April

Den sju meter lange dronen – som går på vind og sol –  skal samla data om fisk og plankton i Nordsjøen dei neste tre månadene. 

Avkommet til rømt laks konkurrerer med villaksen om dei knappe næringsressursane  i elva. Dermed kan dei påverke produksjonen av vill smolt. Når den rømte fisken i tillegg gyt med villaksen, påverkar dei også dei arvelege eigenskapane og dermed villaksen si tilpassing til eit liv i naturen.

Skjell sliter også med magetrøbbel og herpesvirus, akkurat som oss mennesker. Nå er HI blitt nasjonalt referanselaboratorium for skjellsykdommer.

Forurensningen fra KNM Helge Ingstad har ikke spredt seg ut over et større område. Forskerne forventer at miljøtilstanden blir normalisert i løpet av kort tid. 

Har du sett ei stor ryggfinne bryte havflata i det siste? Da har du kanskje sett verdens nest største fisk – brugda! Havforskningsinstituttet skal nå kartlegge denne haiens vandringsmønster og utbredelse i norsk farvann.

I nesten 50 år har det vært forbud mot reketrål på Tanafjorden og Porsangen. Nå kan redskapet bli tillatt igjen. Havforskningsinstituttet skal kartlegge fjordene «før» og «etter» – dersom fjordene åpnes for reketråling.

Raudåta har kort livssyklus, rask vekst og er langt nede i næringskjeden i havet. Dermed kan en fiske mye av bestanden før det får negative effekter på økosystemet.

Havforskarane «kuppa» Bergensrestauranten Lysverket for ein kveld. På menyen stod framtidas delikatesser frå havet med forsking på kjøpet.

42 mennesker mistet livet da det brøt ut i brann i den sovjetiske atomubåten 7. april 1989. I dag er vraket den eneste kilden på havbunnen det er registrert radioaktive lekkasjer fra i norske havområder.  

Gytebestanden for makrell er justert opp fra 2.35 millioner tonn til om lag 4,2 millioner tonn i ICES sin reviderte beregningsmetode.

Gruveselskapet Nussir skal i løpet av driftsperioden deponere 25 millioner kubikkmeter gruveavgang i et område som dekker opp mot åtte kvadratkilometer i Repparfjorden.

En håndfull havforskere har kuppet menyen på Lysverket, om enn bare for en kveld. Kråkeboller, haneskjell, sjøpølse, rognkall og rognlodde – det er utrolig hva som kan smake godt når det blir tilberedt med kjærlighet og fantasi.

I dag starter Havforskningsinstituttets dialogmøte Fjord i nord. Havforskningsdirektør Sissel Rogne, forskningssjef Jan Atle Knutsen og havforsker Lis Lindal Jørgensen ønsker at forskere, næringsutøvere og forvaltere skal møtes for å utveksle kunnskap om kysten og fjordene i nord.

Akvakultur- og fiskerinæringen er i rivende utvikling i Nord-Norge. Samtidig øker fritidsfisket og turistnæringen. Det blir stadig flere brukere av kyst- og fjordområdene. Da trenger vi kunnskap om hva det fører til.

Røntgen har hjelpt HI-forskarane til å gjere livet betre for oppdrettslaksen. Det heile starta på ei mammografiavdeling for tjue år sidan.

På årets gytetokt på NVG-sild ble bestanden registrert fra Buagrunnen i sør til Fugløybanken i nord. Det ble observert en økning i biomasseindeksen på 30% i forhold til fjoråret. Fremdeles er det 2013-årsklassen som bidrar sterkest, skriver toktleder Aril Slotte.

De siste årene har den invaderende stillehavsøstersen fått mye oppmerksomhet, mens vår egen flatøsters har levd et ufortjent liv på skyggesiden. Ikke mange vet at dette knudrete, rare dyret er et utsøkt sjømatprodukt, som til og med har holdt seg friskt – mot alle odds.

I over to veker har havforskarane kartlagt kystfisken sine gytefelt frå Risør i sør til Siragrunnen ved grensa mot Rogaland.

Reker finnes langs hele norskekysten i større eller mindre mengder, men i nord ser det ut som de trives ekstra godt i dypet. – Vi ser at til lenger nord vi kommer, til dypere står de største konsentrasjonene av reker, forteller forsker Guldborg Søvik.

For første gong ligg det føre ein samla og oppdatert kunnskap om tilstanden i økosystema og menneskeleg påverknad i alle dei norske havområda.
– Havforskingsinstituttet har spelt ei avgjerande rolle i dette arbeidet, seier forskingsdirektør Geir Huse.