2019

Kronikk i Aftenposten, 26.09.19: Plasten er overalt. Nå er den funnet i snøen i Arktis. Plastens inntog i økosystemene krever at vi fornyer forskningen på hvordan den påvirker mennesker og miljø.

Det internasjonale havforskingsrådet ICES gir ferske kvoteråd for makrell, nvg-sild, hestmakrell og kolmule.

Både observasjoner og lakselusmodellen indikerer at villfisk i Nordhordland, Sogn og Romsdal har hatt mye lakselus i sommer.

Hummerfisket er offisielt i gang og vi sender direkte fra dypet i hele 13 dager.

Krabbeforskerne ved Havforskningsinstituttet ønsker nye verktøy. I høst ble en videoslede utprøvd for første gang under et krabbetokt.

– I 2018 rømte det mer oppdrettslaks enn i 2017. Derfor er det både litt overraskende men også positivt at andelen rømt oppdrettsfisk i elvene var omtrent på samme nivå disse to årene.

Hvor finnes verdens eldste is? Og hva vil skje hvis Grønlandsisen smelter? Klimaforskerne Anne Britt Sandø og Vidar Lien har svarene.

Den betydelige nordlige forflytningen av de sørlige fiskesamfunnene holder stand. Så mange som 25 nye arter kan komme inn i Barentshavet på grunn av klimaendringene.

Hvordan blir levende organismer påvirket av de varme kildene dypt nede i havet mellom kontinentalplatene? Det skal HI-forsker Tina Kutti til Polhavet for å undersøke.

Polartorsken, den arktiske fetteren til torsken, er ein nøkkelart i det nordlege Barentshavet. Derfor kan det rokka ved heile økosystemet når gyteområda til polartorsken krympar på grunn av minkande isdekke.

I dag lanserer klimapanelet til FN (IPCC) sin spesialrapport om hav og is. HI-forskar Geir Ottersen, ein av hovudforfattarane bak rapporten, er bekymra for utviklinga i Nordområda.

En ny havrapport tar for seg hvordan havet kan gi løsninger – ikke bare bli et offer for virkningene av klimaendringene.

Havområder vest og nord for Svalbard tar opp mer karbondioksid (CO₂) i løpet av året enn de gir fra seg.
– Det er bra for atmosfæren, men ikke for havet, sier havforsker Melissa Chierici.

I ein magnetisk tank kan forskarane flytte himmelretningane. «Hysebabyar» følger nordvest.

Kronikk i Fiskeribladet 18.09.19: – Skal vi ha en bærekraftig bruk av kystressursene våre, må debatt og eventuelle tiltak være basert på harde fakta om fangst, innsats og andre objektive trekk fra turistfisket.

Den tyske isbrytaren «Polarstern» skal hjelpe Havforskingsinstituttet med å leite fisk i Polhavet. I dag startar toktet som skal følge kjølvatnet til Fridtjof Nansen sin «Fram»-ekspedisjon.

Nå skal både forskere, dykkere og lokalbefolkningen samarbeide i et historisk ryddeprosjekt i Raet nasjonalpark.

Havbunnen rundt Svalbard har i mange år vært et sort hull på kartet. Klimaendringene og muligheter for framtidig fiske gjør at dette området nå er prioritert for bunnkartlegging gjennom Mareano-programmet.

For å bli en del av løsningen på utfordringene med klima, mat, energi og miljøvennlig transport, må havnæringene samarbeide. Det var utgangspunktet for konferansen «The Ocean», som ble arrangert for første gang i Bergen 17. september.

I forkant av hummersesongen har lokalbefolkningen lagt inn en solid innsats for å samle data om hummerbestanden. Dette gleder havforskerne.

Trålfiske er den enkeltfaktoren som gir størst belastning på sårbar havbunn i nord, viser en undersøkelse gjort for Nordisk Ministerråd. God kartlegging av havbunnen kan gjøre det lettere å miljømerke fisk.

Til vanlig forsker Didrik Hjertaker Grevskott på tarmbakterier i skjell. Om en liten uke bytter han ut lab med scene, som vår kandidat i Forsker Grand Prix i Bergen. 

Vi er landdyr som ikke forstår havet intuitivt, mener Peter Haugan. Derfor vil han bruke havtiåret til å få befolkningen mer engasjert i havet.

DNA-analysar viser at verdas største tunfisk kryssar havet i utstrekt grad.

Smarte fangstløsninger, vitenskapelige publikasjoner og utdanning av nye forskere er blant det Senter for bærekraftig fangst, CRISP, har lykkes med i løpet av åtte år. 

Nivåene av radioaktiv forurensning i Barentshavet er i dag svært lave. Det vet vi, fordi norske og russiske forskere overvåker miljøtilstanden i området. Årets feltarbeid på Kolahalvøya er nettopp avsluttet. 

– Varmere hav fører til mindre mat for sildelarvene. Dermed vokser de saktere enn normalt, og de har større risiko for å bli spist av andre arter. I neste omgang har det ført til redusert gytebestand for norsk vårgytende sild (NVG-sild), sier havforsker Reidar Toresen.

Havforskerne har den siste måneden testet nye metoder i Ytre Oslofjord for å finne ut hvor fisken vokser opp. Nå skal de undersøke resten av kysten.

De siste årene er det kommet flere produkter av tang og tare, men hva inneholder egentlig disse matvarene? Det skal forskere nå finne ut av.

– Skal vi ta bærekraft på alvor, kan vi ikke fortsette som før, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne. At havmiljøet i Bergen samler kreftene og arrangerer konferansen "The Ocean" 17. september, mener hun kan bidra til å øke folks bevissthet om havets tilstand.