2023

Kor skal HI – og korleis kjem vi oss dit? Det siste året har HI arbeidd med ny strategi, som skal gjelde frå 2024. På havdagen 8. juni lanserer vi den overordna planen. 

Forskingssjef Anna Wargelius ved HI har leia Genteknologiutvalet, som no er ferdige med sin gjennomgang.

Når vannet i norske fjorder blir mørkere, skaper det store biologiske ringvirkninger. Det jobber HI-forskere med å finne ut mer om.

Gjestekommentar i Fiskeribladet 30. mai 2023: Det er ikke en sopp og infiserer mye mer enn sild. Nå kan parasitten sildesopp bevege seg inn i nye farvann.

Hvalene vil gjerne ha en jafs av sildefangsten, men kan gå i fella selv. Lyd kan være løsningen for både hval og fiskere. 

Når sommarferien er på hell og lokalvalet rett rundt hjørnet, er det duka for Rosendalsveko.

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) sitt kvoteråd på nordsjøsild for 2024 øker med 28,3 prosent.

Noen rognkjeks drar på vandring – men etter en stund returnerer de hjem. Andre foretrekker å være hjemme hele livet.

Dersom vanngjennomstrømmingen i et oppdrettsanlegg hindres, kan det få konsekvenser for fisken.

Bli med ut på fjorden når årets lakselusteljarar skal lærast opp.

Rekrutteringa har vore dårlegare enn venta.

For første gong har forskarar påvist kjemiske bindingar mellom steinar og plast.

En ny app forteller oppdretterne om de bør velge skjørt eller snorkel for å beskytte oppdrettslaksen mot lus. 

Etter tre måneder var mangfoldet i nyplantet ålegras på samme nivå som i naturlige enger. Ny studie viser at det er mulig å gjenoppbygge sjøgress.

Kronikk i Panorama nyheter 10. mai 2023: India har langt større landareal og veldig mange flere mennesker enn Norge. De to landene har imidlertid like mye hav. Kan helhetlig havforvaltning bli en ny fellesnevner?

Gjør forskningsstasjonen mer fremtidsrettet og miljøvennlig.

En akustisk sensor i trålen traff godt på vekten av krillfangsten. 

Hovudspørsmålet er: Korleis best unngå vår eigen, raudlista laks.

Fra 2021 har HI også sett på nivåene av arsen, kadmium, bly og selen. 

De fleste tapte teinene hadde ikke råtnetråd. 

Undervass-strau­men frå Etneelva har star­ta sen­din­ga for se­son­gen.

Skipet representerer samarbeid, fremtiden og det som har pirret nordmenn gjennom alle tider – kysten!

Og det påvirker fettsyresammensetningen deres.

Havforskerne fant få nanopartikler i vannprøvene fra Førdefjorden da de testet ut en ny målemetode.

Nytt prosjekt kan gjøre fisket mer effektivt og bærekraftig.

Dermed kan norske fiskarar igjen få lov til å fiske denne bestanden – kanskje.

Havnespy oppdages stadig nye steder.

HI bidrar i utvikling av bærekraftige sjømatsystemer.

Og det gjør livet vanskeligere for de arktiske artene.

Kan forsvinne i enkelte områder.