Nyheter

Havforskingsinstituttets rådgivingspris for 2016 går til ein sprek 40-åring. Fiskerifaglig senter for utviklingssamarbeid driv rådgiving for berekraftig fiskeri og akvakultur i utviklingsland, og har gjort seg bemerka både her heime og ute i verda elles.

– Det er bra at vi nå har fått en grundig gjennomgang av Havforskningsinstituttets behov. Fremover skal vi gjennomgå dette grunnlaget slik at vi sikrer en fremtidsrettet og tjenlig lokalisering for instituttet, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne.

Vår nyhetssak om at forsøk med lys i torsketeiner ga rekordfangst, ble mottatt med stor interesse. Dessverre manglet saken en viktig presisering: I Troms hvor forsøkene ble utført, er det forbudt å bruke lys (med unntak av fiske med krokredskaper etter akkar). Tilsvarende regel gjelder også for Finnmark og Nordland.

Redusert appetitt kan bety at oppdrettslaks får for lite oksygen. Oksygennivået der appetitten begynner å synke kan derfor sees på som en grense for når det blir for lite oksygen ved normal drift.

Sidan 2011 er over 250 000 makrellar merkte elektronisk og sleppt ut igjen i havet. Torsdag sørgde kong Harald og det islandske presidentparet for at ytterlegare tre makrellar reiser på datainnsamling i forskingas namn.

Militær sonar kan forstyrre beitende knølhval, viser en ny studie. En mor med kalv reagerte spesielt kraftig på lyden, og avsluttet beitingen momentant. Store, enslige dyr var minst påvirket.

Ved å studere utnyttelsen av genene til laksen kan forskere nå si hvilke næringsstoffer som påvirker den.

Kronikk i Tekfisk/Fiskeribladet, 23.09.19: Rekrutteringen til vår store sildebestand, norsk vårgytende sild, har sviktet de siste 15 årene. Grunnen kan være økende havtemperatur og mangel på mat for larvene.

– Varmere hav fører til mindre mat for sildelarvene. Dermed vokser de saktere enn normalt, og de har større risiko for å bli spist av andre arter. I neste omgang har det ført til redusert gytebestand for norsk vårgytende sild (NVG-sild), sier havforsker Reidar Toresen.

Etter å ha tilbrakt mer enn 15 år av livet sitt på tokt, har Oddgeir Alvheim fått flere fisker oppkalt etter seg. Den siste i rekken ble nesten en oddgeiri.

Nye laboratorieforsøk viser at sukkertare kan ta skade av små konsentrasjonar av lusemiddelet hydrogenperoksid.

Gjestekommentar i Fiskeribladet 13. mai: Småfisk på dypet utgjør en stor potensiell fiskeriressurs, som så langt har vært lite utnyttet. Nye resultat fra forsøksfiske og studier av næringsinnhold kan endre på dette.

2019 ble et gjennombruddsår for fiske etter mesopelagiske arter i norske farvann.

Hver onsdag pendler Malin (24) fra Oslo til Flødevigen for å samle inn egg fra en oversett flyndre.

Ute av øye, ute av sinn? Kronikk publisert i Aftenposten.

Kronikk i Washington Post 23.10.18: Tareskogane i det nordlege California er ramma av ei marin hetebølge. Det har latt "havets kakerlakk", det lilla sjøpiggsvinet, breie om seg i eksplosiv fart. Bak den ligg ein ørkenliknande havbotn.

Årets hete sommer tok knekken på opptil halvparten av sukkertaren på Havforskningsinstituttets målestasjoner i Skagerrak.

Undersøkelsene som HI har gjennomført etter havariet til KNM Helge Ingstad, viser at det har vært liten skade på det marine livet. Den generelle effekten av oljeutslippet har vært relativt lav. Det er konklusjonen i ny rapport. 

Forskarane har lenge vore bekymra for tilstanden til norsk kysttorsk. No har dei sett på gamle data med nye auge for å få eit best mogleg grunnlag for rådgivinga framover.

Kysttorsken er under press, og reguleringa til no har ikkje strekt til for å få opp bestanden. I ein ny rapport føreslår Havforskingsinstituttet nye mål og tiltak for kysttorsk nord for 62. breiddegrad.

I den nye sebrafisklaben kan forskarane undersøke fleire generasjonar fisk utan å bli gamle sjølv.

På en fiskebanke kan fisken oppdage anslagsvis 400 ganger så mange byttedyr som den kan på dypere vann, viser ny studie. 

Det skyldes trolig at flere hvaler har kommet inn i norske farvann, ikke en reell vekst i bestanden.

Hvor mange niser sklir ut av garnet når det trekkes opp i båten? Det skal HI-forskere finne ut av.

Lyttebøyer skal kartlegge hvordan niser lever i Hardangerfjorden.

Har du lurt på hvordan vi teller steinkobbe og havert langs norskekysten? En ting er sikkert: Det er ikke gjort på en halvtime.

Da 17 år gamle Arne Bjørge fikk en helt spesiell bok, visste han hva han skulle bli da han ble voksen.

I 1978 la den gamle selfangstskuta «Aarvak» ut på sin nest siste ishavsreis. Arne Bjørge mønstret på som førstereis student. I dag er selfangstnæringen på vei til å dø ut, og havforskeren tar et tilbakeblikk.

Dei siste åra har det vore eit stort sildeinnsig i fjordane i Troms, og fiskeriet etter sild har vore intensivt. Knølkval og spekkhoggarar følgjer etter silda, og fleire kvalar har gått seg fast i fiskereiskapar.