Slik vil klimaendringene påvirke oss i Norden

Denne saken ble første gang publisert i februar 2023, men er like aktuell. 

Den nye rapporten «Klimaendringer og effekter i de nordiske havområdene» er første leveranse i prosjektet Nordiske klimascenarioer, initiert av Nordisk Ministerråd. 

– Rapportene til FNs klimapanel er omfattende, grundige og viktige. Men de skal gi et overblikk over bokstavelig talt hele verden, sier forsker Geir Ottersen ved Havforskningsinstituttet (HI).

Han leder prosjektet der en rekke havforskere fra HI og nordiske samarbeidspartnere har bidratt. 

– De nordiske havområdene har egenskaper som skiller seg ut fra andre havområder, og gjør dem ekstra sårbare. Derfor er det avgjørende at vi undersøker hvordan klimaendringene vil arte seg her i Norden, og hvilke konsekvenser det vil få, forklarer Ottersen. 

–  Dette arbeidet utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for beslutningstagere i de nordiske landene. 

Slår hardest inn i nord 

Rapporten slår fast at det er store utfordringer for hvert av de nordiske havområdene. 

Klimaendringene vil slå hardest inn lengst nord. 

– Noen av de aller største endringene i verden, ventes i Barentshavet og de nordligste delene av Grønlands-, Islands- og Norskehavet. Dette er havområder som har vært svært kalde og dekket av is det meste av året, og økosystemene har tilpasset seg dette. 

– Når Arktis nå endres, blir utslagene på økosystemene svært store, sier HI-forskeren. 

–  Dette slår ut ulikt for ulike arter. For torsk og hyse er et noe varmere Barentshav gode nyheter, mens arktiske arter som polartorsk allerede er i trøbbel.

Nordsjøen: I krysspress 

I Nordsjøen er hovedutfordringen «summen av alt». 

– Dette er et av de tyngst belastede havområdene i verden. Her er det mange ulike næringer og aktiviteter, og det bor utrolig mange mennesker i nedslagsfeltet til havområdet. Dermed kommer klimaendringene på toppen av et allerede stort fotavtrykk, forklarer Ottersen. 

I Østersjøen er artsmangfoldet under sterkt press. Her er det problematisk høyt nivå av næringstilførsel, kombinert med for lite oksygen og for lavt saltinnhold til at arter som torsk og sild kan trives. 

– Dette er vi redd skal bli forsterket av klimaendringer.

Fra stigende havnivå til mindre salt sjø 

I rapporten går de nordiske forskerne igjennom de regionale utslagene på kjente «følgefeil» av klimaendringer, som stigende havnivå og varmere hav. Noen steder blir det også lavere saltinnhold i sjøvannet. 

Det som går igjen, er at Norden ei heller er en størrelse. 

– For eksempel ser vi at det bare langs norskekysten er store forskjeller i hvordan stigende havnivå vil slå ut, på grunn av det som kalles landheving. Under forrige istid var det et voldsomt trykk på landjorden her i Norden, fra enorme mengder is. Når isen forsvant, steg landet sakte og noen steder fortsetter dette enda, forklarer HI-forskeren. 

– Dette gjelder for eksempel i Oslo-området, men lite på vestlandskysten. Dermed vil havet stige mer i vest enn i øst. 

Dyreplankton: Temperaturøkning presser ut den ene, til fordel for den andre 

De store omveltningene i miljøet vil selvsagt også påvirke de som lever der. Det skjer allerede nå. 

Et klart eksempel er skjebnen til den vesle, men viktige dyreplanktonarten Calanus finmarchicus i Nordsjøen – populært kalt raudåte. 

Over flere tiår har den nemlig sakte, men sikkert, blitt utkonkurrert av sin egen «fetter» – Calanus helgolandicus. 

Sistnevnte trives nemlig bedre enn den første, når havet blir varmere. 

Mindre raudåte gir store følgefeil 

– De ser veldig like ut, man må være ekspert for å se forskjell. Likevel får dette enorme ringvirkninger, forteller Geir Ottersen. 

– Raudåta er nemlig den viktigste middagsmaten for de yngste nordsjøtorskene. «Fetteren» har lavere næringsverdi og dukker opp for sent i sesongen til å være en like god niste for småtorsken. 

Dette medfører at en allerede sårbar torskebestand i Nordsjøen får enda dårligere odds. 

– Dette er et eksempel på hvordan høyere havtemperatur fører til dårligere overlevelse, fordi tiden fisken skal vokse opp, ikke lenger klaffer med når det er mest mat tilgjengelig i havet. 

Veien videre 

De nordiske forskerne håper den rykende ferske rapporten gir politikere og forvaltningen et grunnlag for å ta informerte beslutninger. Men arbeidet er ikke ferdig med dette. 

– I denne rapporten oppsummerer vi mye av det vi vet i dag. Videre i prosjektet vil vi fremskaffe ny kunnskap, sier Ottersen. 

– Med hjelp av avanserte modeller og historiske data vil vi «gjenskape fortiden» og se hvordan hav- og kystområdene historisk har utviklet seg. Den kunnskapen vil vi så bruke videre for å kunne danne oss et enda tydeligere bilde av hvordan fremtiden kan komme til å bli. 

Referanse 

Geir Ottersen, Knut Yngve Børsheim (HI), Lars Arneborg (SMHI), Marie Maar (AaU), Vibe Schourup-Kristensen (AaU), Elin Almroth Rosell (SMHI) og Magnus Hieronymus (SMHI). Observed and expected future impacts of climate change on marine environment and ecosystems in the Nordic region. Rapport fra havforskningen 2023-10.