraket av U-864 ligger i to deler på rundt 150 meters dyp om lag tre kilometer vest for øya Fedje, ved 60°46' N, 4°37' Ø. Prøvetakingen av brosme og krabbe ble gjennomført i perioden 1.-6. mai 2020 av kystfisker Helge Torsvik med hans 43 fots fiskebåt M/K Vikingfjord (H-1-A). Prøvene ble tatt med dypvannteiner i lenker satt i området ved vraket, mellom 4 nautiske mil sørøst for vraket (4 nm S) og mellom 2,3 og 4 nautiske mil nordvest for vraket (4 nm N) (Figur 1). I kartet er posisjonene for hver teinelenke tegnet inn.

Målet var å få tatt 25 brosmer og 25 krabber fra hver posisjon, og dette året fikk vi alle de prøvene som ble bestilt (Tabell 1).På grunn av koronarestriksjoner var det ikke mulig å sende ansatte fra HI på feltarbeid på Fedje, slik planen var. Alle prøvene ble derfor frosset ned til -20°C like etter prøvetaking og oppbevart i frossen tilstand frem til opparbeiding ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

2.2 - Opparbeiding og analyse

Hver fisk ble lengdemålt og veid, og fisken ble filetert og skinnet fjernet. Taskekrabbene ble kjønnsbestemt og veid, og bredden på ryggskjoldet ble målt.

Fordi koking av krabber fra ubåtvrak-området har vist seg å påvirke kvikksølvkonsentrasjonene, og særlig koking etter frysing har stor påvirkning, ble alle krabbene opparbeidet og analysert rå. Krabbene ble tint og klørne ble tatt av, og kjøttet i klørne plukket ut. Ryggskjoldet ble åpnet, vann fikk renne av, og deretter ble så mye som mulig av hepatopankreas plukket ut ved hjelp av en pinsett. Hver prøve ble homogenisert, og prøvene av brosmefilet ble frysetørket før kvikksølvanalyse. Prøver av klokjøtt, brunmat og hepatopankreas ble ikke frysetørket, bare homogenisert. Tørrstoff ble bestemt i en alikvot av det homogeniserte prøvematerialet som ble tørket i varmeskap ved 104°C og veid før og etter.

Før bestemmelse av totalkvikksølv med induktivt koblet plasma-massespektrometer (ICPMS) ble prøven dekomponert med syre i mikrobølgeovn slik at kvikksølvet forelå som ioner i løsning. Metoden ble beskrevet i detalj av Julshamn et al. (2007). Analysemetoden for bestemmelse av totalkvikksølv er akkreditert i henhold til ISO 17025.

2.3 - Databehandling og statistikk

Alle resultater for kvikksølv er i utgangspunktet presentert som konsentrasjoner i våt prøve, det vil si mengde kvikksølv per kilo våtvekt av det vevet som er tatt ut til analyse. For prøver analysert i frysetørket prøve vil det si at konsentrasjonen i det analyserte materialet regnes tilbake til våt prøve ved hjelp av tørrstoffinnholdet:

Hg (vv) =

Fordi vanninnholdet i krabbeprøvene kan variere mye og påvirke konsentrasjonene av kvikksølv, ble all statistisk analyse for krabbene gjennomført med kvikksølvkonsentrasjoner analysert i vått materiale og omregnet til tørr prøve.

Hg (tv) =

For brosme har størrelse mye å si for kvikksølvkonsentrasjonen, og for å se om det har vært en reell utvikling over tid som ikke er knyttet til ulik størrelse på fisken, er det brukt lengdenormalisering ved hjelp av kovariansanalyse (ANCOVA). Ved ANCOVA sammenlignet vi logtransformerte kvikksølvkonsentrasjoner mellom år med fiskens lengde som kovariat. For krabbe er det ikke entydig sammenheng mellom størrelse og kvikksølvnivå, og her ble det brukt vanlig variansanalyse (ANOVA) på logtransformerte konsentrasjoner. Statistiske beregninger er gjort i programvaren Statistica 13.

