November

Beregninger etter økosystemtoktet i Norskehavet i mai gir en nedgang i bestandsindeksen for norsk vårgytende sild (nvg-sild) på 23 prosent. Dette er samme nedgang som gytetoktet i februar indikerte.

Næringsminister Monica Mæland besøkte Havforskingsinstituttet i Bergen for å levere nyheita. Der fekk ho helse på ein av dei sylinderforma, gule «havforskarane» som skal drive rundt i verdshava.

–  Ei storarta oppleving som har gjeve oss ny glød. Det er heilt fantastisk at vi får ha nokre av verdas beste forskarar til rådvelde tre dagar til ende, seier havforskingsdirektør Sissel Rogne, som var vert då Havforskingsinstituttets faglege råd var samla for første gong. 

Havforskingsinstituttet fekk i dag besøk av Robert-Jan Smits, som er øvste leiar for forsking og innovasjon i EU.

De siste ukene har det vært så mye lakselus på villfisken at det sannsynligvis vil medføre dødelighet for både vill laksesmolt og sjøørret i Hordaland, Sogn og Fjordane og sørlige deler av Møre og Romsdal. Det viser de foreløpige resultatene fra vårens overvåking av lakselus langs kysten.

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler at torskekvoten i Barentshavet ikke blir større enn 712.000 tonn til neste år. Det er en nedgang på 20 prosent i forhold til årets kvote.

– Vi opplever en naturlig nedgang i bestanden, og det må vi ta hensyn til, sier forskningsdirektør Geir Huse ved Havforskningsinstituttet.

Temperaturen i havområda i Arktis stig, og utviklinga går svært fort. Det får konsekvensar for livet i havet – og måten havforskarane bør jobbe på.

I Framstredet har torsken vandra ut fra kontinentalsokkelen for å beite på krill, tanglopper og fisk.

– Vi fant torsk i et område i nordvest av Svalbard som er nesten 3.000 meter djupt. Det er første gang havforskere har dokumentert torsk i et såkalt djuphavsbasseng, sier havforsker Randi Ingvaldsen.

Korleis den europeiske ålen finn vegen frå Sargassohavet til våre kyststrøk og elvemunningar, har vore eit langvarig, vitskapleg mysterium. Ein spesiell tank utpå eit jorde i Austevoll, kan ha gitt svaret.

Norske havforskarar har vore med på å skape ei berekraftig fiskeriforvalting i Sudan. Forskingssjef Erik Olsen skal presentere resultata på FNs havkonferanse i New York – og han er ganske spent.

Norsk kveiteoppdrett er i vekst. At det no går rette vegen, er mykje takk vere pionerforskinga som er gjort på Austevoll Forskingsstasjon over fleire tiår.

– Hos Havforskningsinstituttet fikk vi vite at ei sild aldri svømmer aleine. Derfor er det tre sild på den nye 200-kroneseddelen, sier Trond Eklund i Norges Bank. I dag settes den nye 200-lappen i sirkulasjon.

– Vi finn så godt som null oksygen to centimeter ned i havbotnen. 30 år etter gruvedeponeringa tok slutt, er dette overraskande, seier havforskar Tina Kutti på tokt i Jøssingfjorden.

Våre forskarar har laga eit kart over kor søppel mest sannsynleg skyl opp på strendene i Hordaland. Dette kan bli eit viktig hjelpemiddel for strandryddarane.

Lærdommen fra «Beste praksis»-prosjektet er nå summert opp i retningslinjer som beskriver en god slippemetode.

Det er lav risiko for dødelighet på vill laksesmolt på grunn av lakselus i syv av produksjonsområdene langs kysten, moderat risiko i fem og høy risiko for slik dødelighet i ett område.

Helseovervåking av vill laksefisk viser at gjellepoxvirus er utbredt hos vill kjønnsmoden laks. Videre ble piscine orthoreovirus (PRV), men ikke salmonid alfavirus (SAV), påvist hos utvandrende laksesmolt fra Osterfjordbassenget.

2016-årsklassen av tobis er den største som er observert siden tobistoktet startet i 2005.I tillegg har bestanden relativt mange treåringer. Havforskningsinstituttet råder derfor til at årets tobiskvote kan økes med 70 000 tonn, noe som tilsier en totalkvote på 120 000 tonn.