Februar

Da Havforsknignsinstituttets samarbeidspartnere i Green-Bay AS lette etter tapte fiskeredskaper, fant de noe de ikke ser hver dag. 

Ny overvåkningsteknologi gjør at HI kan dekke større områder og komme tettere på. Det vil igjen gi forskerne enda mer viktige forskningsdata. 

Det har gått 15 år siden forskere brukte folkeforskning til å kartlegge det spesielle fenomenet. Nå håper de folket stiller opp igjen.

Ved å studere utnyttelsen av genene til laksen kan forskere nå si hvilke næringsstoffer som påvirker den.

Fem helt nye farkoster, hvorav fire er selvgående, blir en viktig del av Havforskningsinstituttets langsiktige toktstrategi. Nå er det klart hvem som skal stå for byggingen.        

Radioaktive stoffer finnes naturlig i havbunnen. Men oljenæringen slipper de også ut i forhøyete konsentrasjoner. Nå vil forskerne kartlegge hvor mye som fantes i havbunnen fra før, for å finne ut om de radioaktive utslippene vi mennesker står for kan spores. 

Anbodet går til firma på Os.

Nybygg for Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet vurderes som pionerprosjekt på Dokken, og kan være med å legge viktige premisser for utbyggingen av havkvartalet i den nye bydelen.

Sjøbunnen i Stavanger er lite forurenset. En kartlegging av tungmetaller og organiske miljøgifter viser gode miljøforhold. Noen få steder er det registrert moderat forurensning av bl.a. arsen og sink.

Gjestekommentar i Fiskeribladet 10. februar: Hvis blå vekst skal bli mer enn et slagord, trenger vi mer presis overvåkning og bedre forståelse av hvordan vår samlede aktivitet påvirker kystøkosystemer.

Den kunnskapen kan brukast til å gjera krillfisket i Sørishavet meir effektivt. 

Omfattende forskning har vist at havet kan gi oss mer mat, energi og råvarer med lavt miljøavtrykk, hvis vi forvalter det riktig. Et nytt, felles løft fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger skal bidra til å gjøre dette mulig.

Ein halv promille av «laksedosen» var dødeleg for krillen.

Forskarane har lenge vore bekymra for tilstanden til norsk kysttorsk. No har dei sett på gamle data med nye auge for å få eit best mogleg grunnlag for rådgivinga framover.

Stanford University har rangert verdens ledende forskere, og nitten HI-forskere er med på listen.

HI stiller hele flåten til disposisjon når fiskerielever fra Sortland videregående skole skal ha utplassering i næringslivet.

Lyttebøyer skal kartlegge hvordan niser lever i Hardangerfjorden.

Havforskningsinstituttet er blant partnerne i UiBs store postdoktor-program på hav, bærekraft og morgendagens marine forskningsledere. Programmet har en ramme på 160 millioner kroner, hvorav EU skyter inn 40 millioner kroner.

Dansing, store klør og gode grynt. Sånn kurtiserer dyrene i havet hverandre.

En liter vann eller et lite glass med bunnsedimenter er nok til å avsløre hundrevis av arter i et økosystem. Nå tester forskere ut om metoden kan brukes til bedre overvåking av dyresamfunnene og miljøet på havbunnen.

– Tre sterke årsklassar pluss teikn til endå eit godt år gjer at vi kan tilrå ei historisk høg førebels kvote, seier havforskar Espen Johnsen.

Kobber fra oppdrettsnæringen forurenser havbunnen under og rundt anlegget. Det er fortsatt manglende kunnskap om hvordan det marine miljøet påvirkes.

Insekter, blåskjell, børstemark og tare er noen av kandidatene når oppdrettsnæringen og havforskerne leter etter nye, bærekraftige fôrråvarer.

Det trengs mer kunnskap om hva som skjer både inne i og utenfor oppdrettsmerdene. Det har Havforskningsinstituttet tatt konsekvensen av ved å målrette de nye havbruksprogrammene sine enda mer enn før.

Forskere har samlet data fra mer enn 7000 prøver av laks, makrell og sild for å finne ut i hvilken grad disse fete fiskeslagene bidrar med næringsstoffer og miljøgifter i kostholdet vårt.

Statsvitar Alf Håkon Hoel har forska på forvalting av marine ressursar i ein mannsalder. No rykkjer han inn i ei ny stilling ved HI under oppstarten av FNs havforskingstiår.

På bakgrunn av telefonintervju har ein biologistudent berekna at 12 prosent av dei registrerte turistfiskebedriftene ikkje var reelle og at 22 prosent hadde urapportert fangst.

Kronikk i Fiskeribladet 29. januar: Året som gikk skulle vært et «superår for havet», med en rekke globale toppmøter og nye visjoner for havene. Slik gikk det ikke. Coronapandemien har medført avlysninger, utsettelser og virtuelle møter ved kjøkkenbordet i stedet for forhandlingsbordet. Hvordan er utsiktene for 2021?

HI-forskere deltar på den store nordområdekonferansen Arctic Frontiers. Arrangementet i Tromsø har i år temaet «Building bridges».

I en stor gjennomgang fant forskerne sannsynlig sammenheng i 3 av 79 tilfeller.