3.1 - Brosme

Brosme fisket i 2020 ved vraket av U-864, fire nautiske mil nord for vraket (4 nm N) og fire nautiske mil sør for vraket (4 nm S) varierte i lengde fra 37,5 til 74 cm og i vekt fra 631 til 5370 g (Tabell 2). Gjennomsnittsvekt av fisken prøvetatt ved de tre lokalitetene var relativt lik, fra 1998 g ved den nordligste lokaliteten til 2360 g ved vraket. I 2020 var fisken fortsatt (som i 2016-2019) større enn tidligere, og godt over langtidsmiddelet for hele perioden (Figur 2). Det at størrelsen på fisken varierer fra år til år gjør direkte sammenligning mellom år utfordrende, siden kvikksølvkonsentrasjonen i fisk generelt øker med størrelse. Hvorfor størrelsen på brosmene som fiskes ved U-864 ser ut til å øke i de siste årene, er ikke kjent.

Gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrasjon i filet av brosme fanget i 2020 ved vraket, 4 nm N og 4 nm S var henholdsvis 0,38, 0,36 og 0,39 mg/kg våtvekt (Tabell 2). Seks fisk prøvetatt ved vraket, én fisket 4 nm N og fem fra 4 nm S hadde kvikksølvkonsentrasjoner over grenseverdien på 0,5 mg/kg våtvekt som gjelder ved omsetning av fisk som mat (EU 2020; Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler). 

Gjennomsnittskonsentrasjonen av kvikksølv i fisk prøvetatt ved vraket var høyere i 2020 enn alle tidligere år (Figur 2). Siden fisken også var nokså stor i 2020 er det sannsynlig at de relativt høyere kvikksølvkonsentrasjonene dette året kan skyldes størrelse. Når fiskens lengde ble justert for ved hjelp av ANCOVA, var kvikksølvnivået i 2020 likt som i 2018 og 2019. Nivået i 2018-2020 var ellers høyere enn i 2016 og 2017 og 2011-2013 samt 2007 (Figur 2). Nivået var imidlertid ikke høyere i 2020 enn i 2014, 2015 og 2008-2010. Det ser altså ut til at kvikksølvnivåene i brosmemuskel, uavhengig av fiskens størrelse, svinger opp og ned i perioder på to til tre år, og at det ikke er noen økning i perioden overvåkning har pågått bortsett fra det som skyldes økning i fiskens størrelse.

Gjennomsnittlig kvikksølvinnhold i brosmefilet i 2020 var omtrent like høyt ved alle de tre lokalitetene (Tabell 2). Når kvikksølvkonsentrasjonen var gruppert etter størrelse var det heller ingen betydelig forskjell (Figur 3 venstre). Men når alle dataene fra alle årene ble inkludert, var det særlig i de mindre størrelsesgruppene av fisk noe lavere kvikksølvkonsentrasjon ved vraket enn ved begge de to andre lokalitetene (Figur 3 høyre). Hvorfor det er slik vet vi ikke, men en mulig forklaring kan være at kvikksølv ved vraket er lite metylert, som tidligere har vært vist gjennom metyleringsforsøk (Kystverket, 2015). Det er ikke gjort tilsvarende metyleringsforsøk med sediment prøvetatt fire nautiske mil nord og sør for vraket. En annen mulig forklaring kan være at tilgjengelige byttedyr ved vraket er forskjellig fra de som er tilgjengelig ved de to andre lokalitetene, noe som igjen kan skyldes de spesielle forholdene ved vraket og det forurensede sedimentet.

