2017

Grove antagelser indikerer rundt 200 kilo søppel i snitt per kvadratkilometer i norske kystfarvann. Noen steder kan mengdene komme opp i nærmere 10 tonn per kvadratkilometer. Spesielt kysten vest av Ålesund inneholder store mengder plast.   

Ny forsking viser at oljeeksponering kan «skru på og av» gen og forstyrra hjarteutviklinga til hyselarver. No går Havforskingsinstituttet i gang med Eggtox – eit stort, treårig prosjekt som skal finna effektar av og tolegrenser for oljeforureining hos torsk, hyse, sei, polartorsk, sild, kveite og lodde. Forskarane skal også identifisera bakanforliggande biologiske mekanismar og oljekomponentar som gjev alvorlege effektar.

Hvert år blir mer en 20 millioner leppefisk fanget og brukt som rensefisk mot lakselus i norske oppdrettsanlegg. I sin ferske doktorgradsavhandling demonstrerer Kim Halvorsen at fisket etter leppefisken grønngylt er selektivt på både størrelse og kjønn. Hannene som bygger reir og vokter eggene er mest utsatt. Men det finnes en løsning: Innførsel av et maksimalmål i tillegg til det tradisjonelle minstemålet.

ICES, Det internasjonale råd for havforskning, har oppdatert makrellrådet for 2017. Det skjer etter at det ble oppdaget en feil i tetthetsindeksen for alder 6-11 år fra det internasjonale makrell-økosystemtoktet. Den oppdaterte bestandsberegningen viser 7 % lavere gytebestand i 2016 sammenlignet med opprinnelig råd fra september 2016.

ICES, Det internasjonale råd for havforskning, har oppdatert makrellrådet for 2017. Det skjer etter at det ble oppdaget en feil i tetthetsindeksen for alder 6-11 år fra det internasjonale makrell-økosystemtoktet. Den oppdaterte bestandsberegningen viser 7 % lavere gytebestand i 2016 sammenlignet med opprinnelig råd fra september 2016.

Under uttestingen i fjor, klarte lakselusmodellen å vise hvor det var mye lakselus. Både modellen og tradisjonelle undersøkelser av fisk viste at det var mye lus på utvandrende laksesmolt over store deler av Vestlandet på våren. Utover sommeren ble det også observert en generell økning på sjøørret og sjørøye langs det meste av kysten i 2016.

INTAROS er et nytt stort EU-prosjekt som skal utvikle et effektivt, integrert observasjonssystem for hele Arktis som omfatter hav, is, atmosfære og land. Prosjektets ramme er 15,5 millioner Euro over fem år, det ledes av Nansensenteret, mens Havforskningsinstituttet er partner og ansvarlig for en av arbeidspakkene. 

I dag kom den nye Dr. Fridtjof Nansen for første gang til sin hjemby Bergen. Nå skal det gjøres en rekke tester av utstyr og funksjoner før første tokt starter –  i begynnelsen av mai fra Casablanca.

Det var et ærefullt tilbud vi fikk i fjor fra Naturen, Norges eldste populærvitenskapelige tidsskrift, om å fylle et helt hefte med artikler fra et utvalg av Havforskningsinstituttets virksomhet.

Anna Wargelius fikk Havforskningsinstituttets publikasjonspris 2016 for en artikkel som viser hvordan DNA-sekvensen til laks kan endres med mutasjoner. Kort fortalt handler det om å slå «knock out» på spesifikke gener for å lage en steril oppdrettslaks.

Havforskingsinstituttets rådgivingspris for 2016 går til ein sprek 40-åring. Fiskerifaglig senter for utviklingssamarbeid driv rådgiving for berekraftig fiskeri og akvakultur i utviklingsland, og har gjort seg bemerka både her heime og ute i verda elles.

– Det er bra at vi nå har fått en grundig gjennomgang av Havforskningsinstituttets behov. Fremover skal vi gjennomgå dette grunnlaget slik at vi sikrer en fremtidsrettet og tjenlig lokalisering for instituttet, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne.

Vår nyhetssak om at forsøk med lys i torsketeiner ga rekordfangst, ble mottatt med stor interesse. Dessverre manglet saken en viktig presisering: I Troms hvor forsøkene ble utført, er det forbudt å bruke lys (med unntak av fiske med krokredskaper etter akkar). Tilsvarende regel gjelder også for Finnmark og Nordland.

Redusert appetitt kan bety at oppdrettslaks får for lite oksygen. Oksygennivået der appetitten begynner å synke kan derfor sees på som en grense for når det blir for lite oksygen ved normal drift.

Sidan 2011 er over 250 000 makrellar merkte elektronisk og sleppt ut igjen i havet. Torsdag sørgde kong Harald og det islandske presidentparet for at ytterlegare tre makrellar reiser på datainnsamling i forskingas namn.

Militær sonar kan forstyrre beitende knølhval, viser en ny studie. En mor med kalv reagerte spesielt kraftig på lyden, og avsluttet beitingen momentant. Store, enslige dyr var minst påvirket.