Mareanotokt 2023 leg 2

Mareanotokt 2023001009 foregikk fra 3. til 15. juli i Nordsjøen og Skagerrak med FF G.O. Sars. Fire kartleggingsområder ble besøkt: vest av Utsira, Lille Fiskebank (sentralt i Nordsjøen), indre deler av Norskerenna og kystbelte i Skagerrak.

Disse områdene er valgt på grunn av den økologiske verdien og behovet for bakgrunnsinformasjon i forbindelse med forvaltning av menneskelige aktiviteter, så som etablering av havvind-anlegg. I de to første nevnte områdene har Mareano allerede undersøkt havbunnen med undervannsvideo på et tokt tidligere i 2023 (# 2023001005). Derfor var det bunnprøvetaking som sto i fokus i disse områdene.

Skagerrak kan betraktes som en enorm fjord med terskel utenfor Rogaland og et dypt basseng utenfor Agder og Vestfold. På dette toktet filmet vi havbunnen i dette dypbassenget som går ned til nesten 700 m. Det var i dette området kjemiske stridsmidler ble dumpet etter andre verdenskrig. Eldre utrangerte fraktebåter ble fylt med kjemisk ammunisjon og senket, frem til dette ble stoppet i 1948. Sennepsgass, som utgjør den største mengden av stridsmidlene er tungt løselig og kan ligge lenge i havbunnen dersom den lekker ut fra beholderne. For å unngå uhell ble det ikke tatt bunnprøver innenfor dumpingsfeltet, og videoriggen ble ikke satt ned på havbunnen.

Forkortelser og navn på kartleggingsområder: KB øst for Utsira nord (Vest for Utsira), NSJ-1 (Lille fiskebank), NS-SK-Sør (Norskerenna i Skagerrak), og NS-SK-Nord (Kystbelte i Skagerrak).

Alle planlagte stasjoner undersøkes med video. På forhånd er 10% av disse identifisert som egnet for bunnprøvetaking med ulike redskaper. Disse omtales som fullstasjoner (FS). Figur 3 angir rekkefølgen av redskap som brukes på en fullstasjon.  Mens video blir filmet med videoriggen Chimaera blir observasjoner logget med programvaren Campodlogger. Observasjonene blir logget av biologer og geologer og resultatfilene fra disse to observasjonssettene blir satt sammen til en fil etter kvalitetssikring av dataene. Disse observasjonene blir tilgjengeliggjort i Marbunn etter tokt. Detaljerte videoregistreringer (sikrere artsidentifisering og mengdebestemmelse) blir utført på land etter tokt. Forekomst av sårbare naturtyper blir også registrert i felt. Da bruker vi frekvens forekomst (hyppighet) til å bestemme grenseverdi for tilstedeværelse av naturtypen (Tabell 1). Disse frekvensene er kommet frem ved tidligere analyser av datasett fra detaljerte videoregistreringer.

Mange arter kan ikke identifiseres basert på video og bilder, og mange arter er for små til å registreres med video, eller lever nede i bunnen. Innsamling av bunnprøver er derfor nødvendig for å kunne dokumentere artsmangfoldet representativt. Artssammensetningen av makrofauna blir dokumentert med grabb, bomtrål og hyperbentisk slede (Fig. 4). Hvert av disse redskapene samler inn ulik typer av fauna: grabben samler infauna (små dyr som lever nede i bunnen), bomtråler tar større dyr som lever oppe på havbunnen, mens den hyperbentisk sleden samler inn de små krepsdyrene som holder seg like over bunnen. Den sistnevnte dyregruppen, hyperfaunaen, er svært viktig som matkilde for bunnfisk.

Ulike kjerneprøvetakere (boxcorer, multicorer og gravitycorer) benyttes for å studere sedimentenes sammensetning og innhold av miljøgifter. I tillegg er små grabbprøver tatt med en liten grabb på Chimaera viktig for å sammenholde videoobservasjoner av sedimenter med den fysiske sammensetningen av sedimenter. På hver videostasjon blir det derfor tatt en slik videograbbprøve ved starten av vildeolinja. Biologisk materiale fra disse grabbprøvene blir tatt hånd om av Bergen Universitetsmuseum.

På dyp grunnere enn 500 m tas det 5 replikate grabbprøver med liten (0,1 m2) grabb på hver fullstasjon. På større dyp tas det to replikate grabbprøver med stor (0,25 m2) grabb.

