Oppsummering av makrell-økosystemtoktet

Hovedmålsettingen med makrell-økosystemtoktet er mengdemåling av den nordøstatlantiske makrellbestanden, som blir brukt direkte i de årlige bestandsberegningene og kvoterådgivningen for makrell fra det internasjonale havforskningsrådet, ICES. Akustisk mengdemåling av norsk vårgytende sild og kolmule er også sentrale målsettinger for fremtidig bruk i bestandsberegningene for disse viktige og tallrike bestandene. Kartlegging av atlantisk laks, rognkjeks og andre pelagiske fiskearter har også hatt fokus under toktet, i tillegg til systematiske planktonundersøkelser, temperaturmålinger og opportunistiske observasjoner av sjøpattedyr.

Jorden rundt på 40 dager

Leiefartøyene «Kings Bay» og «Vendla» klappet til kai ved hurtigrutekaia i Tromsø 5. august 2019, etter over en måned i Havforskningsinstituttet sin tjeneste. De har tilbakelagt en distanse på mer enn 12 000 nautiske mil (over 22 000 km). Det deltok totalt seks fartøyer som til sammen tilbakela en distanse tilsvarende langt mer enn jorden rundt ved ekvator (rundt 40 000 km), i løpet av årets internasjonale makrell-økosystemtokt. Det ble undersøkt hav- og kystområder på over tre millioner kvadratkilometer  i det nordøstlige Atlanterhavet - tilsvarende om lag ti ganger Norges flateareal. Da forstår vi bedre at makrellen, nvg-silda og kolmula er spredt utover formidable havområder om sommeren i den aktive beiteperioden.

Solid kartlegging av makrellen

Den internasjonale kartleggingen av makrellbestanden og etableringen av null-linjene ble grundig gjennomført sommeren 2019, når alle seks fartøyene nå har avsluttet sine tokt. De eneste unntakene er et område i sørvest og helt i nordvest. «Kings Bay» og «Vendla» har i løpet av 34 dager kartlagt store deler av Norskehavet og norskekysten, inkludert Jan Mayen sonen og deler av Svalbard sonen i tillegg til internasjonalt farvann (se lenke til live mapping og vedlagt kart).

Oppdatert kart 5 august over posisjonene og de gjennomførte kurslinjene for de ulike fartøyene under årets internasjonale makrell-økosystemtokt finnes på nettsiden: https://skip.hafro.is/ . «Kings Bay» og «Vendla» har avsluttet stasjonsarbeidet og er på vei sørover mot Tromsø.

Mye makrell registrert i nord og nordvest

Ved toktslutt kan det konstateres at det er tatt noen få, svært store trålfangster av makrell i de nordlige og nordvestlige områdene av utbredelsesområdet sammenlignet med alle tidligere år med data, og da spesielt øst i Jan Mayen sonen, men også sørvest av Svalbard (se kart over makrellfangster).

Stimer med makrellåte var synlige i overflaten helt nord til 76.30°N. Vi måtte seile helt nord til nær 78°N (vest av Longyearbyen på Svalbard) for å etablere null-linjen for makrellen. Vi fant derimot ikke null-linjen i nordvest inn mot Framstredet, men vi hadde ikke muligheter til å fortsette der på grunn av tidsnød med hensyn til besluttet dato og sted for toktavslutning. Det var historisk høye enkeltfangster av makrell i de nordligste havområdene med hele 4.5 tonn makrell etter 30 min tauing nær 76°N og 700 kg makrell nær 77°N. Gjennomsnittsstørrelsen varierte fra 214 g i sør til 609 gram i de nordligste områdene, som viser at det er den største makrellen som vandrer lengst nord om sommeren. Det var flere årsklasser med 2–14 år gammel makrell representert i fangstene.

