Nye beregninger: Så mange hvaler er det i Nordøst-Atlanteren

Hvert år gjennomfører forskerne telling av hval i Nordøst-Atlanteren. Én del av det enorme havområdet dekkes hvert år, sånn at hele Nordøst-Atlanteren blir dekket i løpet av en fem-seksårsperiode.

600 000 hvaler

Nå er analysene klare for hvaltellingene som ble gjennomført fra 2014 til 2018.

– Vi ser at antallet dyr har vært relativt stabilt for alle hvalartene over en lang periode, sier forsker Nils Øien.

Resultatene er publisert i «NAMMCO Scientific Publications».

Ifølge forskernes beregninger er det omtrent 600 000 hvaler, stort og smått, i området som inkluderer Nordsjøen, Norskehavet, Jan Mayen-området, Barentshavet, Svalbard og området øst for Grønland og nord for Færøyene.

100 000 vågehvaler «overalt»

Av bardehvalene finner vi de 100 000 vågehvalene i så å si hele Nordøst-Atlanteren.

– Finnhval, som vi har beregnet til 10 000 dyr, liker seg derimot best i kantene mellom kontinentalsokkelen og dyphavet. Der beiter den på zooplankton, sier Øien.

De 10 000 knølhvalene ser forskerne ofte i store ansamlinger, spesielt i områdene rundt Bjørnøya og Hopen, der de spiser zooplankton og lodde.

Spiser i Bleiksdjupet

De 5000 spermhvalene, vår største tannhval, har kjerneområdet sitt vest for Andøya.

– Utenfor Andøya er det et dypvannsområde som vi kaller for Bleiksdjupet. Dette er et spesielt populært område for spermhvalen. Den er en dypdykker som finner næringen sin på store dyp, sier Øien.

De 8000 nebbhvalene er også dypdykkere, og finnes særlig i området mellom Island, Jan Mayen og Spitsbergen. Spekkhoggerne, som beregnes til 15 000 individer, holder derimot til langs kysten. De er også utbredt i Norskehavet, hvor de jakter på pelagisk fisk.

Var i Nordsjøen tidligere

I tillegg til storhvalene, har forskerne også beregnet hvor mange individer det er av de mindre artene: 250 000 niser og 200 000 springere.

– Når det gjelder springere, er det soleklart flest kvitnoser i forhold til kvitskjevinger. Kvitnos lever hovedsakelig i den sørlige delen av Barentshavet og langs vestkanten av Spitsbergen. Tidligere var de også svært vanlige i Nordsjøen, sier Øien.  

Nisene har sin hovedutbredelse i Nordsjøen, men finnes også i det sørlige Barentshavet og langs hele norskekysten. I fjordsystemene kan det også være store tettheter av nise.

Kompliserte beregninger

For å komme frem til tallene har forskerne selvsagt ikke talt alle hvalene. De benytter en metode som kalles linjetransekt-tellinger. Det vil si at når de er ute på tokt, så følger de forhåndsplanlagte linjer.

– Underveis observerer vi hval, og så noterer vi ned hvilken art det er og hvilken avstand det er mellom hvalen og båten, og vinkelen mellom hvalen og transektlinjen. Ofte er det en gruppe med hvaler vi ser, og da registrerer vi også antall hvaler i gruppen, sier Øien.

Disse tallene, sammen med andre faktorer som værforhold, vind og sikt, brukes i en komplisert regneoperasjon som ender med et tetthetsestimat. Altså hvor mange av den observerte arten det sannsynligvis er innenfor én kvadratkilometer. Dette tallet ekstrapoleres deretter til tallrikhet for hele området.

– Det er selvsagt en del usikkerhet i beregningene, så derfor legger vi også inn et usikkerhetsestimat, sier forskeren.

For finnhval, for eksempel, ender man opp med at det er 95 prosent sikkert at antall dyr er et sted mellom 8072 og 16 063 individer.

Referanse

Leonard, D. & Øien, N. 2020. «Estimated Abundances of Cetacean Species in the Northeast Atlantic from Norwegian Shipboard Surveys Conducted in 2014–2018». NAMMCO Scientific Publications. Lenke: https://doi.org/10.7557/3.4694