Sommerens makrell- og økosystemtokt er ved veis ende

«Vendla» og «Eros» har avsluttet stasjonsarbeidet, og er nå på vei tilbake til Tromsø.  

Grundig makrellkartlegging – redusert utbredelse og lite makrell lengst nord

Det var betydelig lavere trålfangster i de nordligste og nordvestlige områdene av Norskehavet under andre del av toktet, sammenlignet med lenger sør under første del av toktet.

Makrellens hovedutbredelse og tyngdepunkt har i år flyttet seg markant fra nord-nordvest til øst-nordøst i Norskehavet, sammenlignet med fjoråret.

De største individene fanget vi lengst mot nord og nordvest i Norskehavet med snittvekter på over 600 gram.

Det er de største makrellene som har den høyeste vandringskapasiteten, vandrer lengst nord og vest og dekker de største områdene i Norskehavet under den aktive beiteperioden om sommeren.

Null-linjen, hvor vi ikke fanger mer makrell i forskningstrålen, ble i år grundig kartlagt og dokumentert. Å etablere disse null-linjene, er kanskje ikke det mest spennende, men desto viktigere. Det bidrar til best mulig kunnskap om en fiskebestand sin faktiske utbredelse, og reduserer usikkerheten i bestandsestimatene.

God akustisk kartlegging og prøvetaking av NVG-sild i nord

Det har vært akustisk kartlegging i kombinasjon med prøvetaking basert på omfattende tråling av NVG-silda gjennom hele toktet med «Eros» og «Vendla».

Ekkolodd-dataene er av veldig god kvalitet på grunn av de ekstremt stabile og gode vær- og vindforholdene under hele det månedslange toktet.

Vi har også etablert null-linjene for den voksne delen av NVG-silda på en god måte.

Gjennomsnittsvekten av NVG-silda var om lag 300 gram i nord, med klar dominans av den 8 år gamle 2016-årsklassen.

Omfattende akustisk kartlegging av kolmule i Norskehavet

Kolmulen har vært registrert akustisk med ekkolodd fra om lag 100-450 m dyp gjennom toktet, og null-linjene ble fastlagt på en tilfredsstillende måte.

Det var høyest tetthet av kolmule i forbindelse med kontinentalskråningen utenfor norskekysten, spesielt i nordlige områder, hvor topografien går bratt nedover fra kysten og ut til havs.

Tilsvarende utbredelse registrerer vi ved kontinentalskråningene utenfor Bjørnøya og Svalbard, men ikke rundt Jan Mayen hvor det var for kaldt i dypet for kolmulen.

Vi leser alderen fra øresteinene til kolmule og de viste at individene var fra 1-12 år gamle, med dominans av 3- og 2- åringer (2020- og 2021 årsklassen).

De største individene, som vandret lengst nord i Norskehavet utenfor kontinentalskråningen på vestsiden av Svalbard, var opptil 40 cm, 430 gram og 12 år gamle.

Liten og stor lodde

En del lodde ble registrert akustisk og fanget i overflatetrålingene i de øverste 30 m, under toktet i nordvestlige og nordlige områder.

Dette inkluderte 0-gruppe, 1-gruppe juvenile og voksen lodde opp mot 18 cm i lengde.

I tillegg fikk vi i mange av de samme områdene både 0-gruppe og juvenile NVG-sild i de øvre produktive vannmassene nå om sommeren.

Atlantisk laks

Vi fanget også laks under andre del av toktet langt nord i Norskehavet med blant annet fangst av en liten stim med post-smolt nordvest av Bjørnøya.

At vi fanger flere < 30 cm post-smolt i ett og samme trålhal, tyder på at post-smolten som har vandret ut fra elvene til beiteområdene i Norskehavet holder sammen i mindre stimer også ut i havet for å beite seg store og feite.

Å svømme i stim kan være fordelaktig under leting etter og jakt av byttedyr nær overflaten, men viktigst av alt for økt overlevelse mot ulike predatorer (fiender) som finnes i Norskehavet.

Rognkjeksen er vinneren

Rognkjeksen var den fiskearten som hadde størst geografisk utbredelse. Siste utførte overflatetråling om bord på «Eros», helt nordvest av Longyearbyen ved 78.30°N, var dominert av rognkjeks i tillegg til yngel av en rekke ulike arter.