På dette toktet ble det brukt et nytt kamera med billedkvalitet i 4K, dvs omtrent fire ganger så høy bildeoppløselighet som med full HD. Dette har konsekvenser for lagringskapasitet, og vi har derfor utviklet følgende prosedyre:

Filming in 4K and 1K:

• Remember to set the format right (4K) before start recording (the instrument engineer will do this the first times until other cruise participants are familiar with this operation).
• After landing, when the water is clean: start 4K recording (3, 2, 1 “Start Rec Still A”).
• Use the 4K rec for the same purposes as on earlier cruises: first “scanning”, then “look” at animals and seabed features. The purpose is to provide high quality images that can be used for the media (both video and stills), and printed illustrations. If there is little of interest, make the record short (<10min).
• After this “inspection”, stop the 4K recording (3, 2, 1 “stop rec Still A”). Remember to change the format back to 1K (instrument engineer will do this until other cruise participants are familiar with this operation).
• Start the 1K recording (3, 2, 1 “start rec B”). Take off and perform the video transect and annotation as normal. At end of line, and after takeoff stop the 1K recording (3, 2, 1 “Stop rec b”).
• Copy the files and give them new file names as normal but remember that each video line now has two files.
• Example of file names for the first video station: “R3302VL3382_StillA” and “R3302VL3382_B”.

I områdene vest for Utsira og Lille fiskebank ble det tatt bunnprøver fra syv fullstasjoner hvor videotransekter allerede har blitt gjennomført på tidligere Mareano-tokt (2022118 og 2023001005). 43 stasjoner (inkl. 4 fullstasjoner) ble undersøkt i Norskerenna, Skagerrak og 20 stasjoner (inkl. 2 fullstasjoner) i kystbeltet i Skagerrak. Av de 46 videolinjene ble det tatt «videograbb» på 36 (Tabell 2).

Sedimentsammensetning

Grunn-seismiske linjer ble gjennomført i transit mellom stasjonene (kurslinjer vist i Fig. 2). The softest the sediment is, the deeper the penetration of the signal will be. To eksempler fra toktet er vist i Figur 5. Det øverste diagrammet viser resultater fra en kurslinje over Lille Fiskebank (NSJ1-2 area), med havbunn hovedsakelig dekket med sand, grus, stein og blokk, avsatt over mykere sedimenter. Det nedre diagrammet viser et eksempel fra Norskerenna, hvor slamavsetninger dominerer.

I de dypere delene av Skagerrak (NS-SK-Sør), og NS-SK-Nord, nærmere kysten dominerer slambunn, med små lokale eksponerte partier med grunnfjell.  Gradvis, med minkende dyp blir sedimentene grovere og skifter først til sandig slam, for så å bli mer grusholdige med stein og blokk i de grunneste områdene, hvor grunnfjell blir eksponert flere steder.

Habitater og biomangfold

Havbunnen på de 43 lokalitetene som ble undersøkt i Norskerenna så ut til å være uberørte av bunntråling og hadde ofte tette bestander med sjøfjær. Dumpingsområdet er stengt for tråling, og det ser ut til at trålerne også holder seg unna områdene rundt. De dype deler av Norskerenna er dessuten heller ikke de rikeste områdene for bunntråling, og det er noe grunnere opp i skråningen at reketrålingen foregår.

Totalt ble det observert 163 taxa (Appendikstabell 1) med video. De dominerende taxa i Skagerrak var trollhummer (Munida sp.), ulike sjøfjær (Kophobelemnon stelliferum, Funiculina quadrangularis, Virgularia mirabilis og Virgularidae indet.), reker (Pandalidae indet og Atlantopandalus propinqvus) og unge individer av den langpiggete kråkebollen Gracilechinus acutus. Det var relativt lite fisk å se i dypet av Skagerrak. Bortsett fra slimål (Myxine glutinosa) så var skolest (Coryphaenoides rupestris) den vanligste fisken etterfulgt av rundskate (Rajella fyllae). På rundt 70 % av lokalitetene ble det registrert «sjøfjærbunn», et bunnsamfunn karakterisert av minst tre ulike sjøfjær-arter: hanefot (Kophobelemnon stelliferum), stor piperenser (Funiculina quadrangularis), liten piperenser (Funiculina mirabilis) og en variant som vi så langt ikke er sikre på. Sjøfjærbunn er listet som en truet naturtype av OSPAR (Oslo-Paris konvensjonen), og er en viktig grunn til at «Dyp slambunn i Skagerrak» er vurdert som nær truet i norsk rødliste for naturtyper. I bratt terreng med fjellpartier ble det på 508 m dyp på stasjon R 3344 observert kolonier med risengrynkorall (Primnoa resedaformis), en indikatorart for hardbunnskorallskog. Dette videotransektet kan ikke betraktes som fullstendig dokumentert siden videoriggen måtte løftes opp over fjellpartiet for å unngå skader på utstyret.