En stor kartleggingsundersøkelse i 2013-2015 og en mindre undersøkelse i 2009 viste at brosme har relativt høyt kvikksølvnivå sammenlignet med mange andre fiskearter prøvetatt i de samme områdene, og nivåene øker fra åpent hav til kyst og videre inn i fjordene, mens de avtar fra sør mot nord (Frantzen og Måge 2016; Kvangarsnes et al. 2012). Tidligere er det gjort sammenligninger av kvikksølvnivå i brosme fra Fedje med resultater fra disse tidligere undersøkelsene (Frantzen et al. 2018; Frantzen et al. 2019b). Da ble det vist at gjennomsnittlig konsentrasjon av kvikksølv i filet av brosme prøvetatt langs kysten av Nordsjøen var 0,39 mg/kg våtvekt, som er likt det vi målte i brosmer tatt nær U-864 i 2020 (Tabell 2). Brosme fisket langs kysten av Norskehavet hadde lavere nivåer, med et snitt på 0,29 mg/kg våtvekt, mens langs kysten av Skagerrak var nivået høyere med 0,53 mg/kg. Inne i fjorder på Vestlandet var nivåene høyest, med et gjennomsnitt på 0,68 mg/kg. Selv om kvikksølvnivåene målt i brosme prøvetatt ved U-864 i 2020 var forholdsvis høyt sammenlignet med tidligere år, var det altså ikke høyere enn normalnivået for kysten av Vestlandet.

3.2 - Krabbe

Krabbene fisket i 2020 hadde skallbredde fra 116 til 187 mm og veide fra 225 til 962 g (Tabell 3). Krabbene som ble prøvetatt 4 nm sør var gjennomsnittlig betydelig større enn krabbene i de andre gruppene, uten de minste individene, under 140 mm. 

Kvikksølvkonsentrasjonen i klokjøtt av krabbe prøvetatt i 2020 varierte fra 0,004 til 0,25 mg/kg våtvekt (Tabell 3). Ingen prøver var altså over grenseverdien på 0,5 mg/kg våtvekt som gjelder omsetning av klokjøtt til humant konsum. Gjennomsnittskonsentrasjonen var høyest i klokjøtt av krabber prøvetatt 4 nm N, med 0,098 mg/kg våtvekt, og lavest i krabber prøvetatt 4 nm S, med 0,058 mg/kg våtvekt. Kvikksølvkonsentrasjonen i hepatopankreas varierte fra 0,023 til 1,1 mg/kg våtvekt (Tabell 3), og gjennomsnittsnivået for de tre lokalitetene varierte fra 0,057 mg/kg våtvekt ved 4 nm S til 0,136 mg/kg våtvekt ved 4 nm N. I hepatopankreas av rå krabber var det lavere gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrasjon sør for vraket enn ved vraket og 4 nm nord for vraket.

Gjennomsnittskonsentrasjonen i klokjøtt av krabber prøvetatt ved vraket, på 0,076 mg/kg våtvekt, var lavere enn de tre foregående årene (snitt 0,11 – 0,16 mg/kg våtvekt), da krabbene også ble analysert rå (vedlegg tabell A2). Også i hepatopankreas var gjennomsnittskonsentrasjonen av kvikksølv lavere i 2020, med et snitt på 0,13 mg/kg, enn de tre foregående årene (snitt 0,21 til 0,53 mg/kg våtvekt).

En del av variasjonen mellom prøver, lokaliteter og år skyldes ulikt vanninnhold i prøvene. Omregnet til konsentrasjon i tørr prøve var det i 2020 ingen statistisk signifikante forskjeller i kvikksølvkonsentrasjon i klokjøtt eller hepatopankreas mellom krabber prøvetatt ved vraket og de to lokalitetene 4 nm N og 4 nm S (Figur 4). Nord for vraket og ved vraket var det imidlertid enkeltkrabber med konsentrasjoner i klokjøtt og hepatopankreas som var noe høyere enn de øvrige, mens dette ikke var tilfelle ved lokaliteten 4 nm S.

