Desember

– Fiskemengda i Nordsjøen har minka jamt og trutt dei siste femti åra. Samstundes har dei lokale fiskebestandane flytta seg nord og austover. Det har også komme inn nye artar, seier havforskar Svein Sundby.  Alt dette har ført til at ein aukande del av dei kommersielle fiskeslaga no held til i den norske delen av Nordsjøen.

Lakselus og rømt fisk er fremdeles de største miljøutfordringene for oppdrettsnæringen. Det kommer fram i Havforskningsinstituttet sin årlige risikorapport for norsk fiskeoppdrett.

Innsatsen på overvaking av lakselus er i år auka kraftig og er den mest omfattande nokon gong. Målet er å få endå betre tal på kor stort smittepress utvandrande laksesmolt vert utsett for og dermed kunne gje betre råd til forvaltinga.

24 av 196 elver som ble undersøkt i fjor ble vurdert til å ha høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Resultatet fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks viser at det var noen flere elver med høyt innslag av oppdrettsfisk i fjor enn i 2015. Denne økningen skyldes delvis rapporterte rømningsepisoder i enkelte regioner.

Naturen spela på lag då det var offisiell opning av det nye Folgefonnsenteret på kaien i Rosendal. Fjell, fonn og fjord viste seg frå si beste side – så er også desse naturtypane og korleis vatnet reiser mellom dei eit av dei bærande elementa i utstillinga. 

Det har vore forbod mot ålefiske i sju år, men no er det opna for forskingsfangst på arten. Havforskingsinstituttet søkjer etter fiskarar som kvar får fiska inntil 1500 kilo ål i sjø.

For første gong er det levert eit kvoteråd på snøkrabbe. For 2017 kjem Havforskingsinstituttet med fire fangstalternativ som spenner frå 2700 til 5400 tonn snøkrabbe alt etter kva risikotoleranse som vert lagt til grunn.

Han meiner havforsking aldri før har vore så viktig for verda som no. Møt James Bellingham, medlem i fagleg råd ved Havforskingsinstituttet.

Forskarane har endå ikkje funne ei samla forklaring på kvifor blåskjel langs Norskekysten plutseleg vert borte. I nokre av tilfella trur forskarane svaret kan vera sjukdom.

Etter å ha undertegnet avtale om import og eksport av matvarer, tok fiskeriminister Per Sandberg i dag ministeren for Kinas veterinærmyndigheter, Shuping Zhi, med på omvisning på Havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Austevoll. 

Årets skreikart er klart, og det viser mindre gyting lengst ute mot Eggakanten, skriver toktleder Knut Korsbrekke i denne oppsummeringa.

I 2016 ser gytinga i Repparfjorden i Finnmark ut til å ha føregått i og til dels innanfor området der det vert planlagt deponiområde for gruveavfall.
Dette er ei forskyving av gytinga som de to føregåande åra skjedde lengre ute i fjorden, viser ny rapport.

Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har i fellesskap klassifisert genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander. Forskerne har klassifisert 175 laksebestander. Dette representerer 85 % av villaksressursene i Norge.

Forskningsfartøyet «Kristine Bonnevie» har nå avsluttet Havforskningsinstituttets skreitokt for 2017. Toktleder Knut Korsbrekke deler noen observasjoner.

– At jobben er utfordrande, framtidsretta og meiningsfull har definitivt hatt sitt å seie. Med 2290 søkarar er vi sikra eit solid mannskap til eit solid skip, seier havforskingsdirektør Sissel Rogne.

Polarfronten, slik den er definert i nyere tid, sammenfaller godt med fasongen på Spitsbergenbanken og strekker seg rundt Bjørnøya. At det kan være kaldt innenfor polarfronten i mars måned har vi fått merke på dette toktet. Det var meningen å kartlegge syv "bokser" på dette toktet. To av disse som ligger lengst inn på de grunneste områdene på Spitsbergenbanken, har det ikke vært mulig å komme til på grunn av den tette drivisen.

De tolv siste årene er det registrert lavere forekomster av polarringbuk, grønlandsknurrulke og andre arktiske arter. Nedgangen er størst i østlige deler av Barentshavet, der det har blitt varmere i samme periode.   

Hjortsenteret for marin økosystemdynamikk legges ned etter tre års drift.
– Vi går bort fra senterstrukturen, men ønsker å videreføre det gode samarbeidet mellom partene, sier Geir Huse, som er forskningsdirektør på Havforskningsinstituttet og styremedlem i Hjortsenteret.   

Etter å ha analysert videoopptak av 1200 km havbunn, konstaterer forskere fra Havforskningsinstituttet at det ligger søppel i de aller fleste områdene de har undersøkt. Selv om mengde søppel avtar mot nord, er det funnet søppel også på de nordligste undersøkte områdene øst for Svalbard.

Til neste år er det 60 år sidan dagens norsk-russiske havforskarsamarbeid kom i gang. Det skal markerast både i Noreg og Russland. Før helga blei norske og russiske havforskarar einige om korleis dei skal samarbeide i året som kjem.

Den årlege overvakinga av lakselus er no i startgropa. Også i år kan interesserte følgje med på korleis mengda lakseluslarvar endrar seg; Havforskingsinstituttet legg ut resultata frå lusemodellen ein gong i veka.

Like etter klokka 12 på fredag, døypte statsminister Erna Solberg det toppmoderne forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen».Skipet går inn i Nansenprogrammet, som i meir enn 40 år har bidrege til havforsking og berekraftig fiskeriforvalting for land i Afrika og Asia. 

I år skal det gjennomføres tre tokt for å kartlegge biologi, geologi og kjemi i norske havområder. To tokt går øst i den norske delen av Barentshavet og ett dekker et transekt som starter et stykke nord for Nordkapp og går mot Sørkapp på Svalbard. I tillegg gjennomføres det egne tokt for å dybdekartlegge øst i den norske delen av Barentshavet, ved Svalbard og ved Bjørnøya.

Havforskingsinstituttet lyser ut 34 stillingar. Dei fleste er på «Kronprins Haakon» – det nye isgåande forskingsfartøyet som kjem til Noreg til hausten.

Fredag 24. mars døper statsminister Erna Solberg det nye havforskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» på Akershus kai i Oslo. Fartøyet er utstyrt med det ypperste av norsk teknologi. Det blir sentralt i Nansenprogrammet, som i mer enn 40 år har bidratt til havforskning og bærekraftig fiskeriforvaltning for land i Afrika og Asia.