Søppel på havbunnen

Søppel på havbunnen ble observert på halvparten av alle videostasjonene. Det var en markant forskjell i mengden søppel mellom de dype stasjonene i Norskerenna og de grunnere stasjonene i kystbeltet. I kystbeltet ble søppel observert på 4 av 19 stasjoner, mens i Norskerenna ble søppel observert på 26 av 43 stasjoner.  Det ble altså observert mest søppel i Norskerenna hvor plast og uidentifisert søppel dominerte. I kystbeltet ble det ikke observert noe plast. Plastsøppel har lav egenvekt, og fraktes med strømmer. Norskerenna fungerer antageligvis som en "felle” for plast, mens opprinnelsen gjerne kan være andre steder. Kategorien uidentifisert søppel mesto nok i stor grad av objekter knyttet til dumpingen av stridsmidler etter andre verdenskrig. Ingen vrak eller større ammunisjon ble observert innenfor kartleggingsområdet i Norskerenna, med et vrak ble funnet i kystbeltet i Skagerrak øst for Tromøy.

Forkortelser: VL=Videolinje, GR=Grabb, BC=Boxcorer, MC=Multicorer, GC=Gravitycorer, BT=Bomtrål, RP= Rothlisberg-Piercy slede (Hyperbenthis slede).

3. juli

Forlot Bergen havn kl 13:00, med retning mot Utsira-området.

Utsira

3. juli

R3188, 59° 34.510922’ N, 04° 55.865658 E, 194m dyp, kl 23:15-05:02: CTD (#344), GR (#21-25), BT (#1), RP (#1, 2). Bunntemperatur: 7,78°C. Salinitet: 35,049. Bunntype: Sandig mudder m. brunt detrituslag på toppen. Ingen transpondersignal fra sleden. I bomtrålen (ca 150 l) var det: Funiculina, Asteronyx, Myxine, Parastichopus, reker, små muslinger, slimål, sølvtorsk, kolmule og svampspikler.

4. juli

R3190, 59° 19.929’ N, 04° 49.716, 07:16-08:14: BC (#51), MC (#9).

R3196, 59° 07.077’ N, 05° 0.178 E, 237 m dyp, 10:02-15:57: CTD (#345), GR (#26, 27 (bomskudd), 28, 29 (bomskudd), 30, 31, 32), BT (#2), RP (#3, 4). Bunntemperatur: 7,74°C. Salinitet: 35,123. Sandholdig mudder m. brunt detritusholdig slamlag på toppen. De vellykkede grabbene var helt fulle. I bomtrålen (150 l prøve) var det sjøfjær (Virgularia og Funiculina), Asteronyx, Parastichopus, irregulære kråkeboller, Munida, smørflyndre og Sølvtorsk.

R3200, 58° 58.367’ N, 05° 05.623 E, 339 m dyp, 17:14-22:27: CTD (#346), GR (#33, 34, 35, 36 (miss), 37, 38), BT (#3), RP (#5, 6). Bunntemperatur: 7,62°C. Salinitet: 35,123. Sandig mudder m. brunt detrituslag på toppen. I bomtrålen (ca 150 l prøve) var det Funiculina, Asteronyx, Parastichopus, Reker, Nephrops, små muslinger, skjelltorsk, blålange, smørflyndre og et stykk søppel (yoghurtbeger fra 80-90-tallet).

R3302, En videostasjon (P157) i dette området ble ikke tatt på tidligere tokt. Den var den første nye referansestasjonen på dette toktet (R3302VL3382). 00:21-01:07, 81-46m dyp.

Bunnen var skrånende med dyp fra 81 til 46 m og besto av grus, stein og blokk, med mindre innslag av slam og sand med grus (Fig. 14). Tredve taxa ble observert. De vanligste var: Echinus esculentus, Munida sp., og Porania pulvillus.

