Nyheter

Innlegg i DN 28. oktober: Havforskningsinstituttet og andre forskningsmiljø i Norge har vist at i områder med mye oppdrett er det generelt mer lus på villfisk enn i områder uten oppdrett.

For første gang har forskerne brukt HI sin lakselus-modell til å se inn i framtida for oppdrettsnæringen. Resultatet viser at vind og strøm er helt avgjørende for hva som skjer med mengde lus på villfisk når produksjonen øker.

I 1972 ble det forbudt med reketrål i Tana- og Porsangerfjorden. Dersom fjordene skal åpnes for bunntråling igjen, anbefaler HI at kun ytre del av Porsangerfjorden åpnes og at Tanafjorden forblir stengt.

Da forskerne skulle se hvor på fiskekroppen lakselusene likte seg best, fikk de seg en overraskelse. Nesten alle hannlusene hadde falt av.

Publisert i Forskersonen 16.10: Tegninger fra tiden før oppdagelsen av DNA er hjelper oss fortsatt å forstå hvordan livet i havet takler dagens miljøpåvirkninger.

Forskarane har i år festa satellittmerke i totalt fem "formel-1-fiskar" på rundt 250 kilo.

Analyser av sediment fra havbunnen utenfor Norge viser at den naturlige mengden hydrokarboner fra tiden før den industrielle revolusjon er annerledes enn tidligere antatt. Resultatet kan føre til endring i grenseverdiene som avgjør om det er menneskeskapt forurensing på havbunnen.

Laks eksponert i varmt vann på 34 °C i 30 sekunder fikk få tydelige akutte vevskader. De fikk imidlertid en kraftig panikkreaksjon og skader på finnene. Varmt vann benyttes i avlusing av laks, og kan være smertefullt for fisken.

Forskere ved NORCE, Havforskningsinstituttet og NILU har funnet mikroplast i filet og lever hos oppdrettslaks, villaks og fjellørret. Nye metoder gjør det mulig for forskerne å måle mikroplast i vev fra fisk.

Stabilt god status for skjel produsert for den norske marknaden, viser rapporten frå den årlege overvakinga.

Den årlige undersøkingen av uønskede stoffer i fiskefôr viser ikke overskridelser av grenseverdier for organiske eller uorganiske miljøgifter. 

Har du alltid drømt om å bli forsker? Nå kan du bli med på laget av Havforskningsinstituttets folkeforskere.

Med godt lag, fagleg innhald, flotte helsingar og Havforskingsburgar har HI feira 120 år. Vi kronar jubileet med ei gåve til både forsking og befolkning: Dugnad for havet

Innlegg i BA 15.oktober: Norsk sjømatnæring er i kraftig vekst. Det gir arbeid og aktivitet langs hele kysten. En nøkkelfaktor bak suksessen har vært den åpne, tillitsbaserte dialogen mellom næringen, myndighetene og forskningsmiljøene.

Loddebestanden ligg godt under grensa for at det internasjonale havforskingsrådet ICES kan tilrå ei kvote.

Ute i havet møter laksen mer strøm og kraftigere bølger, men også bedre vannkvalitet, stabile temperaturer og bedre oksygen- og saltinnhold i vannet.

På årets skreitokt fant forskerne rekordstor tetthet av skrei på Henningsværstrømmen og ved Røst. Vanligvis vil disse grunne områdene være for kalde til gyting. Forskerne tror høyere temperatur gjorde det mulig.

Denne uken feirer HI 120 år med havforskning. Norges Fiskeristyrelse ble opprettet i Bergen den 15. oktober 1900, og dette regnes som Havforskningsinstituttets bursdag. 

God rekruttering tre år på rad gjer at havforskarane kan anbefale ei fangstkvote som er 52 prosent høgare enn i fjor.

Slik kan du lage den!

«Årringar» frå øyresteinar fortel om korleis torsken har blitt påverka gjennom eit hundreår av fiskeri, beiteforhold og klimaendringar.

Set av 13 millionar kroner til oppstart av forprosjekt for nytt bygg for Fiskeridirektoratet og Havforskingsinstituttet i Bergen. 

For sekstande år på rad har havforskarar sjekka kvikksølv-nivå i brosme og krabbe frå området rundt ubåtvraket ved Fedje. 

På årets økosystemtokt i Barentshavet så forskerne mye knølhval i sør. Det totale antallet hvalobservasjoner ser ut til å være på linje med tidligere år.

Øresteinen er fiskens svarte boks. På et lager i Bergen oppbevares flere millioner øresteiner fra 1906 og frem til i dag.

Den ganske lille reiskapen skal samle inn dei aller minste fiskane.

– Dei foreløpige resultata frå norsk side tyder på at desse artane har hatt gode kår i Barentshavet det siste året, seier toktleiar Georg Skaret.

Etter tips frå lokale, har havforskarar undersøkt eit område i Bømlafjorden på jakt etter korallar. Overraskinga var stor då det viste seg det var eit korallrev på heile to kilometer nede i djupet.

1.oktober betyr Hummerteina Live - i år en treteine med større kalver, ny plassering og eksperimentell agn.  

Det internasjonale havforskningsrådet ICES gir ferske kvoteråd for makrell, nvg-sild, hestmakrell og kolmule. Rådet for makrell går ned med 8 prosent, mens rådet for sild går opp med 24 prosent.