Nyheter

LoVe Havobservatorium er oppdatert med nye observasjonsplattformer.

Gjestekommentar i Fiskeribladet 10. februar: Hvis blå vekst skal bli mer enn et slagord, trenger vi mer presis overvåkning og bedre forståelse av hvordan vår samlede aktivitet påvirker kystøkosystemer.

Kronikk i Fiskeribladet 29. januar: Året som gikk skulle vært et «superår for havet», med en rekke globale toppmøter og nye visjoner for havene. Slik gikk det ikke. Coronapandemien har medført avlysninger, utsettelser og virtuelle møter ved kjøkkenbordet i stedet for forhandlingsbordet. Hvordan er utsiktene for 2021?

Hummerteina, et litt kjøligere Barentshav og villaks på vill tur i havet tar plassene på pallen.

På 15 år har mengden forskningsdata til Havforskningsinstituttet hundredoblet seg. Det vil hjelpe forskere i fremtiden.

Hvert år tilbringer forskere og teknikere fra Havforskningsinstituttet flere tusen døgn på tokt og i felt. De overvåker det som skjer i de norske havområdene og langs kysten vår, slik at vi har best mulig kunnskap når vi gir råd.

Forskere undersøkte hvilke forurensningskilder fra oljeindustrien som ga DNA-skader hos fisk. Nå skal de bruke metoder fra kreftforskning for å få flere svar.

Niser som fanges i fiskegarn, dør sakte. Men det kan finnes en enkel løsning.

Forskarane har gått igjennom det meste: frå tokt, trålmetodar og prøvetaking til utrekningar og forvaltingsstrategiar. Dei har funne nye metodar og verktøy. Etter fem år med REDUS har råda til HI blitt sikrare.  

Havforskningsinstituttet har inngått en avtale om tettere samarbeid med Runde Miljøsenter og engasjerer flere av miljøsenterets forskere i pågående prosjekter.

– No blir det oppstart på Coastwatch, seier havforskingsdirektør Sissel Rogne etter å ha fått beskjeden om at regjeringa løyvar meir enn 15 mill. kr. i friske midlar til hav- og kystforsking i statsbudsjettet for 2021.

Fiskeri og oppdrett blir oppfatta som den mest berekraftige næringa i Noreg i ei ny undersøking.

Kronikk i BT 16. september: Vi etterlyser krisetiltak som bidrar til en grønn omstilling av norsk økonomi.

Åtte av ti nordmenn trur meir forsking er avgjerande for å løysa miljø- og klimaproblema. I dag møter forskarar næringsliv og politikk digitalt på The Ocean 2020.

I årene som kommer skal Havforskningsinstituttet (HI) bygge opp mer kapasitet på ubemannede forskningsfarkoster, og samtidig styrke den eksisterende forskningsflåten med nye fartøy.

Strømmodellen NorKyst800 driver blant annet beregningene av hvordan lakselus spres i fjordene. Nå har forskerne dokumentert at den resultater med høy presisjon.

Havforskningsinstituttet anbefaler å ikkje opne for petroleumsverksemd i områda nærast iskantsona og Mørebankane i 25. konsesjonsrunde.

En rask omstilling til et rent energisystem er tvingende nødvendig. Det kan og bør skje uten å skade havmiljøet gjennom gruvedrift på havbunnen.

Penselkrabben kom først til Sør-Europa på 90-talet, og har sidan spreidd seg stegvis nordover. Sist veke dukka den opp på Tjøme.

Det finst over heile verda og i store mengder langs norskekysten, men du har truleg ikkje høyrt om det. No er forskarar i gang med å finne ut korleis oppdrettsanlegg påverkar ruglbotn i nord.

Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon fikk innblikk i både hummerreservat, spøkelsesfiske og havets tiår.

Skal man ha vekst på kysten må man begynne fra bunnen. Nye marine grunnkart blir et viktig bidrag til en bærekraftig utvikling langs kysten vår.

Fiskeriministeren kom til Austevoll med en heidundrende gave: 110 millioner til et nytt kystgående forskningsfartøy.

Både korallskog, sjøfjør og fleire andre sårbare dyresamfunn dukka opp då forskarar starta prøvetakinga for å kartleggje havbotnen utanfor Stavanger.

Vatnet som kjem inn i Barentshavet blir mindre nedkjølt enn før. Det har stor betydning for klimaet i området, og kan føre til at fisk og anna liv vil flytta på seg. 

Noreg blir trekt fram som eit føredøme i ein ny internasjonal rapport om berekraftig havforvalting.

Kvar gjer kvalen av seg når ingen ser han? Det prøver forskarar no å finne ut ved hjelp av lydopptak.

Kunnskapsgrunnlaget vårt bygger på lange tidsseriar, årlege økosystemtokt og ressursovervaking. I denne nyheitsoppsummeringa kan du lese meir om det vi veit om den sårbare iskantsona. 

I krisetid gjelder det ikke bare å holde hodet over vannet. Vi må også snu det i riktig retning, skriver Sissel Rogne

To tokt for å kartlegge geologi, biologi og kjemi og eit eige tokt for å kartlegge djupneforhold er nokre av aktivitetane som skal gjennomførast gjennom botnkartleggingsprogrammet Mareano i løpet av året. Det fyrste toktet er i startgropa, men krev tilpassingar på grunn av korona-viruset.