Median tørrvektskonsentrasjon både i klokjøtt og hepatopankreas var litt høyere ved alle tre lokalitetene enn det som i 2015 ble målt i krabber prøvetatt vest av Sotra og ved Guvåg i Vesterålen (Martin Wiech, ikke publiserte data). Ved U-864, 4 nm S og 4 nm N var medianverdiene for klokjøtt mellom 0,40 og 0,42 mg/kg tørrvekt, mens ved Sotra og i Vesterålen var medianverdiene 0,32 og 0,33 mg/kg tørrvekt. I hepatopankreas var mediankonsentrasjonen ved de tre lokalitetene ved Fedje mellom 0,34 og 0,35 mg/kg tørrvekt, mens ved Sotra og i Vesterålen var medianverdiene henholdsvis 0,27 og 0,30 mg/kg tørrvekt. Størrelsen på krabbene var omtrent den samme i begge undersøkelsene. Sammenlignet med taskekrabbe fra de Britiske øyer, hadde krabbene fra Fedje omtrent samme eller noe lavere kvikksølvnivå på våtvekt (Barrento et al. 2009; Noël et al 2011). Selv om nivået var litt høyere ved Fedje enn vest av Sotra og i Vesterålen, trenger ikke det å bety at det er ubåtvraket som er kilde til det forhøyede kvikksølvnivået. Bruk av stabile kvikksølvisotopanalyser i krabbe for å spore kvikksølvet er tidligere gjort bare i området ved vraket og 4 nm sør og nord for vraket (Rua-Ibarz et al., 2016). I 2021-2022 vil vi ta prøver av krabbe flere ulike steder langs Norskekysten og andre steder i Europa for å sammenligne sammensetningen av kvikksølvisotoper. 

Ved vraket var det en signifikant positiv sammenheng mellom størrelse og kvikksølvkonsentrasjon i klokjøtt (r² = 0,36, p < 0,005) (Figur A1, vedlegg). Nord for vraket var det en tendens til positiv sammenheng, men ikke signifikant (p = 0,06), mens sør for vraket var det ingen sammenheng mellom kvikksølvkonsentrasjon og størrelse på krabbene (p > 0,05). I hepatopankreas var det ingen signifikant sammenheng mellom kvikksølvkonsentrasjon og skallbredde ved noen av lokalitetene (Figur A2, vedlegg), og dette skyldtes i hovedsak at de to krabbene fra vrakområdet som hadde høyest kvikksølvkonsentrasjon, var forholdsvis små (133 og 140 mm). Uten disse to krabbene var det en signifikant positiv sammenheng mellom kvikksølvkonsentrasjon i hepatopankreas og skallbredde ved vraket (r² = 0,38, p < 0,005). Størrelse på krabbene kan ikke forklare forskjellen i kvikksølvkonsentrasjoner mellom de tre lokalitetene. 

3.2.1 - Sammenligning av lokaliteter

Selv om kokte krabber ikke ble prøvetatt og analysert i 2020, har vi sammenlignet de tre prøvelokalitetene statistisk med resultater for alle år, for klør av rå og kokte krabber og for brunmat av kokte og hepatopankreas av rå krabber (Figur 5). Resultatet viser at det for kokte krabber er signifikant høyere kvikksølvkonsentrasjon ved vraket enn ved den sørlige lokaliteten, både i klokjøtt og brunmat (Figur 5A, C). For brunmat var det også signifikant høyere kvikksølvnivå nord for vraket enn sør for vraket, mens for klokjøtt var det ikke signifikant forskjell mellom lokalitetene ved vraket og 4 nm N. For de rå krabbene var det ingen signifikante forskjeller mellom lokalitetene (Figur 5B, D). Tendensen for rå krabber var imidlertid at den sørlige lokaliteten skilte seg ut med lavere kvikksølvnivå i klokjøtt enn både vraket og lokaliteten nord for vraket (Figur 5B), og høyere kvikksølvnivå i hepatopankreas fra vrakområdet enn begge de to andre områdene (Figur 5D).

