2018

Det ser rart ut, lukter spesielt og er aldri blitt smakt før. Hvordan gikk det da stjernekokken serverte «fremtidens sjømat» til fem HI-forskere?

En blekksprutmamma la eggene sine rett ved forskningsstasjonen i Flødevigen. Det ble det babyblekksprutbonanza av.

Du trudde kanskje at ein fisk var ein fisk? Der tek du feil. Også fisk er unike individ med ulike trekk, og no vil forskarar frå Havforskningsinstituttet prøve skilje den eine frå den andre med ansiktsgjenkjenning.

Jo lenger nord du kommer, jo lavere er nivåene av bromerte flammehemmere i norsk fisk. Det viser en gjennomgang av 8000 prøver.

Sjømat som ble importert til Norge i 2017 hadde god kvalitet, viser en undersøkelse Havforskningsinstituttet har gjort på oppdrag for Mattilsynet.

Etter ei vekes innsats frå frivillige stongfiskarar kunne forskarane endeleg sette satellittmerke i den første makrellstørja torsdag kveld.

Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet inviterer til seminar om fiskevelferd på Litteraturhuset i Oslo mandag 24. september.

Forskingsbåten «Kristine Bonnevie» fekk ei mine i trålen under eit UiB-tokt i Sognefjorden onsdag. Forskarar og studentar vart sett i land i Rutledal. Militært personell uskadeleggjorde mina som så vart senka.

Seks fartøyer fra fem land trålte i sommer over tre millioner kvadratkilometer hav etter kunnskap om makrellbestanden. I årets tokt fant forskerne betydelig mindre makrell enn i fjor, særlig i vest.

Havforskarane har funne snøkrabbe i eit større område i Barentshavet enn tidlegare.
– Det skuldast først og fremst at vi har brukt annan reiskap denne gongen, seier havforskar Ann Merete Hjelset.

HI-forskere utfører feltarbeid i Nordøyan i Vikna kommune i Trøndelag fra 28. august til 5. september. 

"Dette er merkebåten. Team 13 har observert makrellstørje i overflata." Slik laud meldinga etter fire timars fiske den første dagen i prosjektet.

Mange villaks kommer aldri tilbake til elven – hva skjer med dem i havet? Det vet vi lite om i dag. Store merkeforsøk og laksetråling skal bidra til å gi forskerne svar. I dag er det kickstart for det nye forskningsprosjektet.

I en nettsak i Dagens Næringsliv blir det stilt spørsmål til en kommentar som ved en feil kom med i en kronikk om Lofoten, Vesterålen og Senja på HIs hjemmesider. Kommentaren er ikke i strid med vårt budskap i kronikken, slik det kan se ut av saken i DN.

46 år før plasthvalen strandet på Sotra fant havforskere plast i magen til en hval utenfor Canada. Det viser et nyoppdaget notat.

Barentshavet er et rent og rikt havområde, men det blir stadig gjort nye funn av mikroplast og marint søppel også her. For første gang vet forskerne hvor mye søppel det dreier seg om, og at mesteparten av det er plast.

I dag startar det årlege økosystemet i Barentshavet. For 15. gang skal norske og russiske havforskarar undersøke «alt» i det store havområdet og samle viktige forskingsdata.

Men ikkje kor som helst: – Vi veit no korleis du kan auke torskefangsten med lys i teiner. Ei rekke utfordringar gjenstår før det kan brukast kommersielt.

Denne uken går fiskerimessen Nor-Fishing av stabelen i Trondheim. Du kan møte representanter fra Havforskningsinstituttet som holder korte foredrag og står på stand under messen.

Etter lang tids fråvær svømmer makrellstørja igjen i norsk farvatn. Har du sett ho? I så fall vil havforskarane vite det.

Jodnivået er lavt hos gravide og ammende i Norge, viser flere undersøkelser. En ny undersøkelse av 220 barnehagebarn viser derimot at barna har et tilstrekkelig nivå av jod.

De foreløpige resultatene i EGGTOX-prosjektet viser klart at alle undersøkte fiskeegg- og larver får store skader når de blir utsatt for ulike doser av olje. Det vi ennå ikke vet, er hvilke konsekvenser skadene gir på lang sikt. 

SJÅ DRONEVIDEO: Å møte på ei brugde kan utan tvil vere skremmande. Men eigentleg er det berre å nyte synet av den elegante kjempa.

Kronikk i DN 11.08.18: Oljeaktivitet og fiskeri kan kombineres. Men for Lofoten, Vesterålen og ved Senja er det ikke tilrådelig. Havforskningsinstituttet har gitt et utvetydig forvaltningsråd om å ikke åpne for oljeaktivitet i Lofoten, Vesterålen og Senja.

I 1978 la den gamle selfangstskuta «Aarvak» ut på sin nest siste ishavsreis. Arne Bjørge mønstret på som førstereis student. I dag er selfangstnæringen på vei til å dø ut, og havforskeren tar et tilbakeblikk.

Alle nye fiskearter som blir funnet i norske farvann skal registreres med eget nummer og arkiveres på museum. Nå er det dvergfjesingen sin tur.

I dag starter det første toktet med det nye isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon». Toktet skal gå i området øst for Svalbard og er en del av Arven etter Nansen-prosjektet.

De innleide fiskebåtene «Kings Bay» og «Vendla» har nå klappet til kai i Tromsø. Dermed er sommerens store makrell- og økosystemtokt over. Fra 1. juli til 6. august har de to norske fiskebåtene sammen med fire andre fartøy fra Island, Færøyene, Grønland og Danmark dekket et område på 3.5 millioner kvadratkilometer.

Nye, detaljerte kart gjør at fiskere kan se landskapet på havbunnen på en helt annen måte.

Det store internasjonale makrell- og økosystemtoktet har ennå omtrent en uke igjen. Mengdemåling av makrell, sild og kolmule og en rekke andre vitenskapelige gjøremål går etter planen. De to norske båtene, «Kings Bay» og «Vendla», arbeider seg videre nordover mot Bjørnøya og Svalbard, før toktet avsluttes og båtene klapper til kai i Tromsø 6. august.