Det er et aldri så lite mysterium hvordan denne klumsete skapningen klarer å bre seg i mindre konsentrasjoner jevnt utover nærmest hele det nordøstlige Atlanterhavet om sommeren.

I løpet av toktet fikk vi merket nærmere 300 individer om bord på «Vendla» og «Eros», som vil bidra til å øke kunnskapen om rognkjeksens fascinerende utbredelse og vandring.

Sjøpattedyrobservasjoner fra springere til blåhval

Det er tydelig fra våre visuelle observasjoner fra brua om bord på «Eros» og «Vendla», at sjøpattedyrene nå om sommeren i all hovedsak var knyttet til havområder med gunstige beiteforhold og høy tetthet av ulike byttedyr.

Høye konsentrasjoner (hotspots) av ulike sjøpattedyr sammenfalt i tid og rom med høy tetthet av ulike byttedyr som sild, lodde, krill, amfipode og fiskeyngel fra en rekke ulike arter av både bunnfisk og pelagisk fisk som alle oppholdt seg i de øverste 30-40 m av vannsøylen.

Noen ganger var det som et lite økosystem plutselig åpenbarte seg med flokker av springere, vågehval, finnhval og knølhval i tillegg til sjøfugl som lomvi og lundefugl som jaktet på lodde og/eller ungsild i de øverste 30 m av vannsøylen rundt Bjørnøya og sørvest av Svalbard.

Om bord på «Vendla» ble det observert minst fem blåhval i områdene vest og nordvest av Jan Mayen som trolig beitet på amfipoder.

Snakk om fulltreff å få oppleve verdens største skapning i sine naturlige omgivelser!

Systematisk prøvetaking av plankton

Det har vært utført systematisk planktonprøvetaking med såkalt WP2 hov fra 0-200 m dyp på alle forhåndsoppsatte stasjonene våre utover hele utbredelsesområdet om bord på fartøyene.

Resultatene av mengden eller biomassen (g/m2) av dyreplankton i de ulike kyst- og havområdene, må vi vente på til etter at planktonprøvene har blitt tørket, veid og analysert på land ved laboratoriet på Havforskningsinstituttet i Bergen.

Disse resultatene vil bli tilgjengelig i forbindelse med offentliggjøring av den internasjonale toktrapporten i slutten av august.

Mellomårlige variasjoner i temperaturforhold

Lave temperaturer ble målt nær overflaten i nordvestlige havområder i Norskehavet, med opptil 4°C lavere temperatur i enkelte områder sammenlignet med i fjor.

Dette illustrerer dynamikken og de mellomårlige variasjonene i målte temperatur – og miljøforholdene vi kartlegger i de ulike områdene under økosystemtoktet om sommeren.

Det er forskjell på reelle temperaturer fra CTD-sonde målt i sanntid fra 0-500 m dyp, sammenlignet med mer usikre satellittmålinger og modellsimuleringer av temperaturforholdene i Norskehavet og andre kyst- og havområder.

Enkelte år har kartlagte områder vært dominert av vannmasser med kaldere temperaturer, mens andre år har de samme kartlagte områdene vært dominert av vannmasser med varmere temperaturer, sammenlignet med langtidsmiddelet for de siste 20 årene. Dette påvirker direkte og indirekte utbredelse og tetthet av ulike fiskearter om sommeren.

Resultatene fra temperaturmålingene og miljøforholdene fra alle fartøyene som har vært involvert i toktet, vil bli tilgjengelig etter kvalitetssikring av dataene og etter den internasjonale toktrapporten er ferdigstilt.

Veien videre mot kvoterådgivning

Det vil gå slag i slag framover etter at makrell-økosystemtoktet nå er avsluttet.

Først vil alle dataene og resultatene fra de ulike fartøyene bli lagt inn i felles databaser med påfølgende kvalitetssikring av dataene.

Den internasjonale toktrapporten blir ferdigstilt på et såkalt post-cruise møte 14-18 august ved det islandske havforskningsinstituttet i Hafnarfjörður.

Deretter blir det ny reise nærmest på direkten til ICES WGWIDE møte i København, hvor bestandsberegningene og kvoterådgivningen for våre mest sentrale pelagiske fiskearter inkludert makrell, NVG-sild og kolmule finner sted.

De endelige og offisielle kvoterådene for disse artene vil bli offentliggjort av ICES den 29. september.