5. juli

R3262, 58° 53.085625’ N, 05° 20.726313 E, 118m dyp, 01:45-06:25: CTD (#347), GR (#39 (ikke godkjent – for lite innhold), 40-47), BT (#4), RP (#7, 8). Bunntemperatur: 7,46°C. Salinitet: 34,951. Fin sand m. brunt slamholdig slamlag på toppen. Etter første grabbhugg ble det satt på mer vekt på grabben for å få bedre prøve. To corere tatt fra #44 (erstatning for bokscorer). I bomtrålen (veldig liten og utvasket prøve) var det Parastichopus, gapeflyndre, Argentina, reker, Munida, Polychaeta, Scaphander, Porifera, Asteroidea og små blekkspruter. Ingen 1mm fraksjon ble tatt.

Nordsjøen (NSJ 1 og 2) – Lille fiskebank

R3201, 57 04.592’ N, 05° 13.465 E, 57 m dyp, 14:36-20:29: CTD (#348), GR (#45-49), BT (#5), RP (#9, 10). Sand og muslingskall. Det ble tatt to kjerneprøver fra en ekstra grabb (#50) som erstatning for boxcorer. Bomtrålprøven var liten og inneholdt: Astropecten, Asterias, Luidia, Polychaeta og Buccinum undatum (Fig. 16).

R3208, 57 07.083’ N, 05° 31.076 E, 49 m dyp, 21:41-23:13: CTD (#349), BT (#6), RP (#11, 12). Bunntemperatur: 8,20°C. Salinitet: 34,988. Sand. Bomtrålprøven var liten og inneholdt: Rødspette, sandflyndre, Astropecten, Aphrodite og Alcyonium.

6. juli

R3224, 57 36.796’ N, 06 02.011 E, 145m dyp, 02:51-04:01: CTD (#350), BT (# 7), RP (13, 14).

Bunntemperatur: 7,73°C. Salinitet: 35,179. Sand-slamholdig sand. Fin bomtrålprøve med: Parastichopus, firtrådet tangbrosme, gapeflyndre, torsk, øyepål, slimål, små krepsdyr, pigghuder og sjøstjerner.

Norskerenna i Skagerrak

R3303, 58° 10.481’ N, 09° 25.515 E, 639m dyp, 16:42-02:42 (07.07.): CTD (#351), VL (#3383), GR (#51, 52, 53 (geologi)), BC (#53 (miss), 54 (miss), 55), MC (#10), BT (#8), RP (#15, 16).

Bunntemperatur: 7,06°C. Salinitet: 35,143. Fint slam. Alle grabber var helt fulle. En Virgulariidae (red) i grabb 51. Ulike sjøfjær ble også observert på video (Fig. 19). Boxcorer ville ikke lukke på de to første forsøkene. Antagelig skyldtes dette at den ble satt for forsiktig ned på bunnen. Når den ble landet med en fart på 0,4 m/sek fungerte lukkemekanismen. Bomtrålprøven var liten men rikholdig: Psilaster, reker, polychaetrør, Munida, slimål og skolest.

7. juli

R3304, 58° 08.831’ N, 09° 20.173 E, 631 m dyp, 04:08-04:52, VL (#3384).

R3305, 58° 14.982’ N, 09° 13.132 E, 485 m dyp, 06:24-07:17, VL (#3385).

R3306, 58° 15.491’ N, 09° 15.611 E, 635 m dyp, 06:24-07:17, VL (#3386).

R3307, 58° 18.893’ N, 09° 20.908 E, 588 m dyp, 10:11-10:51, VL (#3387).

R3308, 58° 23.406’ N, 09° 20.931 E, 414 m dyp, 12:06-12:49, VL (#3388).

R3309, 58° 24.532’ N, 09° 26.420 E, 515 m dyp, 13:59-14:37, VL (#3389).

R3310, 58° 24.532’ N, 09° 26.420 E, 588 m dyp, 15:32-22:26, CTD (#352), VL (#3390), GR (#54-55), BC (#56), MC (#11), BT (#9), RP (#17, 18). Bunntemperatur: 7,05°C. Salinitet: 35,144. Slam. Sjøfjær i GR #55. Liten, men rik bomtrålprøve: Munida, reker, Psilaster, Gracilechinus, Polychaeta rør, og søppel (ett stykk myk plastikk).

R3311, 58° 22.479’ N, 09° 33.369 E, 632 m dyp, 21:43-22:12: VL (#3391).

R3312, 58° 20.251’ N, 09° 30.057 E, 605 m dyp, 01:18-01:58: VL (#3392).

8. juli

R3313, 58° 19.024’ N, 09° 36.409 E, 676 m dyp, 03:11-03:36: VL (#3393).

R3314, 58° 18.335’ N, 09° 28.385 E, 621 m dyp, 04:50-05:19: VL (#3394).

