2018

Med film, tekst og bilder følger vi forskerne i «jakta på fakta» om havbruket. Bestill infopakken gratis fra HI på nett! 

Selv små doser av lusemiddelet teflubenzuron førte til dødelighet og ga effekter på gener hos strandreker. Det viser et forsøk der strandreker fikk tilsatt kun to prosent av en vanlig dose lusemiddel i fôret.  

Med maskevidde på langt under millimeteren håpar forskarane å fange bitar av det verkelege havmonsteret. Plasten i verdshava.

Kva stressar makrellen mest når han blir pressa saman i nota – mangel på oksygen eller trengsla?  

Ved å sende laksen gjennom en foss av ferskvann som en del av behandlingen mot lakselus fjernes flere lus enn dersom fisken kun behandles med enten ferskvannsbad eller varme (thermobehandling). Fossen spyler bokstavelig talt lusene av og kan gjøre avlusingen mer vellykket.

Det er ikke registrert økte nivåer av radioaktiv forurensning ved den russiske atomubåten K-159 som ligger på havbunnen ved utløpet av Murmanskfjorden i Barentshavet.

De kalde farvannene i Arktis er hjem for mange ekstremofile – organismer som trivs under spesielt strenge forhold. Samlingen av ekstremofiler vekket stor interesse da en EU-delegasjon besøkte Marbank, som samler inn og bearbeider lovende biologisk materiale fra disse organismene. 

I år med mye lakselus holder sjøørreten seg mye nærmere hjemmeelven og tilbringer kortere tid i sjøen enn vanlig. Den tar også gjerne en tur tilbake til elven, trolig for å avluse seg. Ulempen er at den dermed bruker tiden på andre ting enn å spise, noe som igjen kan påvirke veksten kraftig.

På sørkysten av Island gyter islandslodda før den dør. Innen det skjer, måler islendingene bestanden med ekkolodd. Vår forsker Kjell Rong Utne er med på kartleggingstoktet.

Null fôrspill i oppdrettsanlegg er målet til HI-forskere. Hvordan? Ved å bruke ekkolodd.

Mange HI-forskarar bidrar under den store nordområdekonferansen Arctic Frontiers. Arrangementet i Tromsø starta søndag 21. januar og varer heile veka.

Fritidsfisker i Troms, Hordaland eller Oslofjorden? Forskerne vil vite hvor du fisker, lover å ikke fortelle det videre.

«Magnarson» og «Trygvason» er dei to første fartøya som er trekte ut i det nye sildelotteriet. Dei har levert til saman tre prøvar. «Trygvason» gjorde to store kast, og blei beden om to prøvar.

Etter diskusjon rundt Havforskningsinstituttet sine indekser fra gytetoktene på norsk vårgytende sild i 2015 og 2016, er alle data nå gjort åpent tilgjengelig.

Parasitten Anisakis pegreffii holder vanligvis til i sørlige og varmere farvann, men nå har forskere funnet den i makrell så langt nord som i Norskehavet. Det åpner nye muligheter for å lære mer om makrellens vandringer.

Sildefisket er i gang, og det er også det nye systemet for bestilling av fangstprøver av sild til Havforskningsinstituttet. Det blir venta i spenning på den første vinnaren i sildelotteriet.  

Vinteren 2017-2018 kan bli den siste med mye sild og kval i fjordene i Troms. Havforsker Aril Slotte sier det er store sjanser for at silda velger å overvintre andre steder til neste år. Da må havforskerne finne ut hvordan de skal fortsette merkeprogrammet for kval.

Havforskingsinstituttet og Norsk regnesentral har fått 15,5 millionar kroner til IKT-prosjektet COGMAR. Eit sentralt mål er å få automatisert tolkinga av bilete frå ekkolodd, trålkamera og andre observasjonsmetodar.

Temperaturauke i sjøen gjer at arktiske botndyr i Barentshavet er på flyttefot nordover. I tillegg vert dei same dyra utsett for press både frå botntråling og som mat for snøkrabbe.

Snurrevad er så effektive at sekken med fisk kan bli uhandterleg stor. I tillegg har det vore vanskeleg å unngå bifangst. Sidan 2013 har fangstforskarane ved HI jobba med å redesigne reiskapen.

I noen vann i Norge kan du fiske ørret som har lyst kjøtt. Hva er det som gjør at noen ørreter er hvite, mens andre er røde?

Kronikk i Bergens Tidende 3. januar: Skal Havforskningsinstituttet ta ut full gevinst etter fusjonen med NIFES, må vi samles i et bygg med rom for vekst, utvikling og effektivitet. Forskningsskipene er bærebjelken i rådgivningen vår, og de må ha kaiplass ved nybygget.

Politikere og presse møtte opp mannsterke da de ble invitert til omvisning på «Kronprins Haakon» tirsdag 2. januar. 

Det nye isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» er et av verdens mest avanserte. I dag vises skipet frem i Bergen.

For å bli stor og sterk må oppdrettslaksen spise riktig. Forskningsdirektør Rune Waagbø forklarer hva som er laksens ja-mat og hva den ikke bør spise så mye av.

Generelt høyt smittepress av lakselus langs deler av kysten, førte i fjor til at laksesmolten som svømte ut fjordene på beitevandring i havet trolig ble negativt påvirket av lus. Spesielt utsatt var smolt på Vestlandet.

Ved å sette fyr på nokre tusendels gram sjøpartiklar, håpar forskarane å finne ut kor mange «munnar» ein fjord kan mette.

Det er fortsatt en stund til gresset blir grønt og bjørken spirer. Men i havet derimot, er våren allerede i full blomst. 

– Havforskningsinstituttet skal både drive forskning og løse forvaltningsoppgaver. Jeg er interessert i å lære mer om hvordan instituttet balanserer disse rollene, sier administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet.

I år kan Havforskingsinstituttet og Norad feira at det er 45 år sidan den første samarbeidsavtalen blei signert. Kunnskapsbasert bistandsarbeid blir eit viktig satsingsområde også framover – og her står forskingsskipet Dr. Fridtjof Nansen heilt sentralt.