Halvveis i makrell- og økosystemtoktet med «Vendla» og «Eros»

I løpet av 16 døgn har vi dekket norsk økonomisk sone i Norskehavet fra 62° til 70°N inkludert deler av Jan Mayen-sonen og Smutthavet i internasjonal sone.

Vi har samlet inn data fra 62 stasjoner med trålprøver av makrell og sild i overflaten, planktonprøver ned til 200 m og CTD-målinger av salt og temperatur i vannet ned til 500 m.

I tillegg har vi samlet inn og tolket 6000 nautiske mil med ekkolodd-data og tatt trålprøver av kolmulen som ble registrert dypere i vannet.

«Vendla» som har dekket norskekysten og de mer østlige delene av området, har hatt fint vær med mye sol og lite vind under hele turen. «Eros» derimot har hatt en del vind og dårlig vær i områdene lenger vest. Noe som har spesielt gått ut over hvalobservasjonene.

Nå gleder vi oss til å komme i land i solfylte Tromsø og er klare for mannskapsbytte.

Makrell

Trålfangstene av makrell har variert mellom 3 og 3200 kg, med antydning til større fangster i vestlige områder og det nordligste transektet.

Gjennomsnittsstørrelsen på makrellen har variert mellom 0,30 og 0,57 kg med de største individene i de nordvestligste områdene. 
 

Sild

Det er ikke blitt registrert noen større sildestimer i ekkoloddet eller sonaren.

På «Eros» har man likevel gjort flere registreringer av små sildestimer nær overflaten.

Fangstene har stort sett vært fraværende eller veldig små, bortsett fra noen større fangster sør for Jan Mayen. Nærmere norskekysten er det ikke blitt gjort noen akustiske registreringer av sild.

Gjennomsnittsstørrelsen på sild har variert mellom 0,210 og 0,359 kg med de største individene sør–sørøst for Jan Mayen.

Kolmule

Vi har registrert kolmule i ekkoloddet i store deler av området fra 50 m dyp og ned til 350 m dyp, med høyest tetthet i skråningen fra kontinentalsokkelen til dypere vann.

Alderen på kolmulen har variert fra 0–6 år, og noen av prøvene i de sørligste stasjonene og nærmere overflaten besto kun av 0- og 1-åringer.

Plankton

Små kopepoder har dominert prøvene fra planktonhåven, mens fangstene av større dyreplankton (krill og amfipoder) har vært lavere. I noen av prøvene har man fått morild som er små éncellede organismer som gir bioluminescence.

Hval

På «Eros» har fire hvalobservatører gjort systematiske registreringer av sjøpattedyr motsvarende det man gjør på standard hvaltelletokt med to uavhengige observasjonsplatformer.

Værforholdene har vært utfordrende med kun noen enkeltdager med gode observasjonsforhold.

Seks hvalarter er blitt registrert så langt; vågehval, finnhval, spermhval, spekkhugger, nebbhval og springer. Vågehval er arten som er blitt observert flest ganger. 

Andre arter i trålen

Rognkjeksen er klumpete i formen, men kan vandre lange avstander ut i havet. Det er fascinerende hvordan den er representert i nesten hele undersøkelsesområdet.

Så langt har vi fått rognkjeks i alle utenom 3 trålhal. Vi har også fått 32 laks, 6 håbrann og én brugde. Haien ble sluppet ut igjen i live.  

Trålkamera

Målet med kamerasystemet er å samle inn data som grunnlag for utvikling av kamerabasert prøvetaking av fisk. Der fisken i stedet for å tas opp på dekk, i stor grad kan bli målt i trålen og svømme ut igjen gjennom åpen trålsekk.

Om denne metoden skal brukes på makrell-økosystemtoktet er det viktig at all fisk blir korrekt identifisert og telt, ettersom trålfangsten blir direkte brukt til å estimere størrelsen på makrellbestanden.

Kamerasystemet ble testet i fangster på opptil 1500 kg, og resultatene for videre utvikling av automatisk gjenkjenning, telling og måling av fisk ser lovende ut.

Ekkolodd i trålen

På «Eros» har man gjort forsøk med å montere et høyoppløselig ekkolodd i trålen.

Målet er å undersøke om man med denne metoden kan måle makrell som går under trålen.

En antagelse er at hoveddelen av makrellen er i de øvre 30 m på denne tiden av året.

Det er også derfor trålen dekker ned til 30 m, men det er ikke blitt gjort noen mer detaljerte undersøkelser av eventuell makrell som går dypere.