R3315, 58° 15.875’’ N, 09° 26.511 E, 681 m dyp, 06:21-06:52: VL (#3395).

På morgenen den 8. juli oppsto det kontaktproblemer til kamera. G.O. Sars lå i ro og reparasjoner på kabel ble gjennomført. Nytt forsøk måtte avbrytes pga vedvarende problemer. Mer reparasjon.

R3316, 58° 12.625’ N, 09° 25.686’ E, 653 m dyp, 16:07-16:32: VL (#3396).

R3317, 58° 12.978’ N, 09° 27.874’ E, 650 m dyp, 17:29-17:53: VL (#3397).

R3318, 58° 06.857’ N, 09° 39.245’ E, 453 m dyp, 19:29 20:13: VL (#3398).

R3319, 58° 09.988’ N, 09° 43.181’ E, 516 m dyp, 21:24-22:07: VL (#3399).

R3320, 58° 11.922’ N, 09° 38.613’ E, 564 m dyp, 23:09-23:37: VL (#3400).

9. juli

R3321, 58° 13.184’ N, 09° 42.250’ E, 536 m dyp, 00:40-01:08: VL (#3401).

R3322, 58° 13.060’ N, 09° 38.451’ E, 557 m dyp, 02:02-02:29: VL (#3402).

R3323, 58° 14.978’ N, 09° 37.945’ E, 607 m dyp, 03:28-03:57: VL (#3403).

R3324, 58° 17.131’ N, 09° 38.713’ E, 684 m dyp, 04:57-05:19: VL (#3404).

R3325, 58° 17.753’ N, 09° 43.854’ E, 618 m dyp, 06:20-06:44: VL (#3405).

R3326, 58° 16.086’ N, 09° 45.630’ E, 589 m dyp, 08:05-08:47: VL (#3406).

R3327, 58° 15.429’ N, 09° 48.718’ E, 534 m dyp, 09:42-10:18:VL (#3407).

R3328, 58° 13.907’ N, 09° 54.339’ E, 487 m dyp, 11:12-11:31:        CTD (#353), VL (#3408), Gr (#56, 57(miss), 58-61), BC (#57), MC (#12), BT (#10), RP (#19, 20). Bunntemperatur: 7,16°C. Salinitet: 35,148. Bløtt slam. Fulle grabber. Stor bomtrålprøve (150 l) med: Slimål, Psilaster, skolest, Munida, Atlantopandalus, Pontophilus, Myriotrochus, Psilaster og Gracilechinus.

R3329, 58° 18.157’ N, 09° 59.937’ E, 486 m dyp, 21:31-22:10: VL (#3409).

R3330, 58° 18.776’ N, 09° 51.761’ E, 558 m dyp, 23:17-23:55: VL (#3410).

10. juli

R3331, 58° 19.467’ N, 09° 50.689’ E, 568 m dyp, 00:47-01:26:        VL (#3411).

R3332, 58° 23.692’ N, 09° 41.033’ E, 667 m dyp, 02:53-03:31: VL (#3412).           

Dro til Arendal for kapteinsbytte.

R3333, 58° 26.424’ N, 09° 41.983’ E, 697 m dyp, 17:20-01:41: CTD (#354), VL (#3413), GR (#62 (miss), 63-64), BC (#58), MC (#13), BT (#11), RP (#21, 22).

Bunntemperatur: 7,10°C. Salinitet: 35,147. Veldig bløtt slam. Fulle grabber. Stor bomtrålprøve (ca 100 l) med: Kophobelemnon, Munida tenuimana, Atlantopandalus, Pontophilus norvegicus, Psilaster, Polychaet rør, små bvalver, skolest, slimål, og søppel (ett stykk plastikk).

11. juli

R3334, 58° 29.637’ N, 09° 43.783’ E, 668 m dyp, 02:57-03:43: VL (#3414).

R3335, 58° 30.709’ N, 09° 50.828’ E, 601 m dyp, 04:50-05:33: VL (#3415).

R3336, 58° 28.135’ N, 09° 51.463’ E, 462 m dyp, 06:28-07:08:        VL (#3416).

R3337, 58° 26.614’ N, 09° 47.863’ E, 577 m dyp, 08:13-08:49: VL (#3417).

R3338, 58° 26.551’ N, 09° 48.056’ E, 540 m dyp, 08:49-09:24:VL (#3418), denne stasjonen og videolinjen var i fortsettelsen av den forrige.

R3339, 58° 25.938’ N, 09° 53.421’ E, 475 m dyp, 10:30-11:06:        VL (#3419).