Det var derimot små makrellfangster stort sett langs hele norskekysten fra Hordaland i sør til Finnmark i nord, og i mer åpne havområder mellom det nordøstlige Norskehavet og det vestlige Barentshavet. Vi fikk etablert null-linjen, hvor det ikke er mer makrell, langs kysten i nord og inn mot Barentshavet. Det var også slående hvor lite ungmakrell som ble kartlagt langs norskekysten i år sammenlignet med i fjor.

Norsk vårgytende sild tilbake i nordlige Norskehavet

Norsk vårgytende sild er tilbake i de åpne havområdene i det nordlige Norskehavet om sommeren etter mange års fravær. Både 2013- og 2016- årsklassene ble fanget i nordlige havområder, og det er gledelige nyheter. Vi hadde brukbare akustiske registreringer av nvg-sild på sonarene og ekkolodd helt nord til 75°N. Gjennomsnittsstørrelsen på silda varierte fra 102 gram til 433 g. Ellers registrerer vi veldig lite sild sentralt i Norskehavet. Hovedtyngden nå om sommeren finner vi fra vestlandskysten og i et belte som strekker seg nordvestover til nord for Island.

Kolmule spredt over store havområder

Det overordnete bildet er at kolmula finnes i spredte konsentrasjoner over de fleste områdene, basert på de akustiske registreringene og trålprøvene i dypere vannlag tatt om bord «Kings Bay» og «Vendla». Vi finner faktisk kolmule fra 30 m dyp til nærmere 500 m dyp i ulike områder nå om sommeren. Kolmula utfører daglige vertikalvandringer også om sommeren, mens makrell og sild i all hovedsak oppholder seg i de øverste 30–50 m dyp. Det var hovedsakelig fem år gammel kolmule som dominerte de biologiske prøvene, spesielt i nord. Gjennomsnittsstørrelsen på kolmula varierte fra 15 gram utenfor vestlandskysten til 217 gram vest av Bjørnøya.

Atlantisk laks og rognkjeks

Det ble fanget 37 individer av atlantisk laks om bord på «Kings Bay» og «Vendla» under overflatetrålingen i løpet av toktet. Disse var fordelt over store deler av Norskehavet fra 63°N til 74°N. Individstørrelsen på laksen varierte mellom 86 gram og 1.3 kg.

Utbredelsen av rognkjeks er mildt sagt imponerende, og vi fanger rognkjeks, dog i små konsentrasjoner, i stort sett alle overflate-trålhalene våre om bord på «Kings Bay» og «Vendla». Gjennomsnittsstørrelsen på rognkjeksen i fangstene varierte fra 13 gram til 3 kg.

Knølhval og finnhval dominerer i nordlige Norskehavet

Det var knølhval og spesielt finnhval som dominerte observasjonene våre i de nordligste havområdene i Norskehavet, mellom Finnmarkskysten og Bjørnøya og videre nordvest mot sørvestsiden av Svalbard. Flokker med spekkhoggere har vært mest til stede i det sentrale Norskehavet, trolig på jakt etter makrellstimer nær overflaten.

Veien videre

Det blir travle tider også framover. Den internasjonale toktrapporten fra makrell-økosystemtoktet (IESSNS) 2019 skal være ferdigstilt, inkludert toktestimatene og bestandsindeksene for makrell, nvg-sild og kolmule, allerede innen 23. august. Sammenstillingen av de internasjonale dataene, analysene og resultatene fra alle de seks involverte fartøyene vil gå av stabelen på et såkalt post-cruise møte i Bergen 19.–23. august. Hovedmøtet i ICES WGWIDE, som omfatter alle de store pelagiske fiskeartene i Nordøstatlanteren, starter på Tenerife 28. august. Da må alt være klappet og klart av toktresultater fra alle nasjoner. Selve kvoterådene for makrell, norsk vårgytende sild og kolmule mfl. blir offentliggjort av ICES fredag 27. september.

Vi i Havforskningsinstituttet vil takke mannskapet om bord på «Kings Bay» og «Vendla» for strålende samarbeid, arbeidsinnsats og veldig god bevertning under årets makrell-økosystemtokt.