Nyheter

Akkurat nå vandrer millioner av kjønnsmoden skrei fra Barentshavet til Norskekysten for å gyte. De er de ekstremt heldige vinnerne av livets lotteri.

Et større oljeutslipp utenfor Lofoten og Vesterålen kan føre til varige endringer i økosystemene i Norskehavet og Barentshavet. Det viser en ny studie fra HI. 

Norske og russiske havforskere har registrert lite lodde i Barentshavet i år. Samtidig er det gode torske- og hyseregistreringer.

Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) tilrår at torskekvoten i Barentshavet for 2020 blir redusert med 35 000 tonn i forhold til årets kvote. I tillegg går ICES inn for at kvotene for hyse og sei aukar til neste år.

Men ikkje kor som helst: – Vi veit no korleis du kan auke torskefangsten med lys i teiner. Ei rekke utfordringar gjenstår før det kan brukast kommersielt.

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler at torskekvoten i Barentshavet ikke blir større enn 674.678 tonn til neste år. Det er en reduksjon på 100.000 tonn i forhold til årets kvote.

Da kjempetorsken fra Finnmark ble solgt til et supermarked i Frankrike startet forskerne jakten på fiskens ørestein. Da den endelig ble sendt i retur kunne de fastslå at torsken var størst, men ikke eldst.

Selv etter 150 år med norsk havforskning har vi ikke svar på alt. Resultatene fra årets skreitokt viser at naturen fremdeles er full av krumspring som vi ennå ikke fullt forstår eller kan forutse.

– Korleis kan det stå dårleg til med kysttorsken, når fiskarane i Nord-Norge får masse torsk? Havforskar Sigurd Heiberg Espeland forklarer.

På 2000-tallet reduserte norske og russiske myndigheter fiskepresset på torsk og hyse i Barentshavet. Sammen med tre gode årsklasser ga det rekordstore bestander.

Lodde i Barentshavet og norsk vårgytande sild varierer mykje i storleik. Korleis påverkar det torsken?

Årets skreitokt i Lofoten og Vesterålen viste at mengden skrei er litt lavere enn i fjor, men sett over tid var det likevel et bra gyteinnsig i år.

Lodda er det optimale byttedyret for torsken. Men rovfisken oppsøker ikke områdene med mest lodde. Torsken er mer glupsk enn som så.

Prøvefisket i 2021 bør ha en totalkvote på 600 tonn, anbefaler Havforskningsinstituttet.

Høgare havtemperaturar fører ikkje til høgare kvikksølvkonsentrasjonar i nordaustarktisk torsk, syner ny gransking.

Ny studie tyder på at varmt klima ikkje nødvendigvis gir store «barne- og ungdomskull».   

Havforskarane har identifisert dei sju antatt viktigaste kjeldene til risiko for torsken.