Til sammen tyder dette og resultater fra overvåking over mange år på at krabber som er fanget både i området ved vraket og så langt som fire nautiske mil nord for vraket har forhøyet kvikksølvnivå, mens krabber fanget fire nautiske mil sør for vraket er upåvirket. Ved vraket skyldes det forhøyede nivået klart kvikksølvforurensning fra ubåtvraket, mens det er uvisst om det forhøyede nivået ved den nordlige lokaliteten også kan stamme fra andre kilder. Dersom noe av kvikksølvet fra sedimentet rundt U-864 har spredd seg til lokaliteten 4 nm N, kan dette skyldes utlekking fra det forurensede sedimentet og spredning med strømmen, som under utredninger knyttet til heving/tildekking av vraket har blitt vist ved modellering (Laugesen et al. 2008). Selv om mengden kvikksølv i sedimentet nødvendigvis vil være mye lavere så langt unna vraket, kan mengden biotilgjengelig kvikksølv være like stor. Resultater av analyse for stabile kvikksølvisotoper i 2014 viste at brunmat av krabber prøvetatt både sør og nord for ubåtvraket hadde en annen isotopsammensetning enn de som ble tatt ved vraket, noe som tyder på at kvikksølvet kom fra andre kilder (Rua-Ibarz et al., 2016). Det kan imidlertid være vanskeligere å spore med isotopanalyse kvikksølv som har blitt omdannet til metylkvikksølv, fordi metylering er en av prosessene som påvirker isotopsammensetningen. 

3.2.2 - Utvikling over tid

Fordi det var små og ikke signifikante forskjeller i kvikksølvkonsentrasjon mellom områdene ved vraket og nord for vraket, har vi valgt å slå sammen resultatene for de to lokalitetene for å se på utviklingen i kvikksølvnivå i krabbe over tid (Figur 6). Tidligere er det også vist at de to lokalitetene viser samme trend (Frantzen et al., 2020). Utviklingen over tid i kvikksølvkonsentrasjon i krabber fra disse to lokalitetene samlet er vist som log-transformerte tørrvekts-konsentrasjoner. For kokte krabber går tidsserien fra 2006 til og med 2019, mens for rå krabber er det bare resultater fra og med 2017 til og med 2020. De årene klør fra både kokte og rå krabber ble analysert, var det alltid lavere konsentrasjoner i de rå enn i de kokte klørne, som diskutert tidligere (Frantzen et al. 2020). I hepatopankreas av rå krabber var det som oftest, men ikke alltid, høyere konsentrasjon enn i brunmat av kokte krabber. Kvikksølvnivået i rå krabber prøvetatt i 2020 er det laveste som hittil er målt i rå krabber, både i klokjøtt og hepatopankreas (Figur 5). En forklaring på det forholdsvis lave kvikksølvnivået i 2020 kan være tidlig prøvetaking, allerede tidlig i mai, mens prøvene de siste foregående årene ble tatt enten sent i mai eller i juni. I 2014 var det også lave kvikksølvnivåer, og da diskuterte vi også at det kunne være tidlig prøvetidspunkt som var årsaken. Da var imidlertid prøvene tatt så sent som 1. juni, mens nå i 2020 ble de tatt allerede en måned tidligere enn det. I 2018 og 2019 ble prøvene tatt sent i mai og tidlig i juni, og da var det relativt høyt kvikksølvnivå. Mye tyder på at det er store variasjoner fra år til år både i vandringsmønster, når krabbene begynner å spise og hvor mye krabbene har fått i seg av det forurensede sedimentet. Generelt viser overvåkingen over tid et komplekst bilde og ingen klar tidstrend i hverken økende eller avtakende retning.

Av i alt 75 brosmer analysert i 2020 hadde tolv fisk (16 %) kvikksølvnivå i filet over grenseverdien for mattrygghet på 0,5 mg/kg våtvekt; seks var fisket ved vraket, én fire nautiske mil nord for vraket og fem fire nautiske mil sør for vraket. Gjennomsnittskonsentrasjonene for alle de analyserte brosmene var under grenseverdien ved alle de tre lokalitetene. I løpet av perioden overvåkningen har foregått til nå (2005-2020) har til sammen 70 av 1193 brosmer, 5,8 %, hatt kvikksølvnivå over grenseverdien som gjelder mattrygghet.

