Nyheter

Florian Berg utvikler nye metoder for å forstå fiskebestandene våre – og hvor mye det er trygt å fiske. Det har gitt plass i Akademiet for yngre forskere.

Dei viktigaste beiteområda for lodde er no dekka, i det økosystemtoktet i Barentshavet går mot slutten. 

Makrellbestanden er beregnet å være like over kritisk grense. Det gjør samtidig stort utslag i kvoterådet.

Etter teknisk pause i fjor er det igjen direktesending fra 14 meters dyp i Flødevigen.

Førdata fortel korleis Oslofjorden har det i dag – då kan vi også følgje effekten av dei innførte fiskeritiltaka.    

Nå er det også kommet kvoteråd for Nordfjorden.

Hvor hvithaiens norske slektning vokser opp, er hittil lite kjent.

Havforskarane er på veg nordover.

Få bistandskroner vil gi mer igjen for innsatsen enn de som blir brukt på havet, skriver kronikkforfatterne.

Men det var ikke rette sorten.

45 prosent av dei omplasserte steinbitane trivst i sin nye heim i Melkøysundet.

Forskerne fant ingenting oppsiktsvekkende – les hele rapporten her.

– Klimabasert rådgjeving er eit sentralt tema, fortel havforskingsdirektør Nils Gunnar Kvamstø. 

Kryr det av torskeyngel i dei arktiske fjordane? Havforskarane sjekkar.

HI gir et foreløpig råd om at fangsten av kystbrisling i Hardangerfjorden i 2026 bør begrenses til 240 tonn.

Brennmanetene har farga kysten raud og blå, og nokre bidevindseglarar har igjen funne fram til kysten. 

Havforskarane kartlegg tilstand for økosystemet i Barentshavet. 

Ein femtedel av fisken var tydeleg smitta.

Korleis kan havnæringane og sårbare økosystem bli forvalta side om side samtidig som ein også tar omsyn til klimaendringane?

Forskerne så et svakt lyspunkt i ungmakrellen – fortsatt lite eldre makrell.

Skal gi råd om hvordan fiskeri og akvakultur kan bidra til å sikre alle tilgang på nok næringsrik mat.

Forskerne fant ingen overskridelser av EUs grenseverdier for legemidler og miljøgifter i norsk oppdrettsfisk. Det var heller ikke noe som tydet på bruk av ulovlige stoffer.

Det er endå låge torskenivå i Barentshavet.

Kjipt vêr har skulda. 

Marin kuldebølgje var kjipe greier for folk og lus, men midt i blinken for fisken. 

Omtrent 91 % av Norges marine verneareal har et svakt vern, viser kartlegging. 

Særlig kysten og grunnere havområder er i liten grad beskyttet av arealbaserte reguleringer. 

Den store 2024-generasjonen holder stand.

Spyling av nøter impregnert med tralopyril kan gi kortvarige, skadelege konsentrasjonar av miljøgift i sjøen, viser simuleringar.

Forskerne har undersøkt hvordan laks tar opp evighetskjemikalier fra fôret.