En ny rapport viser at sterk vannstrøm kan være en utfordring for laksen. Dersom oppdrett lenger ut mot havet skal bli en suksess, trenger vi mer kunnskap om laksens velferd og dens evner til å håndtere de mer krevende omgivelsene.

– Når vannstrømmen øker, tvinger det fisken til å svømme mot strømmen slik at den ikke havner i notveggen. Dersom fisken må svømme over sin svømmekapasitet blir den utmattet, stresset, danner melkesyre i muskulaturen og kan dø over tid, sier havforsker Frode Oppedal.

– For at eksponert oppdrett skal bli en suksess, må vi ha kunnskap om laksens evne til å håndtere eksponerte omgivelser slik at fiskens velferd og vekst sikres, fortsetter han.

Svømmer i en sirkelformet stim

I merdene svømmer laksen normalt i en sirkelformet stim, hvor de selv velger svømmehastighet. Når vannstrømmen øker, blir denne gruppeadferden gradvis oppløst og fiskene stiller seg opp mot strømretningen, både ved siden av og bak hverandre.  Økt vannstrøm leder altså først til at den frivillige svømmehastigheten overstiges og gruppens normale svømmestruktur endres.

For å avgjøre hvor stor laksens svømmekapasitet faktisk er, har havforskere brukt en fisketunnel. Her har de økt vannstrømmen stegvis over noen timer, frem til hver enkelt laks ikke lenger klarte å svømme mot strømmen.

– Dette punktet kalles den kritiske svømmehastigheten og kan ses på som en absolutt øvre grenseverdi som må unngås, forteller Oppedal.

De små tåler mindre enn de store

Det er stor variasjon mellom individene. Siden de større fiskene kan svømme raskere enn de små, fører dette også til at de tåler sterkere vannstrøm. En laks på 20 centimeter og 80 gram har i gjennomsnitt en kritisk svømmehastighet på 0,8 meter i sekundet. En laks på 43 centimeter og 850 gram har derimot en maksgrense på 1 meter i sekundet.

– En av konsekvensene kan være at oppdretterne bør vente litt lenger med å sette laksemolten i sjøen, eller la fisken vokse seg større på en skjermet lokalitet først, sier havforskeren.

I utgangspunktet er atlantisk laks en atletisk fisk som har evne til å jobbe med høy intensitet over lengre tid. Det har derimot ikke rensefisk som rognkjeks og berggylt.

– Begge har langt lavere kapasitet for kontinuerlig svømming. Dette gjør at rensefisk kan få problemer på lokaliteter med moderate og sterke strømforhold, forklarer Oppedal videre.

Det skal samtidig nevnes at notveggen og fisken inne i merdene reduserer noe av strømstyrken i forhold til det man kan måle i de frie vannmassene. 

– Vi mangler fortsatt tilstrekkelig kunnskap om hvordan strømforholdene endres gjennom en strømeksponert merd, og hvordan fisketetthet bidrar til både å dempe strømstyrke og gi hydrodynamiske fordeler, sier Oppedal.

Kan få problemer etter kun få timer

Den kritiske svømmehastigheten forteller kun hvor fort laksen kan svømme i noen minutter. Dersom fisken opplever moderat strøm over flere timer, kan den få store problemer.

– Laks kan svømme i over fire timer ved 80% av den kritiske svømmehastigheten. Skal den derimot svømme i moderate hastigheter i flere dager, kan det gå ut over vekst og fordøyelse, sier Oppedal.

Dette er fordi store mengder energi brukes på å svømme, mens blodsirkulasjonen blir omdirigert fra indre organer til musklene. Laksens svømmekapasitet avhenger av mange ulike faktorer som fiskens størrelse, temperatur og oksygeninnhold i vannet, fisketetthet i merden, innslag av kjønnsmodning og ikke minst sykdommer og parasitter.

Les hele rapporten her:https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2019-37