Det var ingen forskjell i kvikksølvnivå mellom brosme prøvetatt ved vraket og de to lokalitetene fire nautiske mil nord og fire nautiske mil sør for vraket, og kvikksølvnivået var heller ikke forhøyet sammenlignet med bakgrunnsnivå for kysten av Vestlandet.

Filet av brosme prøvetatt i 2020 nær vraket av U-864 hadde relativt høyt kvikksølvnivå sammenlignet med flere tidligere år, men når kvikksølvnivået var justert for fiskens størrelse var det ingen endring over tid.

Ingen taskekrabber fisket i 2020 eller tidligere ved vraket av U-864 eller fire nautiske mil nord eller sør for vraket hadde kvikksølvnivåer i klokjøtt over EU og Norges grenseverdi på 0,5 mg/kg våtvekt. Det er ingen grenseverdi for mattrygghet som gjelder for hepatopankreas av krabbe.

Gjennomsnittsnivået av totalkvikksølv i både klokjøtt og hepatopankreas av rå krabber prøvetatt i 2020 var forholdsvis lavt sammenlignet med en del tidligere år, og det kan skyldes at prøvene ble tatt tidlig på året (tidlig i mai). I pandemiåret 2020 ble alle krabbene prøvetatt rå, siden det ikke var mulighet for våre medarbeidere å dra på feltarbeid og koke krabbene der.

Dette året var det ingen vesentlige forskjeller i kvikksølvnivå i klokjøtt eller hepatopankreas av krabbe mellom de tre lokalitetene ved vraket, fire nautiske mil sør og fire nautiske mil nord, men både ved vraket og fire nautiske mil nord var det et par krabber som skilte seg ut med avvikende høye kvikksølvnivåer i hepatopankreas.

Barrento, S., Marques, A., Teixeira, B., Carvalho, M.L., Vaz-Pires, P., Nunes, M.L. (2009). Accumulation of elements (S, As, Br, Sr, Cd, Hg, Pb) in two populations of Cancer pagurus: Ecological implications to human consumption. Food and chemical toxicology 47: 150-156.

Bloom, N.S. (1992). On the chemical form of mercury in edible fish and marine invertebrate tissue. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 49: 1010-1017.

Dumont, L. (2019). High-precision mercury isotopic analysis in an environmental context. Department of Chemistry, Atomic and Mass Spectrometry. Ghent, Belgium, Gent University. Master of Science: 76 s.

EU (2020). Commission regulation (EC) No 1881/2006 of 19 December 2006 setting maximum levels for certain contaminants in foodstuffs (Text with EEA relevance). Official Journal of the European Union. Consolidated version 14.10.2020.

Frantzen, S., Furevik, D., Ulvestad, B.H. og Måge, A. (2014). Kvikksølvinnhold i fisk og annen sjømat ved vraket av U-864 vest av Fedje. Nye analyser i 2013. NIFES-rapport. 20 s.

Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler (FOR-2015-03-07-870). 

Frantzen, S. og Måge, A. (2015). Kvikksølv i fisk og annen sjømat ved vraket av U-864 vest av Fedje. Nye analyser i 2014. NIFES-rapport. 24 s.

Frantzen, S. og Måge, A. (2016). Kvikksølvinnhold i fisk og annen sjømat ved vraket av U-864 vest av Fedje. Nye analyser i 2015. NIFES-rapport. 31 s.

Frantzen, S., Måge, A., Furevik, D. og Julshamn, K. (2008). Kvikksølvinnhold i fisk og sjømat ved vraket av U864 vest av Fedje. Nye analyser i 2008 og sammenligning med data fra perioden 2004 til 2007. NIFES-rapport. 20 s.

Frantzen, S., Måge, A., Furevik, D. og Julshamn, K. (2010). Kvikksølvinnhold i fisk og sjømat ved vraket av U864 vest av Fedje - Nye analyser i 2009 og sammenligning av data fra perioden 2004-2008. NIFES-rapport. 18 s.