R3340, 58° 24.528’ N, 09° 59.741’ E, 536 m dyp, 12:19-13:09: VL (#3420).

R3341, 58° 20.634 N, 10 01.913’ E, 488 m dyp, 14:18-14:58: VL (#3421).

R3342, 58° 24.923 N, 10 03.096’ E, 492 m dyp, 16:01-16-39: VL (#3422).

R3343, 58° 29.106 N, 10 00.764’ E, 409 m dyp, 17:56-18:43: VL (#3423).

R3344, 58° 30.035 N, 10 06.308’ E, 494 m dyp, 19:41-20:22: VL (#3424).

R3345, 58° 28.115 N, 10 04.705’ E, 531 m dyp, 21:22-23:16: VL (#3425), GC (#1), MC (#14).

12. juli

Kystbeltet i Skagerrak

R3183, 58° 43.921’ N, 09° 49.761’ E, 398 m dyp, 02:02-10:34:        CTD (#335), VL (#3426), GR (#65-71), BC (59), BT (#12), RP (#23, 24 (full av slam), 25). Bløtt slam. Stor bomtrålprøve (ca 180 l) med: Bolocera tuediae, Funiculina m. Asteronyx, slimål, Psilaster andromeda, Amblyraja radiata, Rajella fyllae, og tangrest.

R3346, 58° 43.063’ N, 09° 44.258’ E, 435 m dyp, 11:36-12:13:        VL (#3427).

R3347, 58° 40.343’ N, 09° 44.205’ E, 434 m dyp, 13:03-13:44: VL (#3428).

R3348, 58° 40.302’ N, 09° 41.143’ E, 378 m dyp, 14:34-15:12: VL (#3429).

R3349, 58° 39.635’ N, 09° 37.940’ E, 407 m dyp, 15:58-16:37:        VL (#3430).

R3350, 58° 39.767’ N, 09° 32.608’ E, 326 m dyp, 17:29-18:11:        VL (#3431).

R3351, 58° 41.886’ N, 09° 29.596’ E, 249 m dyp, 19:00-19:38: VL (#3432).

R3352, 58° 38.556’ N, 09° 25.412’ E, 304 m dyp, 20:41-21:22: VL (#3433).

R3353, 58° 40.573’ N, 09° 18.664’ E, 101 m dyp, 22:23-23:07: VL (#3434).

13. juli

R3354, 58° 37.130’ N, 09° 18.829’ E, 217 m dyp, 00:05-00:42: VL (#3435).

R3355, 58° 35.754’ N, 09° 15.881’ E, 209 m dyp, 01:29-02:03: VL (#3436).

R3356, 58° 31.363’ N, 09° 04.471’ E, 61 m dyp, 03:12-04:43: VL (#3437).

R3357, 58° 31.116’ N, 09° 07.571’ E, 189 m dyp, 05:27-06:18: VL (#3438).

R3358, 58° 27.244’ N, 09° 11.865’ E, 376 m dyp, 07:20-08:06: VL (#3439).

R3359, 58° 25.596’ N, 09° 08.603’ E, 426 m dyp, 09:11-09:47: VL (#3440).

R3360, 58° 26.550’ N, 09° 05.950’ E, 314 m dyp, 10:36-11:14: VL (#3441).

R3361, 58° 26.929’ N, 09° 04.559’ E, 354 m dyp, 12:09-12:47: VL (#3442).

R3362, 58° 27.409’ N, 09° 03.354’ E, 223 m dyp, 13:30-14:13: VL (#3443).

R3363, 58° 25.360’ N, 08° 54.366’ E, 87 m dyp, 15:09:07: VL (#3444).

R3364, 58° 25.280’ N, 08° 59.656’ E, 217 m dyp, 16:26-17:10         VL (#3445).

Det blåser opp kortvarig til liten kuling.

R3365, CTD, 18:30. Kabel til Chimaera slet og videoriggen ble stående på bunnen. 19:00: forsøk på å hekte riggen med krok m transponder noen meter over kroken. Forøket ble gjentatt flere ganger og det var montert transponder på kabelen til kroken slik at man kunne følge og styre krokens bevegelse langs bunnen. Mislykket og operasjonen ble avslutt kl 24:00. Resten av utstyret ble brukt i sikker avstand fra Chimaera på denne fullstasjonen.

R3365, 58° 22.626’ N, 09° 01.029’ E, 315 m dyp, 00:29-08:45: Gr (#72-80), BC (#60, 61), MC (#15), BT (#13), RP (#26, 27).