Frantzen, S., Måge, A., Furevik, D. og Julshamn, K. (2011). Kvikksølv i fisk og annen sjømat ved vraket av U-864 vest av Fedje - Nye analyser i 2010 og sammenligning med perioden 2004 til 2009. NIFES-rapport. 20 s.

Frantzen, S., Måge, A., Furevik, D., Ulvestad, B.H. og Julshamn, K. (2012). Kvikksølvinnhold i fisk og annen sjømat ved vraket av U-864 vest av Fedje - Nye analyser i 2011 og sammenligning med data fra perioden 2004 til 2010. NIFES-rapport. 20 s.

Frantzen, S., Måge, A. og Sanden, M. (2019a). Kvikksølv i sjømat ved U-864 : Resultater fra overvåkning i 2018. Rapport fra Havforskningen. 2019-38. 26 s.

Frantzen, S., Sanden, M. og Måge, A. (2019b). Kvikksølvinnhold i sjømat ved  vraket av U-864 vest av Fedje - Resultater fra fast overvåkning i 2017. Rapport fra Havforskningen. 2019-9. 34 s.

Frantzen, S., Måge, A. og Sanden, M. (2020). Kvikksølv i sjømat ved U-864 - Resultater fra overvåkning i 2019. Rapport fra Havforskningen. 2020-33. 23 s.

Haldorsen, A.-K.L., Frantzen, S., Julshamn, K., Furevik, D. og Måge, A. (2013). Kvikksølvinnhold i fisk og annen sjømat ved vraket av U-864 vest av Fedje. - Nye analyser i 2012. NIFES-rapport. 17 s.

Julshamn, K., Måge, A., Norli Skaar, H., Grobecker, K., Jorheim, L. og Fecher, P. (2007). Determination of arsenic, cadmium, mercury, and lead by inductively coupled plasma/mass spectrometry in foods after pressure digestion: NMKL Interlaboratory Study. Journal of Aoac International 90: 844-456.

Kvangarsnes, K., Frantzen, S., Julshamn, K., Sætre, L.J., Nedreaas, K. og Maage, A. (2012). Distribution of mercury in a gadoid fish species, tusk (Brosme brosme), and its implication for food safety. Journal of Food Science and Engineering 2: 603-615.

Kystverket (2015). Oppsummering av metyleringsforsøk på kvikksølvforurensede sedimenter ved U-864. 2015-8063. 58 s.

Laugesen, J., Møskeland, T., Østbøll, H., Brautaset, A.B., Reible, D., Skyllberg, U., Palermo, M., Teeter, A., Skei, J., Eek, E., Kleiv, R.A. og Jersak, J. (2008). Salvage of U-864 - Supplementary studies - Study No. 11: Assessment of future spreading of mercury for the capping alternative. 23916-11 Revision No. 1. 74 s.

Måge, A., Julshamn, K., Storaker, A. og Furevik, D.M. (2006). Kvikksølvinnhald i fisk og sjømat ved søkkt ubåt (U-864) vest av Fedje - Nye analysar i 2006 - Samanlikning med data frå 2004 og 2005. . NIFES-rapport. 15 s.

Måge, A., Vågenes, L., Frantzen, S., Julshamn, K. og Furevik, D. (2007). Kvikksølvinnhald i fisk og sjømat ved søkkt ubåt (U864) vest av Fedje - Nye analysar 2007 - Samanlikning med data frå perioden 2004 til 2006. NIFES-rapport. 17 s.

Noël, L., Chafey, C., Testu, C., Pinte, J., Velge, P., Guérin, T (2011). Contamination levels of lead, cadmium and mercury in imported and domestic lobsters and large crab species consumed in France: Differences between white and brown meat. Journal of food composition and analysis 24(3): 368-375.

Rua-Ibarz, A., Bolea-Fernandez, E., Måge, A., Frantzen, S., Sanden, M. og Vanhaecke, F. (2019). Tracing Mercury Pollution along the Norwegian Coast via Elemental, Speciation, and Isotopic Analysis of Liver and Muscle Tissue of Deep-Water Marine Fish (Brosme brosme). Environmental Science and Technology 53(4): 1776-1785.

Rua-Ibarz, A., Bolea-Fernandez, E., Måge, A., Frantzen, S., Valdersnes, S. og Vanhaecke, F. (2016). Assessment of Hg Pollution Released from a WWII Submarine Wreck (U-864) by Hg Isotopic Analysis of Sediments and Cancer pagurus Tissues. Environmental Science and Technology 50(19): 10361-10369.

Solhjell, E. og Lunne, T. (2013). U-864 2013 Soil Survey. Geotechnical report. 20120738-01-R.

Uriansrud, F., Skei, J. og Stenstrøm, P. (2005). Miljøovervåkning, strømundersøkelser, sedimentkartlegging og miljørisikovurdering knyttet til Fase 1, kartlegging og fjerning av kvikksølvforurensing ved U-864. NIVA-rapport. 2092-2005. 61 s.

Tabell A1. Kvikksølvkonsentrasjoner (Hg, mg/kg våtvekt) i filet av brosme (Brosme brosme) fanget ved og i ulik avstand fra vraket av ubåten U-864 ved Fedje fra 2005 til 2020. Hel fisk vekt (g) og Hg (mg/kg våtvekt) er vist for hvert år og stasjon med gjennomsnitt, minste og største verdi.

Tabell A2. Kvikksølvkonsentrasjoner (mg/kg våtvekt) i filet av brosme fanget i området rundt U-864, der resultater er slått sammen for alle lokalitetene. For hvert år og totalt er gjennomsnitt, antall prøver (N) minste (min) og største (maks) verdi, standardavvik (SD), median samt 25 % og 75 % kvartiler (Q25 og Q75) vist.

Tabell A3. Kvikksølvkonsentrasjoner (Hg, mg/kg våtvekt) i klokjøtt av kokt krabbe (Cancer pagurus) fanget ved og i nærheten av vraket av U-864 ved Fedje fra 2005 til 2019. Skallbredde og Hg er gitt ved gjennomsnitt, minste og største verdi.

Tabell A4, Kvikksølvkonsentrasjoner (Hg, mg/kg våtvekt) i brunmat av krabbe (Cancer pagurus) fanget ved og i nærheten av vraket av ubåten U-864 ved Fedje og kokt, fra 2004 til 2019. Krabbevekt (g) og Hg er vist med gjennomsnitt, minste og største verdi.

Tabell A5. Kvikksølvkonsentrasjoner i krabbe (Cancer pagurus) fanget i området rundt U-864, der resultater er slått sammen for alle lokalitetene. For hvert år og totalt er gjennomsnitt, antall prøver (N) minste (min) og største (maks) verdi, standardavvik (SD), median samt 25 % og 75 % kvartiler (Q25 og Q75) vist for henholdsvis klokjøtt og innmat av kokte krabber.

Tabell A6. Kvikksølvkonsentrasjoner i krabbe (Cancer pagurus) fanget i området rundt U-864, der resultater er slått sammen for alle lokalitetene. For hvert år og totalt er gjennomsnitt, antall prøver (N) minste (min) og største (maks) verdi, standardavvik (SD), median samt 25 % og 75 % kvartiler (Q25 og Q75) vist for hepatopankreas og klokjøtt av rå krabber.

Figur A1. Sammenheng mellom kvikksølvkonsentrasjon (mg/kg tørrvekt, dw) i klokjøtt og skallbredde (mm) for krabber prøvetatt i 2020 A) ved vraket av U-864, B) 4 nautiske mil (nm) nord og C) 4 nm sør for vraket. Resultat av Pearson’s lineær korrelasjon er gitt for hver lokalitet.

Figur A2. Sammenheng mellom kvikksølvkonsentrasjon (mg/kg tørrvekt, dw) i hepatopankreas og skallbredde (mm) for krabber prøvetatt i 2020 A) ved vraket av U-864, B) 4 nautiske mil (nm) nord og C) 4 nm sør for vraket. Resultat av Pearson’s lineær korrelasjon er gitt for hver lokalitet.